Er det vanskelig å få jobb med bachelor i statsvitenskap?

[AnonymBruker]

Må man ha master for å få relevante jobber?

Anonymkode: 23fee...ee7

[AnonymBruker]

Er veldig vanskelig med bachelor med mindre du velger lure breddefag(juss,  økonomi,  samfunnsplanlegging) 

Anonymkode: c8144...b06

[AnonymBruker]

Ja. Jeg går master nå, har en bachelor i statsvitenskap og kjenner i alle fall ingen som fikk relevant jobb etter kun bachelor.

Anonymkode: 51e0a...af5

[AnonymBruker]

Ja! Personlig erfaring.

Anonymkode: d7a64...c27

[AnonymBruker]

Takk for svar  

Anonymkode: 23fee...ee7

[AnonymBruker]

Ja, og det er også vanskelig MED master

Anonymkode: 4d8ff...7e0

[AnonymBruker]

Ja, selv med vansker er det veldig vanskelig. De jeg kjenner med master i statsvitenskap har også masse erfaring fra relevante sommerjobber, fra utenlandsopphold med jobb i ambassader osv, men får fremdeles ikke relevant jobb.

 

Anonymkode: ab538...657

[AnonymBruker]

Hele det feltet er vel ekstremt vanskelig å få jobb i, det utdannes mange flere enn markedet trenger. Jeg tror det er helt sjanseløst med bare en bachelor. 

Anonymkode: 7e4f3...561

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, selv med vansker er det veldig vanskelig. De jeg kjenner med master i statsvitenskap har også masse erfaring fra relevante sommerjobber, fra utenlandsopphold med jobb i ambassader osv, men får fremdeles ikke relevant jobb.

 

Anonymkode: ab538...657

Dette er en påstand jeg kun ser på nett, og "veldig vanskelig" er i hvert fall en overdrivelse. Det er selvsagt en stor fordel å ha relevant jobberfaring, men det er gjerne nok med en eller annen stilling som vitenskapelig assistent/seminarleder/valgmedarbeider/studenttillitsvalg etc. Hvis man har gode karakterer (det bør ikke være vanskelig å få B i snitt med gode studievaner) er dette jobber som er lette å få, og det samme gjelder for UDs praktikantordning hvis du ikke er kresen på landene. I tillegg har man ofte en internship-ordning som en del av studieplanen. Mange på mitt studie har allerede sikret seg relevant jobb før innlevering av master, og de fleste i kullet før meg fikk relevant jobb ganske raskt etter innlevering - jeg tror den lengste måtte vente i 5 måneder. 

Nå vet ikke jeg hvor lenge de du kjenner har gått uten jobb, men jeg forstår ikke helt hvordan folk med masse relevant erfaring og forhåpentligvis gode karakterer tilsynelatende søker i årevis. 

Anonymkode: 51e0a...af5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dette er en påstand jeg kun ser på nett, og "veldig vanskelig" er i hvert fall en overdrivelse. Det er selvsagt en stor fordel å ha relevant jobberfaring, men det er gjerne nok med en eller annen stilling som vitenskapelig assistent/seminarleder/valgmedarbeider/studenttillitsvalg etc. Hvis man har gode karakterer (det bør ikke være vanskelig å få B i snitt med gode studievaner) er dette jobber som er lette å få, og det samme gjelder for UDs praktikantordning hvis du ikke er kresen på landene. I tillegg har man ofte en internship-ordning som en del av studieplanen. Mange på mitt studie har allerede sikret seg relevant jobb før innlevering av master, og de fleste i kullet før meg fikk relevant jobb ganske raskt etter innlevering - jeg tror den lengste måtte vente i 5 måneder. 

Nå vet ikke jeg hvor lenge de du kjenner har gått uten jobb, men jeg forstår ikke helt hvordan folk med masse relevant erfaring og forhåpentligvis gode karakterer tilsynelatende søker i årevis. 

Anonymkode: 51e0a...af5

Jeg kan jo kun svare ut ifra de jeg kjenner med utdanningen, hvor det er snakk om tre stykker med relativt gode karakterer (to B-snitt og ett C), hvorav to fremdeles jobber i butikkjobbene de hadde gjennom studiet, og én jobber i et forsikringsselskap som kunderådgiver. Det er et par år siden hun ene gikk ut, de andre var ferdige i fjor. Så vidt jeg har skjønt er det flere i kullet deres som er i samme situasjon, hvor problemet rett og slett er at det er for mange om beinet på de stillingene som er mest relevante. Den siste jobben hun ene søkte på hadde nærmere 800 søkere (da innad et departement).

Det er selvsagt betryggende å høre at dette ikke gjelder alle, og at du har motsatt erfaring med deg og de du kjenner. Det handler kanskje litt om flaks også og å være på riktig sted til riktig tid. 

Anonymkode: ab538...657

[AnonymBruker]

Svaret på dette er ganske nyansert. Så dette er ikke enten eller. Bachelor gir som regel dårlige odds for å få ønsket jobb iallfall. Det blir omtrent som bachelor i historie / filosofi / sosialantropologi++. I stor grad "useless" i seg selv.

De som ender opp med å få jobb, får det aller mest sannsynlig på grunn av ytterliggere "add ons" for å bruke et engelsk uttrykk. Altså mer verdifull tilleggskompetanse som ikke har noe med selve bachelorgraden å gjøre. F eks, om de kan Excel regneark på en skikkelig måte. Det kan telle en god del som et ekstra pluss faktisk, mens selve bachelor er bare den formelle kvalifikasjonen, men det er altså den digitale (Excel regneark) kompetansen som ga deg jobber.

Så det er noe av problemet med undersøkelser, når de skal undersøke ledighet. De tar ikke helt hensynet til disse tingene, så en må lære seg å analysere bak tallene som blir presentert også. 

Det eneste jeg har sett tidligere som det har blitt gjort forsøk på å få frem nyanser, var å se på karaktersnittet, og det var tydelig at de med A i snitt hadde lavere arb.ledighet enn de med B i snitt, og spesielt de med C i snitt hadde betydelig høyere arb.ledighet. Noe som indikerer at C i snitt er nok en gang ganske "useless" innenfor områdene humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Iallfall utifra norsk målestokk og utifra måten veldig mange setter sammen fag de skal ta på bachelor- og mastergrad nivå. 

Men så er det også viktig å se på fagsammensettingen, og det er ingen tvil i at det spiller også en stor rolle. Alle bachelor og mastergrader er ikke like i Norge og de inneholder ulike fag, men de har noe til felles - dessverre - og det er at man kan stort sett (det jeg kaller for) "fluffe" seg gjennom ved å velge myke lesefag stort sett. Så da kan du være uteksaminert med enten B eller A i snitt, men med minimal snøring på numerisk / kvantitativ og digital kompetanse. Man lærer litt mer på master nivå ved å skrive masteroppgaven, men likevel er det skikkelig "fluffy" som jeg kaller det, i forhold til andre land. 

Mens på bachelor nivå er det faktisk mulig å fullføre bachelor og samtidig ikke ha peilin på mer enn hvordan å skrive i Word og lage Power Point. Så dårlig er nivået på bachelor nivå spesielt. 

Dette kan sammenlignes med et vitnemål fra videregående der man har valgt bare historie / filosofi og andre lesefag innenfor samfunnsvitenskapen som valgfag, slik at man har nesten 6-ere på alt, bortsett fra den grunnleggende matematikken, der man har en 2-er eller en 3-er i 1P + 2P og det samme i naturfag. Sånn kan man faktisk holde på med, på bachelor nivå også og i stor grad også på masternivå. Og det er altfor dårlig at det er mulig å holde på sånn. 

Om en kandidat holder på med bachelor i statsvitenskap, så er det ingen tvil i at det er mer nyttig å velge noen valgfag på bachelornivå som er MYE mer "hardcore", slik som samfunnsøkonomi og lignende. Men igjen, så får man det dilemmaet - om man ikke greier å få enten B eller A i Hardcore Economics, så ødelegger det karaktersnittet, så da har man det dilemmaet igjen. 

Men man kan si det sånn: Den som greier å velge maksimum antall Hardcore tall- eller digitalfag på bachelor nivå (valgfag), samtidig som du greier å score minst B eller helst A, ja, da har du absolutt god sjanse for å få jobb, men igjen - sjansene dine blir enda bedre om du fortsetter på mastergrad. 

I motsatt ende, har du som sagt de som "fluffer" seg gjennom, og scorer enten B eller A. Disse greier seg også sånn noenlunde greit, men de må kjøre hele veien opp til mastergrad. 

Så har du flere kategorier. De som velger Hardcore tall- eller digitalfag, men greier IKKE å score minst B eller A, og holder seg dermed rundt C. Disse er midt på treet.

Så har du den dårligste kategorien. De som "fluffet" seg gjennom og scorte ikke høyere enn C eller noe rundt der. Ingen Hardcore tall- eller digitalfag å vise til. Disse vil slite aller, aller mest. Garantert arbeidsledighet - så godt som. 

Dette er nyanser som undersøkelser ikke tar for seg i så detaljert grad. Som du ser, så kan du ha faktisk minst 4 = FIRE forskjellige kategorier "statsvitenskap". 

For å oppsummere de fire kategoriene

1) Pro-Hardcore valgfag. Du velger tall- og digitale fag som valgfag på bachelor nivå. Scorer enten B eller A. Da er du i "toppkategorien". Problemet her er selvfølgelig at veldig mange humanistiske- og samfunnsvitenskap studenter i Norge, ikke engang har tatt fag utover matematikk 1P + 2P og selv der hadde de problemer med karakteren, så det er veldig få studenter som reelt sett kan gå denne "veien". Men de som kan dette er heldige. 

2) Pro-Fluff valgfag. Det er her du finner mange studenter innenfor HF- og SV-fag. Hvis man bare velger altså fag basert på at man vil score enten B eller A, samtidig som man driter hardt i om de er nyttige eller ikke. Det "viktigste" her er å ha "skinnende og svært høyt karaktersnitt". At fagene er "useless" blir på en måte mer sekundært, fordi høyt karaktersnitt blir belønnet likevel sånn at du kan gå videre på mastergrad - og det samme gjelder i neste omgang Ph.D. for de som velger den veien. Spesielt A i snitt har en verdi i seg selv, selv om den er full av Fluffy fag. 

3) Pro-Hardcore valgfag. Akkurat som første kategori, men her scorer man C i snitt og IKKE B eller A. Da kan man noe nyttig, uten tvil, men baksiden er at man får begrenset mulighetene sine fremover med tanke på mastergrad muligheter og andre lignende ting. Her kan man muligens få relevant jobb, men isåfall på det laveste "entry level" det går an å få, så sitter man "fast" på det nivået.

4) Så har du den siste og dårligste kategorien. Pro-Fluff valgfag. Akkurat som den andre kategorien, men her greier man ikke å score mer enn ca C. Denne garanterer arbeidsledighet og videre mastergrad muligheter er sterkt begrenset, med noen få unntak selvsagt. 

Nå har man foretatt en undersøkelse som tar for seg bachelor og mastergrad ledighet, men man må ta den litt med en klype salt, fordi den forteller nettopp ingenting om de FIRE kategoriene jeg nå nettopp har skrevet om. 

https://khrono.no/okt-ledighet-blant-nyutdannede---opp-mot-20-prosent-i-enkelte-fag/574747

Det vi ser er at det nå for tiden er høy arb.ledighet, selv på mastergrad nivå innenfor HF- og SV-fag, men også innen realfagene som naturvitenskap- og realfag. 

Samfunnsvitenskap (SV-fag) har rundt 30% arb.ledighet eller undersysselsetting sammenlagt. I tillegg har man de som jobber deltid. Dette altså på bachelor nivå.

Mens humanistiske fag (HF-fag) er oppe i 36% arb.ledighet eller undersysselsetting på bachelor nivå.

Øk-Adm fag er nesten oppe i nesten 26% på bachelor nivå når det gjelder enten arb.ledighet eller undersysselsetting. 

Naturvitenskapelige- og realfag er på 22,2% når det gjelder arb.ledighet eller undersysselsetting på bachelor nivå.

Men denne ledigheten og undersysselsettingen og deltid er ikke jevnt fordelt, så man må lese det litt med en klype salt. 

Samfunnsvitenskap omfatter veldig mange fagretninger og statsvitenskap er bare en av de. Men så er samfunnsøkonomi også en av de, og her har ledigheten som regel vært veldig lav, og statsvitenskap har også holdt et OK nivå før korona iallfall, men det er klart det har vært stadig flere utfordringer ettersom man får flere fanatiske studenter som går for kun A i snitt, at man risikerer etterhvert å havne i en slik situasjon der B i snitt er til og med bare verdiløst. Vi er allerede på det nivået der man "ler" av C i snitt på dette fagområdet og jeg har merket at flere kaller til og med karakter B for bare "OK og "greit". 

Men hvis man begynner på sosialantropologi / sosiologi / utviklingsstudier og skal "fluffe" seg gjennom dette med C i snitt, så er sjansen for ledighet så godt som garantert. Dette er retninger som har gjort tallene for samfunnsvitenskap dårligere i sin helhet og det samme gjelder karaktersnitt på C.

Du kan sammenligne sosialantropologi og utviklingsstudier med markedsføring og HR / Organisasjonspsykologi o.l. Disse er ikke de som har lavest ledighet eller som gir høyest kompetanse innenfor Øk-Adm fag. Mens samfunnsøkonomi kan du sammenligne mer med Data Science / Business Analytics, som det nesten ikke finnes ledighet innenfor nå for tiden. 

Den "røde tråden" er selvsagt - Fluffy fag, enten de er HF / SV / Øk-Adm, gjør at de ødelegger de totale tallene for hvert fagområde samlet sett, så ledigheten er ikke jevnt fordelt. 

Man kan konkludere med at det ikke er noe som heter "bachelor i statsvitenskap". Det sier ingenting egentlig. For det vil være helt avhengig av hvilken av de FIRE kategoriene du havner i, som jeg har redegjort for, men mange har en tendens til å havne i "Fluffy" kategorien, nettopp fordi de har lav kunnskap fra VGS når det gjelder matematikk og generelt sett, lignende fag. Her kan også tilleggs "add on" kompetanse være avgjørende i tillegg til valgfag eller høyt karaktersnitt. For eksempel Excel regneark og lignende som jeg nevnte tidligere i innlegget. Med andre ord, må du krydre bacheloren din med en del ting og tang. 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 50598...2a2