Jeg og kjæresten hadde en krangel og nå har han vært borte i 5 timer. Bør jeg være bekymret?

[AnonymBruker]

Vi hadde en teit krangel og jeg var vel for "på" nå han egentlig trengte space, men jeg blir utrolig stressa når han "shutter" totalt ned uten å gi meg en heads up eller kommunisere til meg hva som foregår.

Nå har han vært borte i 5 timer, og han har heller ikke med mobilen. Bør jeg være bekymret?

Anonymkode: 46630...a30

[Leonora99]

Nei, han er sikkert bare en typisk sutreunge som er vandt til å få viljen sin

[AnonymBruker]

Katta har nettopp vært borte i rundt 48 timer her..

Folk og dyr kommer og de går.. Alt i orden tenker jeg. 

Anonymkode: de5bd...39a

[sicario]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi hadde en teit krangel og jeg var vel for "på" nå han egentlig trengte space, men jeg blir utrolig stressa når han "shutter" totalt ned uten å gi meg en heads up eller kommunisere til meg hva som foregår.

Nå har han vært borte i 5 timer, og han har heller ikke med mobilen. Bør jeg være bekymret?

Anonymkode: 46630...a30

Nei det tror jeg ikke du trenger.

er selv en som kan få en liten «shut down» i slike situasjoner (ikke bra, jeg vet).

det man gjerne trenger da Er en liten time out. Få litt avstand til hele situasjonen før man selv roer seg ned og tenker rasjonelt.

du har nok ingen ting å være redd for.

[ryzorwarlock]

Han er sikkert hos en kompis.

Slapp av å heller å gi han litt tid

[AnonymBruker]

Tusen takk, dere. Har ligget i sofan med dyna under øynene og stress-bingwatcha hele Netflix snart. Skal prøve å ikke bekymre meg.

Er det noen her inne som har erfaring med å være i et forhold hvor den ene er en type person som trenger nærhet og den andre er en typisk person som trenger space? Noen magic trick for å få akkurat den ulikheten til fungere?

sicario skrev (4 minutter siden):

Nei det tror jeg ikke du trenger.

er selv en som kan få en liten «shut down» i slike situasjoner (ikke bra, jeg vet).

det man gjerne trenger da Er en liten time out. Få litt avstand til hele situasjonen før man selv roer seg ned og tenker rasjonelt.

du har nok ingen ting å være redd for.

Takk for åpenheten. Kan jeg spørre hvordan du tenker, og om det er mulig for deg rent hypotetisk å inngå en form for kompromiss dersom du har en partner som har behov for å vite hvor hun har deg? Det trenger ikke å være mye, bare en liten heads-up at nå har du en dårlig dag/er trøtt/sliten og trenger en stund for deg selv? 

Er det vanskelig, eller overkommelig?

TS

Anonymkode: 46630...a30

[sicario]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tusen takk, dere. Har ligget i sofan med dyna under øynene og stress-bingwatcha hele Netflix snart. Skal prøve å ikke bekymre meg.

Er det noen her inne som har erfaring med å være i et forhold hvor den ene er en type person som trenger nærhet og den andre er en typisk person som trenger space? Noen magic trick for å få akkurat den ulikheten til fungere?

Takk for åpenheten. Kan jeg spørre hvordan du tenker, og om det er mulig for deg rent hypotetisk å inngå en form for kompromiss dersom du har en partner som har behov for å vite hvor hun har deg? Det trenger ikke å være mye, bare en liten heads-up at nå har du en dårlig dag/er trøtt/sliten og trenger en stund for deg selv? 

Er det vanskelig, eller overkommelig?

TS

Anonymkode: 46630...a30

Det er absolutt overkommelig. Men det er ikke et tema du burde ta opp i en opphetet situasjon.

ta det i morgen, eller i kveld om stemningen er bedre. Bare vær ærlig. Si at «det er helt greit å bli sint/frustrert. Jeg skjønner at du trenger litt space og tid til deg selv. Men jeg vil at du viser og forteller meg hvor jeg har deg. Det er veldig viktig for meg. Det er lettere for meg å tåle at du får en shut down om jeg er trygg på hvor jeg har deg».

feks ☺️

Endret 1. mai 2021 av sicario

[AnonymBruker]

sicario skrev (7 minutter siden):

Det er absolutt overkommelig. Men det er ikke et tema du burde ta opp i en opphetet situasjon.

ta det i morgen, eller i kveld om stemningen er bedre. Bare vær ærlig. Si at «det er helt greit å bli sint/frustrert. Jeg skjønner at du trenger litt space og tid til deg selv. Men jeg vil at du viser og forteller meg hvor jeg har deg. Det er veldig viktig for meg. Det er lettere for meg å tåle at du får en shut down om jeg er trygg på hvor jeg har deg».

feks ☺️

Å, du er snill!

Skulle virkelig ønske jeg var mye flinkere til å forholde meg rolig i situasjoner han shutter ned, men det er som om alarmberedskapen min bare flyr avgårde når den først er blitt utløst håper han ikke blir lei av meg på grunn av dette.

Med det sagt, hvor lang tid ville du trengt på å øve inn den vanen å si ifra når du er sliten/trenger space? For han er en sånn som tenker inni hodet sitt, mens jeg tenker høyt, og jeg merker kanskje det er vanskelig for han å plutselig vende om når han har vært slik hele livet. Han har også sagt at han bare vil ha mest mulig space i disse situasjonene, mens jeg helt ærlig, bare trenger en klem

TS

Anonymkode: 46630...a30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Tusen takk, dere. Har ligget i sofan med dyna under øynene og stress-bingwatcha hele Netflix snart. Skal prøve å ikke bekymre meg.

Er det noen her inne som har erfaring med å være i et forhold hvor den ene er en type person som trenger nærhet og den andre er en typisk person som trenger space? Noen magic trick for å få akkurat den ulikheten til fungere?

TS

Anonymkode: 46630...a30

Kjenner til det fra eget forhold. Han vil være i fred, og fysisk snur ryggen til og går. Mens jeg vil vi skal være tett på til vi finner ut av det. Og følger dermed etter fordi vi "må" finne ut av det før vi går hvert til vårt. Ingen av måtene er feil, men det er feil for den andre. 

Det viktigste du kan gjøre er å la ham være når han først går, eller etter hvert ber om å få være alene. Å pushe i slike tilfeller har i alle fall jeg erfart at gjør ham bare mer oppsetsig på å være for seg selv. Når jeg har klart det, så har han også etterhvert klart å komme tilbake for å "ordne opp". Og til og med være i forkant og si "nå synes jeg dette ble vanskelig, og jeg vet ikke hva jeg skal si, nå vil jeg gå litt for meg selv og tenke" så tar han ti minutter og vi får begge tenkt oss om. 

Jeg er utrolig redd for å bli forlatt og kan helt sikkert bli ganske intens. Men det virker jo mot sin hensikt. 

Anonymkode: 1aa84...2cc

[AnonymBruker]

5 timer? Rekorden min er 6 dager...stress ned kjære du:)

Anonymkode: 1649a...27c

[AnonymBruker]

 

 

 

Ser kjent ut? Et forhold hvor den ene er livredd for å bli forlatt, og en som trekker seg unna og unngår nærhet og ekte intimitet, vil alltid Være bygget på traume og angst. 

Anonymkode: 67312...171

[AnonymBruker]

Tipper han prøvde flere ganger å si fra at nå trenger jeg fred og du ignorerte han. Da er det bare en ting å gjøre, komme seg vekk fra situasjonen.

Anonymkode: 9673c...ea8

[EmilieH]

Jeg er sånn og blir jeg mast på når jeg er "ute" bruker jeg bare enda lenger tid på å komme tilbake. La han bruke tiden han trenger, eller så kan det hende du gjør situasjonen enda verre for han. 

Endret 1. mai 2021 av EmilieH

[Gjest byråkrati]

44 minutter siden, AnonymBruker said:

Tusen takk, dere. Har ligget i sofan med dyna under øynene og stress-bingwatcha hele Netflix snart. Skal prøve å ikke bekymre meg.

Er det noen her inne som har erfaring med å være i et forhold hvor den ene er en type person som trenger nærhet og den andre er en typisk person som trenger space? Noen magic trick for å få akkurat den ulikheten til fungere?

Takk for åpenheten. Kan jeg spørre hvordan du tenker, og om det er mulig for deg rent hypotetisk å inngå en form for kompromiss dersom du har en partner som har behov for å vite hvor hun har deg? Det trenger ikke å være mye, bare en liten heads-up at nå har du en dårlig dag/er trøtt/sliten og trenger en stund for deg selv? 

Er det vanskelig, eller overkommelig?

TS

Anonymkode: 46630...a30

Du mener forhold der den ene forsøker å støtte kjæresten, mens den andre er en egoistisk dritt som syntes det er innafor å oppføre seg som om han er 8 år og stikke av uten å bruke ord?

Har ikke særlig gode råd der, nei

[AnonymBruker]

Min mann er sånn som din. Mitt beste råd er å gi han space. Når han trekker seg unna, la han. Han kommer nok ikke til å forandre seg sånn uten videre, men kan forandre seg over tid. Når dere begge er rolige, og har lagt det bak dere, kan du prøve å ta det opp med han, si hvordan det får deg til å føle osv. Han føler sikkert også noe når du ikke gir deg, stress el.l. 

Om du blir mer trygg på han og forholdet, vil du ikke reagere så kraftig når han trekker seg unna. Om han blir mer trygg på deg og forholdet, vil han heller ikke reagere like sterkt, trekke seg like mye unna.

 

Anonymkode: 6a24e...e01

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært så barnslig at jeg hadde gått ut før han kom hjem. Så kan han lure på hva du har bedrevet tiden med istedenfor😙

Anonymkode: 31731...600

[AnonymBruker]

Leonora99 skrev (58 minutter siden):

Nei, han er sikkert bare en typisk sutreunge som er vandt til å få viljen sin

Sutreunge fordi han ønsker space og egentid?? Er heller TS som er mer som en klegg på en person som trenger litt fred for seg selv. 

Anonymkode: f0582...84b

[AnonymBruker]

Jeg orker ikke folk som typen din, jeg trenger selv litt space og rom når ting går en kule varmt, men da sier jeg til mannen min "jeg blir så oppbrakt og gira over dette, jeg må bare ta meg en gåtur/kjøretur/henge med venninne/whatever, men vi snakker om det når jeg kommer tilbake om ca xx ok?". Jeg får space og tid, men mannen min VET at jeg er borte, hvorfor, og når ca jeg kommer tilbake. I motsetning til typen din ts så går ikke mitt "trenger tid og space" ut på å gjøre den andre engstelig og usikker, her har vi gangen i det og er trygge på det. Bare èn gang stormet mannen min ut etter en krangel og ble vekke hele dagen, jeg forklarte ham at det går ikke og det er ikke aktuelt å holde på sånn med meg. Siden har ikke det skjedd. Jeg orker ikke barnslig smelling med dører og furting ute i timesvis eller dagevis, det er bare å glemme. Da hadde jeg ansett det som slutt. 

Anonymkode: 67312...171

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Tusen takk, dere. Har ligget i sofan med dyna under øynene og stress-bingwatcha hele Netflix snart. Skal prøve å ikke bekymre meg.

Er det noen her inne som har erfaring med å være i et forhold hvor den ene er en type person som trenger nærhet og den andre er en typisk person som trenger space? Noen magic trick for å få akkurat den ulikheten til fungere?

Takk for åpenheten. Kan jeg spørre hvordan du tenker, og om det er mulig for deg rent hypotetisk å inngå en form for kompromiss dersom du har en partner som har behov for å vite hvor hun har deg? Det trenger ikke å være mye, bare en liten heads-up at nå har du en dårlig dag/er trøtt/sliten og trenger en stund for deg selv? 

Er det vanskelig, eller overkommelig?

TS

Anonymkode: 46630...a30

ERFARING ja. Jeg er typen menneske som trenger en god del space og alenetid for å lade batterier. 24/7 med samboer og jeg blir gal. Får masse rare tanker, stresser, sliter, blir sliten. Trenger fullstendig alenetid en god del timer for å lade mine batterier. 

Samboere min slet før pga jeg ikke kommuniserte riktig med han. Du må konkret si rett ut at du blir usikker når han blir "fjern" og trekker seg unna. At du bare trenger en bekreftelse, noen ord på at nå er tiden inne for litt alenetid for han slik at du vet at nå skal du la han være et par timer. 

Kommunikasjon er nøkkelen. Ærlighet. Si rett ut hva du enker og føler og at du blir usikker og det er fint om han bare sier noe så du vet hva skjer. 

Jeg har bodd med samboer 4 år nå. Og vært sammen i 7 år. Han vet når jeg trenger space siden han har lært kroppspråket mitt, og jeg blir litt "kald" når jeg trenger tid for meg selv så da trekker han seg unna og holder på med sitt eller annet. 

Anonymkode: f0582...84b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg orker ikke folk som typen din, jeg trenger selv litt space og rom når ting går en kule varmt, men da sier jeg til mannen min "jeg blir så oppbrakt og gira over dette, jeg må bare ta meg en gåtur/kjøretur/henge med venninne/whatever, men vi snakker om det når jeg kommer tilbake om ca xx ok?". Jeg får space og tid, men mannen min VET at jeg er borte, hvorfor, og når ca jeg kommer tilbake. I motsetning til typen din ts så går ikke mitt "trenger tid og space" ut på å gjøre den andre engstelig og usikker, her har vi gangen i det og er trygge på det. Bare èn gang stormet mannen min ut etter en krangel og ble vekke hele dagen, jeg forklarte ham at det går ikke og det er ikke aktuelt å holde på sånn med meg. Siden har ikke det skjedd. Jeg orker ikke barnslig smelling med dører og furting ute i timesvis eller dagevis, det er bare å glemme. Da hadde jeg ansett det som slutt. 

Anonymkode: 67312...171

Problemet er at TS laget krangel nå mannen trengte tid for seg selv, så klart han dro ut av huset før han ble gal. 

Anonymkode: f0582...84b