Hvordan skille mellom ekte følelser og dårlig samvittighet/ medlidenhet?

[AnonymBruker]

Hei! 

Som overskriften sier, hvordan vet man forskjellen? 

Jeg har vært gift i mange år, men jeg tror ikke jeg elsker partner. Det hører med at jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse, samt kompleks ptsd. 

Jeg ønsker meg ut av forholdet, har følt det så lenge, men så plutselig "angrer" jeg og gjør ingenting med det. Jeg aner ikke om det er samvittighet eller avhengighet eller ekte følelser. Man kan jo lett tenke at man er så glad i personen og derfor bare reagerer på er " dårlig forhold man ønsker bedring i".  

Partner er en person som har fryktelig sterke meninger og svingende humør ( og ja, en diagnose) og jeg sliter med å ta plass osv. 

Mest av alt ønsker jeg å styre mitt eget liv. Men så kommer tankene: Hvordan klarer jeg se personen uten at den er min.. hvordan klarer jeg meg praktisk( jeg har ikke lappen, men hen har) .. tenk så mye jeg vil savne hen. Eller vil jeg det? 

Jeg er veldig ofte irritert på hen, inni meg. Viser det ikke. Tidvis er alt hen gjør bare irriterende, jeg liker hens meninger veldig dårlig. Jeg er ganske fortvilet. Vi har ingen barn. 

Noen råd for å finne ut av dette?? 

Ja jeg har psykolog som jeg skal spørre neste gang, men lurte på om noen av dere har råd. På forhånd takk. 

 

 

Anonymkode: a3273...3c0

[AnonymBruker]

Respekt, omtanke, trygghet, kjærlighet, interesse og engasjement i deg, gjengjeldelse av følelser.

Har du det i forholdet ditt? Hvis ikke så er det nok ikke kjærlighet som holder deg der.

Anonymkode: 416b2...ecd

[AnonymBruker]

Ts her: 

Jeg har kjempet hardt i dette forholdet. Jeg har virkelig gitt alt. Jeg respekterer hen, og viser interesse osv. Men hen har ikke vært så snill mot meg, så det har gått uendelig mye enveis. Dette er vi enige om. Hen er veldig klar over det. Så når man da har kjempet så hardt uten å få noe særlig tilbake, da har noe snudd i meg. Det er nesten så jeg tidvis føler avsky. Faktisk! Mens andre ganger føler jeg vi er gode venner. Jeg føler ingen interesse for å være intim ( men jeg gir han allikevel altså) 

Anonymkode: a3273...3c0

[AnonymBruker]

Du får heller være singel da.

Anonymkode: bc24d...069

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du får heller være singel da.

Anonymkode: bc24d...069

Jeg prøver å finne ut om mine følelser er ekte eller om jeg BØR være singel. Man gir ikke opp et ekteskap uten å være 100% sikker. 

Anonymkode: a3273...3c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg prøver å finne ut om mine følelser er ekte eller om jeg BØR være singel. Man gir ikke opp et ekteskap uten å være 100% sikker. 

Anonymkode: a3273...3c0

Du skriver at du avskyr mannen din. Jeg har ikke en gang fiender jeg avskyr. 

Anonymkode: bc24d...069

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du skriver at du avskyr mannen din. Jeg har ikke en gang fiender jeg avskyr. 

Anonymkode: bc24d...069

Tidvis føles det sånn. Men kanskje jeg bare er såret.. jeg vet sannelig ikke. Jeg ønsker hen jo ikke død eller skadet, jeg ønsker det beste for hen. Men jeg føler jo også at jeg ikke unner hen alt hen får av meg. Litt sånn.. hevngjerrig? 

Anonymkode: a3273...3c0

[AnonymBruker]

Hvorfor har det noe å si? Mange som elsker sin partner, men som blir mobbet eller slått av den. Skal man bli i forholdet bare fordi man elsker den?

Følelser er ikke nok til å ha et godt forhold

Anonymkode: ccc88...196

[Gjest supernova_87]

Tror du ikke livet ditt kan bli bedre enn dette? Selv alene? 

Forestill deg å bli gammel med denne mannen, med dette forholdet, føles det trygt eller føles det kvelende? 

[AnonymBruker]

Rainstorm skrev (1 time siden):

Tror du ikke livet ditt kan bli bedre enn dette? Selv alene? 

Forestill deg å bli gammel med denne mannen, med dette forholdet, føles det trygt eller føles det kvelende? 

Du har rett.. det føles tidvis ganske kvelende. ( Tidvis også bra, men langt oftere ikke) 

Livet mitt kan helt klart bli bedre. Jeg har ingen problem med å bo alene ( jeg har voksne barn også som kommer på besøk) 

Praktisk gjør jeg uansett alt i dette forholdet. Skjønner ikke helt hvorfor det er så vanskelig for meg, altså. Helt ærlig.

Anonymkode: a3273...3c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor har det noe å si? Mange som elsker sin partner, men som blir mobbet eller slått av den. Skal man bli i forholdet bare fordi man elsker den?

Følelser er ikke nok til å ha et godt forhold

Anonymkode: ccc88...196

Jeg tenkte faktisk ikke på det på den måten. Du har rett, man blir jo ikke i et voldelig forhold selv om man elsker. Jeg er jo bare feig. Selv om hen vet hva jeg føler så er det dumt å ikke være tydelig. Jeg må rett og slett bare stå i det. Tåle det. 

Anonymkode: a3273...3c0

[AnonymBruker]

Kanskje du er nervøs for å bryte, for du går til noe ukjent. Du går til en tilværelse hvor du er alene mer enn du er nå. Men det kan være veldig fint å være alene, og bedre enn å ha det dårlig sammen. 

Det er bare du som kan sørge for at du har det bra, og at du er i et godt forhold. Forholdet høres absolutt ikke godt ut. Til sammenligning gleder jeg meg til å bli gammel med mannen min, og hver dag gleder jeg meg til å se han ved middagsbordet. Det er bare glede, ingen redsel eller usikkerhet. Slik bør det være, og dårlige perioder skjer, men da må man finne en løsning. Det er vondt å være i limbo.

Anonymkode: 4a545...20f

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du har rett.. det føles tidvis ganske kvelende. ( Tidvis også bra, men langt oftere ikke) 

Livet mitt kan helt klart bli bedre. Jeg har ingen problem med å bo alene ( jeg har voksne barn også som kommer på besøk) 

Praktisk gjør jeg uansett alt i dette forholdet. Skjønner ikke helt hvorfor det er så vanskelig for meg, altså. Helt ærlig.

Anonymkode: a3273...3c0

Noen mennesker har veldig store vansker med å ta valg generelt, kan det stemme for deg? 

Jeg sliter med dette selv. Selv når jeg vet at noe er 100% "riktig" (i hermetegn for hva betyr vel egentlig riktig, men du skjønner hva jeg mener), så kan jeg likevel drive å tvile. Jeg har lært at det handler mest om å da hoppe i det. Bare gå for det. Presse gjennomføringen gjennom. Hvis ikke kommer man seg ikke videre. 

Hva skal et forhold egentlig være? Klart det er vonde dager, det er perioder der det er mer negativt enn positivt, men dersom det jevnt over er mest negativt så er det kanskje ikke verdt det. Jeg fikk et tips en gang, hun var veldig tydelig på dette, og det var at dersom det positive over tid ikke veier opp for det negative så har du svaret ditt. Selv om man elsker partner, er det ikke sikkert man elsker livet man har med vedkommende. 

Hva måtte til for at du skulle greie å avslutte dette forholdet innen en uke? Praktisk, økonomisk, sosial støtte, emosjonelt osv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kanskje du er nervøs for å bryte, for du går til noe ukjent. Du går til en tilværelse hvor du er alene mer enn du er nå. Men det kan være veldig fint å være alene, og bedre enn å ha det dårlig sammen. 

Det er bare du som kan sørge for at du har det bra, og at du er i et godt forhold. Forholdet høres absolutt ikke godt ut. Til sammenligning gleder jeg meg til å bli gammel med mannen min, og hver dag gleder jeg meg til å se han ved middagsbordet. Det er bare glede, ingen redsel eller usikkerhet. Slik bør det være, og dårlige perioder skjer, men da må man finne en løsning. Det er vondt å være i limbo.

Anonymkode: 4a545...20f

Ja jeg er nok endel nervøs for det. Mest for å såre ham, at det da skal bli mer sinne, at han skal nekte å flytte ( jeg vil virkelig ikke flytte, og mener han bør), jeg er redd for tårer ( fordi da klarer jeg jo ikke stå i det, jeg er altfor lett å snurre rundt fingern) . Disse tingene er jeg redd for. 

Jeg har alltid gledet meg til å se han. Men så fort jeg så han, og han sa noe spydig eller bare generelt var negativ ( du vet det sure ansiktet hvor man VET at personen er negativ) så endret det seg til irritasjon. Sånn har det vært i mange år. De siste månedene gledet jeg meg ikke mer. Først ble det frykt... Men så ble det irritasjon. Nå har jeg gitt opp. 

Anonymkode: a3273...3c0

[AnonymBruker]

Rainstorm skrev (10 minutter siden):

Noen mennesker har veldig store vansker med å ta valg generelt, kan det stemme for deg? 

Jeg sliter med dette selv. Selv når jeg vet at noe er 100% "riktig" (i hermetegn for hva betyr vel egentlig riktig, men du skjønner hva jeg mener), så kan jeg likevel drive å tvile. Jeg har lært at det handler mest om å da hoppe i det. Bare gå for det. Presse gjennomføringen gjennom. Hvis ikke kommer man seg ikke videre. 

Hva skal et forhold egentlig være? Klart det er vonde dager, det er perioder der det er mer negativt enn positivt, men dersom det jevnt over er mest negativt så er det kanskje ikke verdt det. Jeg fikk et tips en gang, hun var veldig tydelig på dette, og det var at dersom det positive over tid ikke veier opp for det negative så har du svaret ditt. Selv om man elsker partner, er det ikke sikkert man elsker livet man har med vedkommende. 

Hva måtte til for at du skulle greie å avslutte dette forholdet innen en uke? Praktisk, økonomisk, sosial støtte, emosjonelt osv.

Jo det stemmer nok! Men det gjelder kun forhold, ikke andre store ting. Jeg har studert i utlandet, alene, jeg har bodd i andre byer uten å kjenne noen. Har klart meg greit, på tross av mine personlige ting. Etter barna ble til ble jeg vel mer og mer selvutslettende. Nå er mine barn voksne og flyttet.Men de siste 10 årene med denne mannen har jeg bare blitt en skygge. Jeg har hatt noen flere forhold tidligere hvor jeg ble mer og mer slik. Jeg tror (!) Det beste for meg er å være alene.. så jeg må vel bare som du sier , hoppe i det. Takk for støtten.

Anonymkode: a3273...3c0

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jo det stemmer nok! Men det gjelder kun forhold, ikke andre store ting. Jeg har studert i utlandet, alene, jeg har bodd i andre byer uten å kjenne noen. Har klart meg greit, på tross av mine personlige ting. Etter barna ble til ble jeg vel mer og mer selvutslettende. Nå er mine barn voksne og flyttet.Men de siste 10 årene med denne mannen har jeg bare blitt en skygge. Jeg har hatt noen flere forhold tidligere hvor jeg ble mer og mer slik. Jeg tror (!) Det beste for meg er å være alene.. så jeg må vel bare som du sier , hoppe i det. Takk for støtten.

Anonymkode: a3273...3c0

Kanskje det er det selvutslettende i deg da som holder deg tilbake nå? Hva legger du i det at du er selvutslettende, er det slik at du tenker så mye på hvordan mannen vil ha det om du går kanskje? 

Ønsker deg masse lykke til, du fortjener det beste!  

[AnonymBruker]

Rainstorm skrev (10 minutter siden):

Kanskje det er det selvutslettende i deg da som holder deg tilbake nå? Hva legger du i det at du er selvutslettende, er det slik at du tenker så mye på hvordan mannen vil ha det om du går kanskje? 

Ønsker deg masse lykke til, du fortjener det beste!  

Jeg lurer på om det er det! 

Jeg er nok selvutslettende fordi jeg hele tiden setter mine egne behov bak andres, i dette tilfelle da mannen min. Han får alltid bestemme der han vil og jeg godtar alt. Dvs helt til nå da.. nå føler jeg mine egne behov begynner å skrike, jeg går med en klump i halsen som om jeg blir urettferdig behandlet. Sånn at jeg får lyst til å skrike, men ikke gjør det. 

Jeg tenker jo at han vil klare seg langt verre enn meg. Men kanskje jeg også innerst inne er redd han faktisk skal klare seg godt og at det derfor viser at min " snillhet" og alt jeg har gjort egentlig bare var å skjemme bort når han faktisk klarte selv..?

Anonymkode: a3273...3c0

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg lurer på om det er det! 

Jeg er nok selvutslettende fordi jeg hele tiden setter mine egne behov bak andres, i dette tilfelle da mannen min. Han får alltid bestemme der han vil og jeg godtar alt. Dvs helt til nå da.. nå føler jeg mine egne behov begynner å skrike, jeg går med en klump i halsen som om jeg blir urettferdig behandlet. Sånn at jeg får lyst til å skrike, men ikke gjør det. 

Jeg tenker jo at han vil klare seg langt verre enn meg. Men kanskje jeg også innerst inne er redd han faktisk skal klare seg godt og at det derfor viser at min " snillhet" og alt jeg har gjort egentlig bare var å skjemme bort når han faktisk klarte selv..?

Anonymkode: a3273...3c0

Kanskje det egentlig ikke har noe å si om han klarer seg godt eller dårlig, fordi du i ditt liv faktisk kan sette deg selv først. Og når du til slutt gjør det vil det bli det viktigste. Det høres jo ut som at den muskelen der man setter seg selv først rett og slett har vært inaktiv, og du har blitt så flink til å være selvutslettende at nå når du snur på det så blir det kjempeuvant og skremmende. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg tenkte faktisk ikke på det på den måten. Du har rett, man blir jo ikke i et voldelig forhold selv om man elsker. Jeg er jo bare feig. Selv om hen vet hva jeg føler så er det dumt å ikke være tydelig. Jeg må rett og slett bare stå i det. Tåle det. 

Anonymkode: a3273...3c0

Da vet du at det riktige egentlig er å gå, du bare tørr ikke gå. Så da blir neste steg å finne en måte tørre gå på. Å fortsette tenke i hva han gjorde, hva du gjorde, hva kunne vært bedre, verre osv bare gjør en enkel prosess mer komplisert. Ingenting spiller noen rolle når forholdet ikke fungerer. Alt av viss, om, men bare gjør at bruddet tar lengre tid. Men bruddet er uungåelig, så man drar bare ut smerten

Anonymkode: ccc88...196

[AnonymBruker]

Det å ha unnvikende personlighetsforstyrrelse og spørre hva som er god nok grunn til å gå, er som å ha anoreksi og spørre om det er nødvendig å spise.

Du BØR IKKE spørre folk flest om dette.

Selv når du legger ting frem nøytralt, så er det likevel ting som har gått gjennom ditt filter for hva som er nøytralt, og det er jo nettopp det filteret som ikke fungerer optimalt.

Oppsøk en psykolog. Ta en seriøs gjennomgang av hvordan du har det i ditt liv. Få hjelp av en prosesjonell til å skille mellom hva som er reelle problemer med partner og hva som er personlighetsforstyrrelsen som snakker.

Å spørre folk her inne om dette er som å spørre horoskopet. De svarer i øst og vest. 

Anonymkode: 1bf1a...123