Ufør, hvordan var det da du fikk det ?

[AnonymBruker]

Har vært utenfor arbeidslivet siden 2014 grunnet sykdom. Var mer eller mindre sengeliggende de første 3 årene.

Hadde en voldsom opptur mentalt etter jeg fikk behandling som øker livskvaliteten.

Men har måtte innse at jeg har ikke noe annet valg enn ufør.

Opplever prosessen som uoversiktlig.

Siste hendelser:

Siste arbeidsutprøving. Lege har sendt attest til NAV. Ble bedt om å skrive "brukers uttalelse" , samt jeg skrev en til henvendelse til NAV.

Der sendte jeg mange spørsmål til saksbehandler, jeg ikke fikk svar på.

Har ett helt liv med diverse diagnoser og behandlinger bak meg. Og knaggen det nå henger på mener saksbehandler det vil være vanskelig å få ufør med uten at det er godt dokumentert. Jeg opplever dette som stressende.

For meg virker det som at NAV har som intensjon å holde det så obskurt og uoversiktlig som mulig for bruker.

Derfor håper jeg at det finnes noen her som har erfaringer, gjerne av nyere tid, av lignende saksforløp. Som kanskje har gode råd.

Har levd i total fornektelse om realiteten rundt eget funksjonsnivå i lengre tid.
 

Anonymkode: 9da43...ad9

[AnonymBruker]

Det var en lang og solid nedtur, fra et sted hvor jeg egentlig ikke trodde det gikk an å komme så mye lenger ned.

Når jeg satt med innvilget uføretrygd følte jeg meg gitt opp, totalt uten håp for fremtiden. Og der er jeg i grunn fremdeles, et par år etterpå. Selv det å "jobbe" med NAV-oppfølging var i hvert fall noe, nå er det bare ingenting, utover noe stabiliserende behandling - ikke for å bli frisk, men bare for å bli mer stabil.

Har dessverre ingen gode råd 😕

Anonymkode: 8fd0f...b6d

[AnonymBruker]

Syntes det var vanskelig å gå på aap, for jeg følte det lå en forventning der om at jeg skulle være helst litt friskere, bedre og mer enn det som jeg er.

Når ufør ble innvilget følte jeg både enorm tomhet, men også en slags anerkjennelse i at det faktisk var så ille, og at det ikke var min feil, på en måte. Det er ti år siden nå, og jeg føler at ting blir stadig litt bedre, selv om jeg fortsatt savner å jobbe, føle meg nyttig og ha kollegaer.

Følte jeg ble møtt på en fin måte av nav, men det kan jo være på grunn av sikker og velkjent diagnose. Og at jeg fulgte opp mye selv, ba om møter og aktivitetsplaner og slikt. Har ikke noen gode råd annet enn at du må være ærlig i prosessen, også om det du ikke har lyst til at andre skal vite om.

Anonymkode: 95061...81e