Tråkket i salaten: sa noe til pappas eks-samboer om ny samboer

[AnonymBruker]

Skriver litt om familiehistorien, så har dere bakgrunnen. Hvis dere ikke gidder å lese så mye bare hopp til siste del. 

Mamma og pappa gikk fra hverandre da jeg var liten, så i oppveksten hadde jeg delt bosted. Pappa fikk ganske raskt ny kjæreste (Lise), og jeg likte henne godt fra første gang jeg traff henne. De flyttet sammen, fikk et barn, men gikk fra hverandre etter noen år da jeg var i tenårene. Selvom halvbroren min også hadde samvær hos pappa, var jeg likevel ofte på besøk hjemme hos ham og Lise. Lise har alltid vært en viktig person for meg, også etter at jeg og halvbroren min ble voksne har jeg og Lise god kontakt. 

Etter at det ble slutt mellom Lise og pappa traff han Marie. Da var jeg i slutten av tenårene. Jeg likte henne ikke, men aksepterte at pappa hadde fått seg ny kjæreste (for det hadde Lise allerede hatt en stund). Både mamma og Lise prøvde å få meg til å like Marie, og jeg har virkelig prøve å like henne, men jeg klarer det bare ikke. I motsetning liker jeg veldig godt stefaren min (altså mammas nye mann), og de to kjærestene Lise har hatt siden det ble slutt mellom henne og pappa.

Grunnen til at jeg misliker Marie er at hun er sur, og stemningen i huset til henne og pappa er tung. Da pappa var sammen med mamma og Lise var han aktiv innen en idrett, han lo og tøyset og var som regel i godt humør. Etter at han traff Marie har han sluttet med idrett og en gammel hobby, han ler aldri lenger, og sitter bare stille i sofaen. Så det at jeg ikke liker Marie handler om at jeg ikke liker måten pappa er på når han er sammen med henne. 
Da de først ble kjærester skjønte han at jeg ikke likte henne, men han ba meg instendig om å unne ham kjærlighet, så siden det har jeg prøvd å late som ingenting, og jeg er alltid høflig mot Marie. 

 

Til poenget:

Lise og jeg gikk tur sammen denne uken og snakket om familien og litt sånt, vanlige ting. Plutselig glapp det ut av meg at jeg synes det er så trist at ikke pappa og hun er sammen for pappa virker så nedfor uten henne. Det var dumt av meg å si det, og jeg burde tenkt meg om først og ikke sagt noe. Problemet er at Lise kommer til å si til pappa at jeg har sagt at han virker miserabel pga. Marie. Jeg vet at pappa kommer til å bli ordentlig lei seg for det er viktig for ham at jeg skal like Marie.

Jeg ba Lise om ikke å si noe til pappa, men jeg kjenner henne og hun kommer til å si det. Og pappa kommer til å bli lei seg over at jeg ikke liker Marie og over at jeg "sladrer" til Lise om hans privatliv. Og det siste han trenger er å bli enda mer nedfor, så her har jeg virkelig tråkket i salaten. Jeg kunne ønske jeg kunne spole tiden tilbake sånn at jeg aldri sa noe til Lise. 

Jeg ser nå som jeg har skrevet det ned at det høres ut som tenåringsdrama fra ungdomsskolen, men dette føles som en stor sak og jeg synes det er vondt og vanskelig at jeg har såret pappa. Han er langsint så han kommer ikke til å tilgi meg på en god stund.

 

Noen råd? Bortsett fra at jeg må lære meg å tenke meg om før jeg kommer med ubetenksomme kommentarer. 

 

Anonymkode: ff9ab...3b1

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt dårlig gjort av Lise dersom hun sier det, både av respekt for deg og fordi det er noe som vil såre din far. Hun ble forstå at det beste er å ikke nevne det for ham.

Anonymkode: e5a56...d68

[Gjest Råååsa]

Din var virker å ha alt for mye makt over deg. Du er redd din egen far - fordi han straffer deg med å være sur og langsint. Jeg regner med det ikke er første gangen? 

Mitt råd er å få litt avstand fra far, slik at han ikke kan manipulere deg og gjøre deg redd og paranoid. 

Din far har gitt deg ei mor og to stemødre. Hvem er han til å forvente at du skal like opplegget hans med stadig nye kjærester. 

[AnonymBruker]

Jeg synes dette er helt innafor å si til Lise, som du har et nært forhold til. Jeg synes også at det er noe som kunne blitt mellom deg og Lise siden du ba om det. 
Om Lise likevel sier det videre synes jeg din far må kunne ta imot en slik kommentar. At du synes faren din virker tristere når han er sammen med Marie synes jeg virkelig ikke er en setning som bør gjøre han sur. 
For å oppsummere: du bør ikke ha dårlig samvittighet for det du sa. Lise bør ikke si det videre, og faren din bør ikke bli sur. 
Du kan evt sende Lise en melding og si du er redd for at hun vil si det videre. At det vil gjøre faren din sur. Si at det er viktig for deg at å ha en å kunne snakke åpent med uten at du må være redd for at det skal bli sagt videre. 

Anonymkode: a8c36...2fa

[AnonymBruker]

Synes ikke du har gjort noe galt, det er jammen ikke enkelt å være "barn" i familier med mine, dine, våre.

I min familie har det vært en del konflikter, og jeg blir uten unntak ufrivillig megler, det har opptatt mye av kapasiteten min og vært veldig negativt for min egen livskvalitet. Jeg har også noe av den samme "ansvarsføko", men for min mor. Jeg bruker mye tid på å opptre slik at hun ikke bekymrer seg, og forsøke å unngå at andre familiemedlemmer gjør noe så hun reagerer på. Det er helt feil, forferdelig slitsomt, og dessverre noe jeg har gjort siden jeg var veldig liten og jeg husker ikke noe annet. Har fått beskjed om at det på en måte er blitt kronisk, eller gått automatikk i det. Først nå, i slutten av 30 årene begynner jeg å forstå litt av egne følelser.

Det var mye om meg, poenget er at det høres ut som om du ikke helt greier å sette grenser for ditt ansvar ovenfor din far. 

Din far bør være fornøyd, du er høflig og hyggelig, og han kan virkelig ikke forlange mer av deg. 

Hvis han konfronterer deg, så oppfordrer jeg deg til å være ærlig med ham, så skånsomt som mulig. Forsøk å få frem bekymringen din for ham, heller enn hva du synes om kjæresten.

Leste engang et sitat, husker ikke av hvem, uansett.

"Nå orker jeg ikke flere svigerdøtre". Fra en mor med en voksen, skilt sønn som stadig kom hjem med nye partnere. Og dette skal barn vokse opp og navigere i. Det krever MYE av de voksne og skape et godt og trygt miljø for barna. Det er ikke barna som skal ivareta eller legge til rette for foreldrene og deres nye partnere, et sted går grensen synes jeg.

Anonymkode: dc048...41e

[SPOCA]

Jeg synes ikke du har gjort noe galt i det hele tatt. Hvorfor skal du ikke få lov til å lufte dine tanker og følelser rundt dette? Det er ikke du som har valgt denne situasjonen, det er jo din pappa som har valgt denne kjæresten, og han må da tåle såpass, synes jeg. 

Jeg synes derimot din pappaen oppfører seg urettferdig, du burde ikke ha noen grunn til å frykte hans reaksjon. Jeg leser det som at du bryr deg mye om faren din og at du faktisk ønsker han alt godt. Og det synes jeg han burde sette pris på.

[Gjest Fnuggolina]

Om hun sier noe er hun jo ikke BARE hyggelig slik du opplever det, da.

Men det er nok ikke kvinner som er livets løsning for ham uansett. Du så ting fra et barns perspektiv. Og du vet ikke hva som foregikk mellom dem som voksne. 

[Nymerïa]

Hvis jeg var Lise kunne det ikke falt meg inn å ta en sånn kommentar videre. Det vil ikke føre noe godt med seg. Jeg synes ikke Lise virker som et spesielt godt menneske.

En annen sak er at du kan faktisk ikke vite at faren din er trist fordi han er uten Lise. Han var hyggeligere før, men det kan skyldes en rekke med ting. Kanskje har han en slags mannlig overgangsalder. Kanskje har han problemer du ikke vet om. Osv.

Når det gjelder kjernen i problemet ditt, at du ikke liker stemninga i hjemmet til faren din, så er ikke det egentlig noen skade, er det det? Du trenger jo ikke å dra dit så ofte hvis det plager deg. Faren din er et voksent menneske, han har rett til å være så mutt og inaktiv som han bare vil. Han har til og med rett til å ha en sur livspartner som du ikke tåler trynet på. Hans problem.

[jabx]

Råååsa skrev (17 timer siden):

Du er redd din egen far - fordi han straffer deg med å være sur og langsint.

Hvor står det?

[Gjest Skogsalv]

Råååsa skrev (21 timer siden):

Din var virker å ha alt for mye makt over deg. Du er redd din egen far - fordi han straffer deg med å være sur og langsint. Jeg regner med det ikke er første gangen? 

Mitt råd er å få litt avstand fra far, slik at han ikke kan manipulere deg og gjøre deg redd og paranoid. 

Din far har gitt deg ei mor og to stemødre. Hvem er han til å forvente at du skal like opplegget hans med stadig nye kjærester. 

Her var det mye overdrivelse og løse påstander. 

[Gjest Råååsa]

Skogsalv skrev (35 minutter siden):

Her var det mye overdrivelse og løse påstander. 

Ja, kanskje det. 

Jeg ser jeg har noen skrivefeil, men jeg skriver "virker å". Det vil si at det er ikke sikkert, men ut fra det TS skriver kan det være en mulighet. 

Så gir jeg et råd. Siden denne faren løser konflikt med å være sint og sur (virker det som), og TS er en voksen kvinne, er det best å bare gi seg en god gammeldags blanke faen. 

Denne mannen er på tredje kvinnen. Han burde være ydmyk. TS burde tenke på sitt eget liv. 

 

[Gjest Skogsalv]

Råååsa skrev (1 minutt siden):

Ja, kanskje det. 

Jeg ser jeg har noen skrivefeil, men jeg skriver "virker å". Det vil si at det er ikke sikkert, men ut fra det TS skriver kan det være en mulighet. 

Så gir jeg et råd. Siden denne faren løser konflikt med å være sint og sur (virker det som), og TS er en voksen kvinne, er det best å bare gi seg en god gammeldags blanke faen. 

Denne mannen er på tredje kvinnen. Han burde være ydmyk. TS burde tenke på sitt eget liv. 

 

Da har vi ganske  forskjellig oppfatning av faren til TS. Men det er lov det 🙂 

Enig i at hun ikke trenger å bekymre seg unødvendig, selv om hun kanskje gjør det litt likevel,- på hans vegne.    Synes heller ikke hun har tråkket i salaten . God natt,Råååsa 🌷

[Gjest Råååsa]

Skogsalv skrev (2 minutter siden):

Da har vi ganske  forskjellig oppfatning av faren til TS. Men det er lov det 🙂 

Enig i at hun ikke trenger å bekymre seg unødvendig, selv om hun kanskje gjør det litt likevel,- på hans vegne.    Synes heller ikke hun har tråkket i salaten . God natt,Råååsa 🌷

God natt til deg også🌻

[Gjest O.G.]

Råååsa skrev (9 timer siden):

Ja, kanskje det. 

Jeg ser jeg har noen skrivefeil, men jeg skriver "virker å". Det vil si at det er ikke sikkert, men ut fra det TS skriver kan det være en mulighet. 

Så gir jeg et råd. Siden denne faren løser konflikt med å være sint og sur (virker det som), og TS er en voksen kvinne, er det best å bare gi seg en god gammeldags blanke faen. 

Denne mannen er på tredje kvinnen. Han burde være ydmyk. TS burde tenke på sitt eget liv. 

 

Dette.

[Rosatoast]

Hadde jeg vært i denne situasjonen ville jeg kommet Lise i forkjøpet, send en sms eller ring faren din - si ifra om at dere gikk tur og at det glapp ut av deg, du er veldig lei deg og kunne ønske du kunne ta det tilbake. Sist men ikke minst, at du håper du ikke stakk kjepper i hjulene for det nye samboerskapet. 

Du er jo ei voksen ung dame ( ikke vet jeg, men..) så syntes du skal stå opp for deg selv og det du sier. Kommer du hun i forkjøpet, så tenker jeg at du heller vinner litt respekt hos din far. Da ser han at "jenta hans" er voksen og har integritet. 

Endret 2. mai 2021 av Rosatoast

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.4.2021 den 22.44):

Skriver litt om familiehistorien, så har dere bakgrunnen. Hvis dere ikke gidder å lese så mye bare hopp til siste del. 

Mamma og pappa gikk fra hverandre da jeg var liten, så i oppveksten hadde jeg delt bosted. Pappa fikk ganske raskt ny kjæreste (Lise), og jeg likte henne godt fra første gang jeg traff henne. De flyttet sammen, fikk et barn, men gikk fra hverandre etter noen år da jeg var i tenårene. Selvom halvbroren min også hadde samvær hos pappa, var jeg likevel ofte på besøk hjemme hos ham og Lise. Lise har alltid vært en viktig person for meg, også etter at jeg og halvbroren min ble voksne har jeg og Lise god kontakt. 

Etter at det ble slutt mellom Lise og pappa traff han Marie. Da var jeg i slutten av tenårene. Jeg likte henne ikke, men aksepterte at pappa hadde fått seg ny kjæreste (for det hadde Lise allerede hatt en stund). Både mamma og Lise prøvde å få meg til å like Marie, og jeg har virkelig prøve å like henne, men jeg klarer det bare ikke. I motsetning liker jeg veldig godt stefaren min (altså mammas nye mann), og de to kjærestene Lise har hatt siden det ble slutt mellom henne og pappa.

Grunnen til at jeg misliker Marie er at hun er sur, og stemningen i huset til henne og pappa er tung. Da pappa var sammen med mamma og Lise var han aktiv innen en idrett, han lo og tøyset og var som regel i godt humør. Etter at han traff Marie har han sluttet med idrett og en gammel hobby, han ler aldri lenger, og sitter bare stille i sofaen. Så det at jeg ikke liker Marie handler om at jeg ikke liker måten pappa er på når han er sammen med henne. 
Da de først ble kjærester skjønte han at jeg ikke likte henne, men han ba meg instendig om å unne ham kjærlighet, så siden det har jeg prøvd å late som ingenting, og jeg er alltid høflig mot Marie. 

 

Til poenget:

Lise og jeg gikk tur sammen denne uken og snakket om familien og litt sånt, vanlige ting. Plutselig glapp det ut av meg at jeg synes det er så trist at ikke pappa og hun er sammen for pappa virker så nedfor uten henne. Det var dumt av meg å si det, og jeg burde tenkt meg om først og ikke sagt noe. Problemet er at Lise kommer til å si til pappa at jeg har sagt at han virker miserabel pga. Marie. Jeg vet at pappa kommer til å bli ordentlig lei seg for det er viktig for ham at jeg skal like Marie.

Jeg ba Lise om ikke å si noe til pappa, men jeg kjenner henne og hun kommer til å si det. Og pappa kommer til å bli lei seg over at jeg ikke liker Marie og over at jeg "sladrer" til Lise om hans privatliv. Og det siste han trenger er å bli enda mer nedfor, så her har jeg virkelig tråkket i salaten. Jeg kunne ønske jeg kunne spole tiden tilbake sånn at jeg aldri sa noe til Lise. 

Jeg ser nå som jeg har skrevet det ned at det høres ut som tenåringsdrama fra ungdomsskolen, men dette føles som en stor sak og jeg synes det er vondt og vanskelig at jeg har såret pappa. Han er langsint så han kommer ikke til å tilgi meg på en god stund.

 

Noen råd? Bortsett fra at jeg må lære meg å tenke meg om før jeg kommer med ubetenksomme kommentarer. 

 

Anonymkode: ff9ab...3b1

Syns du skal begynne å drite i at pappa'n din fortsetter å velge et forhold som gjør han ulykkelig. Jeg har vært gjennom dette, to ganger valgte pappa sånne damer. Jeg trakk meg unna fordi jeg ikke likte denne sure dama. 

Tilslutt tok jeg meg en prat med pappa om alt jeg har opplevd i situasjonen. Hvordan jeg ser han og alt. 

Så ta deg en skikkelig samtale med den det gjelder, pappa'n din. Ingen andre som kan løse dette eller gi deg de riktige svarene. 

Anonymkode: cc2d9...7c5

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen!

Først og fremst, jeg er helt enig med dere i at det er dårlig gjort av Lise å si dette til pappa. Men ingen av oss er perfekte mennesker, og hennes akilleshæl er pappa og måten forholdet deres endte på. Så selvom jeg ba henne instendig om ikke å si noe, så vet jeg at hun kommer til å bruke det som et stikk mot ham hvis hun får sjansen. Selvom det nå er mange år siden det ble slutt mellom dem, er det fremdeles mye følelser mellom dem. Og jeg har alltid visst at jeg ikke kan si sånne ting til Lise for hun klarer ikke å holde det inne når hun og pappa begynner å krangle, hun bare må ta igjen for det han gjorde mot henne for mange år siden og mister fullstendig gangsynet. Så nei, Lise er ikke et perfekt menneske, og selvom hun blir som en tyr som ser en rød klut når hun og pappa treffes, har hun alltid vært snill mot meg og jeg opplever henne generelt som et godt menneske.

Pappas store feil er at han er konfliktsky og langsint. Heller enn å kjefte eller snakke om ting, driver han med furting eller silent treatment, og det er umulig å nå inn til ham før han har furtet ferdig. Jeg vil ikke si at jeg er redd for faren min, men jeg synes absolutt at det er slitsomt når han furter og vil helst unngå det.
Men i akkurat dette tilfellet er jeg mest engstelig for at han vil bli såret og lei seg over at jeg ikke liker Marie og for at jeg "sladrer" om det til andre (det er nok særlig ille for ham at det er nettop Lise jeg har sladret til), og jeg har virkelig ikke lyst til å såre faren min. Tross alle sine feil er han en god far og jeg er glad i ham og ønsker ham alt vel. 

Anonymkode: ff9ab...3b1

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

har hun alltid vært snill mot meg

En person som helt unødvendig skaper problemer mellom andre er ikke det jeg vil kalle snill. Men du har nok en annen standard enn meg.

Jeg foreslår at du nekter hvis faren din forteller at Lise har videreformidlet det du sa. Når Lise er så løsmunnet kan du la henne seile sin egen sjø. Si at du liker Marie kjempegodt og at Lise sikkert bare er misunnelig.

[AnonymBruker]

Rosatoast skrev (På 2.5.2021 den 15.45):

Hadde jeg vært i denne situasjonen ville jeg kommet Lise i forkjøpet, send en sms eller ring faren din

Uff, nå har jeg prøvd å manne meg opp hele uken, men jeg er for feig. Vil bare stikke hodet i sanden og late som ingenting. Kjenner jeg er skuffet over meg selv, trodde ikke jeg var så feig. 

Anonymkode: ff9ab...3b1

[AnonymBruker]

Om Lise virkelig bryr seg om deg så holder hun kjeft, viss ikke viser det bare at hun ikke er sååå snill som du mener hun er. Ødelegge for deg for å få det bedre med seg selv? Høres mer ut da som hun bruker deg mot faren din.

Uansett. Ikke tenk mer på det, ta sorgene når de dukker opp, ikke på forskudd. 

Anonymkode: 6e839...376