Moralsk spørsmål om nav og uføretrygd

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er for syk til å jobbe og har vært det noen år. Legene mine sier at det er sannsynlig jeg kunne fått uføretrygd. Jeg er usikker på om jeg burde søke nav eller ikke. Tingen er at jeg var flink til å jobbe og spare i 20- og 30-årene. Jeg har nedbetalt leilighet og omtrent to millioner i aksjefond. Jeg er veldig sparsommelig av meg. Jeg vurderer å bare leve av dette så lenge som det eventuelt holder. Hva tenker dere er moralsk riktig i denne sammenhengen? 

Anonymkode: 33912...525

[AnonymBruker]

Hæ? Hvorfor bruker du opp alle pengene når du kan fortsette ha dem i fond/ aksjer og få det romslig økonomisk?

Du betaler mer i skatt på sikt om du har millioner i formue. Det er mer gunstig for staten at du har formue du betaler formueskatt på. Enn at du bare skatter av trygden som er statens penger til å begynne med

Anonymkode: d1379...35e

[AnonymBruker]

Du har dine rettigheter selv om du har peng på bok. 2 mill holder ikke lenge. Hvorfor bruke det opp også være skrapa og syk?

i verste fall, ender du opp på minstesatsen om du går nå noen år uten å ha en inntekt og ikke være registret som syk. Da får du veldig lite å leve for i måneden.

Du bør søke om aap i dag. Du må gjennom den samme mølla som oss andre før en evt ufør kan vurderes. Det er ikke slik at du kan gå rett på en søknad om ufør før nav har vurdert din sykdom og arbeidsevne.

Anonymkode: af25e...ae0

[AnonymBruker]

Så lenge du har rett på trygd så søk det.  

Får du for mye penger med årene så kan du etterhvert donere til organisasjoner eller hjelpe slektninger. 

Anonymkode: 654ba...585

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ikke være en byrde, derfor jeg spør om dette. Og føler det er så mange som trenger dette før meg. Jeg er ikke redd for å få minstesats. Jeg tenker det er sleipt av meg å få penger når jeg har formue å ta av. At jeg for eksempel kunne venta med å søke når det er et par hundre tusen igjen. Jeg får bare en guffen følelse i munnen.

Jeg mener ikke andre som går på nav er sleipe, tingen er at jeg jo sitter i en forholdsvis komfortabel økonomisk situasjon og derfor jeg føler på dette.

Anonymkode: 33912...525

[sirenas]

Dette er ikke ett moralsk spørsmål i mitt hode.

Selvfølgelig skal du søke ufør om du er for syk til å jobbe. Du skal ikke straffes for at du har tatt kloke økonomiske valg tidligere. 

2 mill er langt i fra nok til ett helt, eller halvt, liv!

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Så lenge du har rett på trygd så søk det.  

Får du for mye penger med årene så kan du etterhvert donere til organisasjoner eller hjelpe slektninger. 

Anonymkode: 654ba...585

Men tenker du det ikke er galt av meg å bruke statens penger på for eksempel å gi penger til myggnett der det er mye malaria eller hjelpe tantebarna mine? Disse to sakene er viktige for meg, men det føles jo helt annerledes når jeg hadde egne penger.

Anonymkode: 33912...525

[AnonymBruker]

Så du skal være litt bedre enn andre og liksom ofre deg?

Skal man ikke være en byrde for staten, bør man være tynn, trent, ikke spise sukker, ikke kjøre for mye bil, handle passe, ikke skade seg, barna dine bør ikke trenge noe ekstra, du burde dø tidlig i pensjonisttilværelsen. Ikke drikke alkohol. Egentlig ikke få barn. Men du burde få barn.

Lista kan gjøres mye lenger.

Poenget er at ett samfunn fungerer når alle gjør sitt, og livet vil aldri bli helt rettferdig uansett hvem du er.

Anonymkode: a8732...6eb

[Gjest Smeltemann]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hei.

Jeg er for syk til å jobbe og har vært det noen år. Legene mine sier at det er sannsynlig jeg kunne fått uføretrygd. Jeg er usikker på om jeg burde søke nav eller ikke. Tingen er at jeg var flink til å jobbe og spare i 20- og 30-årene. Jeg har nedbetalt leilighet og omtrent to millioner i aksjefond. Jeg er veldig sparsommelig av meg. Jeg vurderer å bare leve av dette så lenge som det eventuelt holder. Hva tenker dere er moralsk riktig i denne sammenhengen? 

Anonymkode: 33912...525

Det riktigste her må vel være å bruke av egne midler før en bruker av fellesskapet. Ser her at jeg tar feil, søk hjelp hos doktor,få det du trenger av alt. Er du syk får du sykepenger,og blir du ikke frisk får du uføretrygd. Det er dine rettigheter.  Det moralske er å benytte seg av alt som samfunnet har å tilby. Lykke til.

Endret 1. mai 2021 av Smeltemann

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ønsker ikke være en byrde, derfor jeg spør om dette. Og føler det er så mange som trenger dette før meg. Jeg er ikke redd for å få minstesats. Jeg tenker det er sleipt av meg å få penger når jeg har formue å ta av. At jeg for eksempel kunne venta med å søke når det er et par hundre tusen igjen. Jeg får bare en guffen følelse i munnen.

Jeg mener ikke andre som går på nav er sleipe, tingen er at jeg jo sitter i en forholdsvis komfortabel økonomisk situasjon og derfor jeg føler på dette.

Anonymkode: 33912...525

Dersom det føles bra å være martyr, kjør på. Ville anbefalt donere de 2 mill til en god sak heller enn å bruke dem opp, men det er opp til deg. Staten går glipp av fremtidige skattepenger, men dersom det viktigste er følelsen du får, så spiller jo ikke logikken noen rolle. Så bare bruk pengene og søk ufør senere

Anonymkode: d1379...35e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Så du skal være litt bedre enn andre og liksom ofre deg?

Skal man ikke være en byrde for staten, bør man være tynn, trent, ikke spise sukker, ikke kjøre for mye bil, handle passe, ikke skade seg, barna dine bør ikke trenge noe ekstra, du burde dø tidlig i pensjonisttilværelsen. Ikke drikke alkohol. Egentlig ikke få barn. Men du burde få barn.

Lista kan gjøres mye lenger.

Poenget er at ett samfunn fungerer når alle gjør sitt, og livet vil aldri bli helt rettferdig uansett hvem du er.

Anonymkode: a8732...6eb

Jeg tror ikke jeg er bedre enn andre. Tvert i mot. Jeg har også vurdert og ende det hele, men tror det hadde vært verre enn noe. 

Anonymkode: 33912...525

[AnonymBruker]

Hvorfor har det bra når man kan ha det dårlig...

Anonymkode: 95ecc...533

[AnonymBruker]

Føler at dette er nok en tråd der det snak "snik rakkes" ned på syke uføre.  

At du har 2 millioner + nedbetalt leilighet er faktisk ganske normalt for veldig mange som kjøpte leilighet så sent som på 2000-tallet. Leilighetene har (i de store byene) praktisk talt nedbetalt seg selv og vel så det. 

Dessutenn er 2 millioner ekstra ikke så veldig mye å skryte av. Legg på et ekstra null bak det tallet - nemlig 20 millioner - da snakker vi. 

Du vet heller ikke om du får en sjelden type kreft som staten plutselig er vrang med å dekke. Da må du tigge sånn på "Spleis" eller "Go Fund Me". Tragiske greier og det unner jeg ingen. 

Rikinger driter selv i om de tar mest mulig penger til seg selv. Idag lager rikdom av å sitte på ræva og spekulere, og de samme rikingene vil ha aller mest mulig til seg selv. 

1) F eks. De investerte i aksjer i 2019 / 2020. Rikingene sitter på ræva og gjør ingenting og ser at pengene deres er blitt 3-doblet nå i 2021. Så syter de etterpå at de må betale så og så mye om de tar ut utbytte og de kjemper med nebb og klør at skatten på utbytte skal være lavest mulig.

Nei du, du har ingenting å skamme deg over når det gjelder såkalte "statens penger". Er du syk og ufør, så har du rett på det du har rett på. 

Husk at staten tar til og med betalt når du spiser 3 ganger om dagen - såkalt moms på mat - 15%. 

Når man forteller andre folk i utlandet at man må betale "skatt" på mat man spiser 3 ganger om dagen, så tror de at man kødder. 

Men så har vi andre ordninger som andre i de andre landene ikke har, men skulle gjerne hatt. 

Så tenk på de 2 millionene som kreft kontoen din. Du vet aldri. Bare sier det. Eller ekstra pensjonskonto, for med uføretrygd, "cruiser" du uansett mot minstepensjon. 

 

Anonymkode: 61814...0e4

[GammelKaktus]

Hvis man er syk og mangler arbeidsevne og NAV vurderer det som at man har rett på uføretrygd og det blir innvilget, ja da har man rett på det da. Er ikke verre enn det. Det er slik samfunnet er lagt opp her og da innretter man seg etter det.

Endret 30. april 2021 av FrøkenMånestråle

[AnonymBruker]

Til TS: 

Du har krav på økonomisk hjelp om du ikke kan jobbe. Det er ikke galt. Samfunnet vårt er basert på å yte og få tjenester. Vi jobber sammen. På samme måte som en familie. Du har sannsynligvis bidratt masse i skatt. Og som du selv sier, de som ikke har gjort det, er det heller ikke noe galt med moralsk. Du føler deg nok langt nede nå. Men det går over. Det kan jeg love deg. Jeg ville søkt. Det er faktisk også mulig å stoppe utbetalingene om du føler for det eller skulle kunne komme tilbake til jobb. Som andre sier kan du bruke pengene på gode gjerninger også. De kommer mer til nytte om du donerer dem enn om de bare går inn i Norges mølle (etter min mening). 
Og jeg vil anbefale å ta svarene med en klype salt. Folk er slemme på nettet. Det kan du se på facebook og twitter også. Ikke måte på hva politikere og alle skal måtte utsettes for. De kjenner ikke din situasjon. Jeg er sikker på at du er et godt menneske. Jeg skulle ønske jeg kunne gitt deg en klem

Anonymkode: 369eb...65f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg ønsker ikke være en byrde, derfor jeg spør om dette. Og føler det er så mange som trenger dette før meg. Jeg er ikke redd for å få minstesats. Jeg tenker det er sleipt av meg å få penger når jeg har formue å ta av. At jeg for eksempel kunne venta med å søke når det er et par hundre tusen igjen. Jeg får bare en guffen følelse i munnen.

Jeg mener ikke andre som går på nav er sleipe, tingen er at jeg jo sitter i en forholdsvis komfortabel økonomisk situasjon og derfor jeg føler på dette.

Anonymkode: 33912...525

Dette er like dumt som mødre som sier fra seg barnebidrag.

Hvis du har et stort behov for å ikke være en «byrde» kan du jo jobbe frivillig det du makter. Hjelpe samfunnet på den måten.

Men velferdssamfunnet er til for alle Norges borgere. Og du er veldig dum om du tapper sparekontoen din. 
Du får ikke diplom eller heder for å si fra deg dine rettigheter. Derimot kan du få store problemer når du har brukt opp den bufferen du har. 

Anonymkode: af452...bcd

[AnonymBruker]

Gå gjennom prosessen, ta imot. Bruk pengene. Bruk de, delta i samfunnet. Da blir du en del av kretsløpet og bidrar til verdiskapning for de som tar imot, som igjen skatter av det.

Anonymkode: bb466...c63

[AnonymBruker]

Forøvrig blir nok fattigdom dyrere for staten i det lange løp. Folk som tresser seg ihjel over økonomi, og klorer seg fast i tilværelsen med minimale ressurser. Behov for ytterligere ressurser for å behandle deg medisinsk og på andre måter, enn hvis du lever ett så friskt liv som mulig.

Anonymkode: bb466...c63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg ønsker ikke være en byrde, derfor jeg spør om dette. Og føler det er så mange som trenger dette før meg. Jeg er ikke redd for å få minstesats. Jeg tenker det er sleipt av meg å få penger når jeg har formue å ta av. At jeg for eksempel kunne venta med å søke når det er et par hundre tusen igjen. Jeg får bare en guffen følelse i munnen.

Jeg mener ikke andre som går på nav er sleipe, tingen er at jeg jo sitter i en forholdsvis komfortabel økonomisk situasjon og derfor jeg føler på dette.

Anonymkode: 33912...525

Du kan ALDRI vite hvor lang tid prosessen med å få på plass en uføretrygd vil ta.  Et par 100 000 ryker fort!

 

Anonymkode: fd799...1c1

[AnonymBruker]

49 minutter siden, sirenas said:

Dette er ikke ett moralsk spørsmål i mitt hode.

Selvfølgelig skal du søke ufør om du er for syk til å jobbe. Du skal ikke straffes for at du har tatt kloke økonomiske valg tidligere. 

2 mill er langt i fra nok til ett helt, eller halvt, liv!

Dette! 

Anonymkode: 5ed0d...b60