Ønsker å få exèn tilbake

[Kaffeklar]

Hei alle sammen

Tenkte å legge ut min situasjon her, litt for å sett ord på ting og kanskje få noen gode råd/tilbakemeldinger

Har vært i et fantastisk forhold nå  litt over 5 år, og plutselig så sa hun stopp

Vi er begge i begynnelsen av 50 årene med lange forhold bak oss, men barn på begge sider, det er grunnen til at vi ikke bor sammen,

vi venter til barna er ute av redet. Så vi har et avtandsforhold, ca 1 time fra hverandre

Helt frem til uken før det var stopp så hadde vi det fantastisk, gode samtaler, vi kan sitte å snakke sammen i timevis

Vi har vært på bilturer i europa, reist mange steder og opplevd mye sammen, vi har mange felles interesser og liker det samme

Har felles musikksmak og har vært på utallige konserter og festivaler i inn og utland, kun oss to for vi elsker å gjøre ting sammen

Sexlivet har også vært helt fantastisk, vi kan ikke holde fingrene unna hverandre, og vi har utforsket og lekt ed hverandre hele tiden.

Så føler vi er en kjempematch og at hun er min sjelevenn, og hun har sagt det samme til meg

Men nå er jeg alene, dessverre

Hun sa til meg at hun var utslitt av reisingen til hverandre, plus at hun har villet at jeg skule ta vare på meg selv ( trening etc)

En annen ting er at jeg har et gammelt slitt hus som hun mener  jeg burde tatt mer tak i.

Er enig  i det hun  sier, jeg har begynt  trene ( gått ned 10 kg så langt) og driver å pusser opp huset, dette er noe som trengs for meg selv, ikke for å få henne tilbake

Hun har sagt at hun er glad i meg men trenge litt tid for følelsene er litt flate nå, hun føler seg litt utbrent på en måte.

Jeg lar henne nå få tid til å bearbeide sine ting, mens jeg går videre, vet hun trenger tid

Håper at når hun er ferdig med sitt at vi kan prøve igjen, dette er  kvinnen jeg vil bli gammel med.

Er det noen av dere kvinner som har gått fra mannen i en lignende situasjon og tatt han tilbake?

Vet det er en long shot, men siden jeg er sikker hun er den rette så vil jeg kjempe for dette, råd mota med takk

Hilsen en med moderat håp

 

 

[Tradegy]

Når dama er så konkrèt, så har hun vært modig og tydelig på at det ikke fungerer.

La det ligge og respekter valget hennes .

Bruk tiden til å se fremover og sett heller pris på det som har vært  

[Kaffeklar]

Så du mener å kjempe for kjærligheten er bare tull? Jeg snakker om når det har gått den tiden hun trenger og tar kontakt igjen. 

[AnonymBruker]

Min eks jeg hadde avstandsforhold til stakk også etter 5-6 år med fantastisk sex, fine samtaler, overlapping av interesser osv. De første ukene etter bruddet lurte jeg mye på hvorfor, så tenkte jeg bare ok, det forholdet var visst mer verdifullt for meg enn for deg, og gikk videre. Møtte en ny mann ikke så lenge etterpå. Eksen prøver iblant å ta kontakt men jeg er lite interessert. 

Anonymkode: 400af...0cb

[AnonymBruker]

Jeg tror at den beste sjansen du har er å leve et helt OK liv for deg selv. Vær sosial, ordne huset ditt og ha det godt. Det verste du kan gjøre er å være klengete. Du vil ta deg bedre ut om du viser at du har et fint liv uten henne også.

Anonymkode: 35d57...8d1

[Kaffeklar]

Har hørt og lest alle rådene, med kom deg videre, glem henne etc

Jeg lever mitt liv, hun lever sitt. Hun har sagt at hun vil vi skal være venner, hun ønsker vi kan finne på ting når hun har fått litt tid. Jeg kontakter ikke henne, men hun har kontaktet meg. Hun er veldig interessert i hva jeg gjør med oppussingen, ønsker å se hva jeg gjør og kommer med råd og innspill. Så for meg virker det som at alt er ikke helt over, og som jeg sier detter er the one så jeg ønsker å kjempe for kjærligheten. som sagt ønsker svar fra andre som er i same situasjon og særlig de so har dumpet og o de har tatt tilbake exen og hvordan det har gått

[Gjest Maxwell]

Noen ganger er det sånn at selv om det føles riktig for deg, så føles det ikke riktig for den andre. Noen ganger må man bare la personen gå. 

[AnonymBruker]

Jeg har følt der samme som deg. Han er min bestevenn og sjelevenn. Han gjorde det slutt, men ville fortsatt være venn med meg. Jeg sa det var uaktuelt, og det satte virkelig støkk i fyren. Han ville jo ikke miste meg.
Jeg holdt avstand i ca 1 måned, og nå er vi sammen igjen. Tror dessverre noen må miste, å kjenne savnet for å kjenne ordentlig på følelsene sine. 

Anonymkode: 88e0b...7e0

[AnonymBruker]

Tror du må ta avstand. Å være venner går ikke om den ene parten egentlig vil være sammen. Akkurat nå får hun innblikk i ditt liv, din oppmerksomhet og boosten som kommer med å vite at noen vil ha deg og savner deg. I tillegg slipper hun forpliktelsene som kommer med et forhold. Du derimot, får ingenting annet enn hjertesorg.

Fortell henne at du ikke klarer å bare være venner, og at du må ta avstand om du skal komme deg videre. Lev deretter ditt beste liv. Fokuser på helsen din og huset ditt. Om hun virkelig elsker deg og er den rette, så vil hun komme tilbake.

Anonymkode: 98ed3...294

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon selv. Jeg og han var sammen i 7 år. Snakket om å flytte sammen. Gjorde alt kjærester gjør, som ferier, hjalp hverandre hos hverandre, middager osv.

Vi hadde en diskusjon og jeg reiste fra han til slutt. Jeg regnet med at dette var dråpen for oss begge, så jeg lot være å kontakte han. Han kontaktet meg, kom til meg ett par ganger og det var koselig. Ingen sex, vi bare pratet. Så sendte vi noen mld og han inviterte meg på middag. Akkurat den dagen hadde jeg ikke mulighet til å besøke han og siden har det vært helt stille begge veier. Vi er fremdeles venner på some og kan se vi er online samtidig, men ingen av oss tar kontakt.

Jeg ville mer enn han, det er helt klart. Jeg var klar for ett liv med han og hans barn, men det var nok ikke gjensidig.

Sitter nå og tenker at det var 7 bortkasta år for min del. Nå skal jeg være alene resten av livet, er i midten av 50 årene og da er det ikke enkelt å finne noen lenger.

Anonymkode: 5c9f1...1c9

[Kaffeklar]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg er i samme situasjon selv. Jeg og han var sammen i 7 år. Snakket om å flytte sammen. Gjorde alt kjærester gjør, som ferier, hjalp hverandre hos hverandre, middager osv.

Vi hadde en diskusjon og jeg reiste fra han til slutt. Jeg regnet med at dette var dråpen for oss begge, så jeg lot være å kontakte han. Han kontaktet meg, kom til meg ett par ganger og det var koselig. Ingen sex, vi bare pratet. Så sendte vi noen mld og han inviterte meg på middag. Akkurat den dagen hadde jeg ikke mulighet til å besøke han og siden har det vært helt stille begge veier. Vi er fremdeles venner på some og kan se vi er online samtidig, men ingen av oss tar kontakt.

Jeg ville mer enn han, det er helt klart. Jeg var klar for ett liv med han og hans barn, men det var nok ikke gjensidig.

Sitter nå og tenker at det var 7 bortkasta år for min del. Nå skal jeg være alene resten av livet, er i midten av 50 årene og da er det ikke enkelt å finne noen lenger.

Anonymkode: 5c9f1...1c9

Høres ut som at hvis du tar kontakt igjen så kanskje det kan skje noe? jeg tenker at man skal følge hjertet også, ikke bare alle råd og vink, innen rimelighetens grenser så klart. synd å høre du synes det er 7 bortkastede år. selv synes jeg at mine 5 år har vært en opplevelse jeg ikke ikke ville vært foruten. og jeg vil kjempe for kjærligheten.

Endret 30. april 2021 av Kaffeklar

[Kaffeklar]

ingen som har en positiv historie å dele?

[AnonymBruker]

Kaffeklar skrev (12 timer siden):

...synd å høre du synes det er 7 bortkastede år. selv synes jeg at mine 5 år har vært en opplevelse jeg ikke ikke ville vært foruten. 

Jeg hadde det flott med min kjæreste i de 6 årene vi var sammen også, men i bruddet innså jeg at jeg må være med en mann som er sikker på oss og som har klar tale. 

Anonymkode: 400af...0cb

[Gjest Dævendøtte]

Kanskje hun synes du har vært litt tafatt og ønsker at du skal ta tak i ting og vise at du har litt ansvarsfølelse?

Er jo ganske konkrete ting som plager henne.

[Kaffeklar]

Du har helt rett i at jeg har vært tafatt. Dette har jeg gjort noe men og driver fortsatt på med, så håpet er jo at hun ser det og kanskje ser på meg med andre øyene

[Tradegy]

On 4/30/2021 at 6:09 PM, Kaffeklar said:

Så du mener å kjempe for kjærligheten er bare tull? Jeg snakker om når det har gått den tiden hun trenger og tar kontakt igjen. 

Det er forskjell på avhengighet og kjærlighet.

Kjærlighet er når man setter en annen person fri og lar vedkommende få leve livet med den intensjon om at en annen er en bedre match enn seg selv.  

Avhengighet er når man endrer livet sitt på alle felt, fordi man tror at da vil alt som skurret i bakgrunnen sist, bare forsvinne. 

Men hva vet jeg. Håper selvsagt du får solskinnshistorien din  

[Gjest Skogsalv]

TS : Om du skal ha noen som helst mulighet til å dele resten av ditt liv med denne kvinnen : så kjøper dere leilighet/ bosted sammen, - før august!  Hun har bodd i en bag i årevis ,frem og tilbake , pga deg ! Barna straks voksne ,?,,og du har begynt å slanke deg ( og tror DET er godt nok ?- ikke DER det ligger 🙄,,,mens huset ditt er en ruin ?!  Hun fortjener bedre! Si du har blanke ark ! Selg renoveringsobjektet du bor i ! Og  skap et felles hjem og fremtid,,,uten ræl 😉 

Endret 3. mai 2021 av Skogsalv

[Kaffeklar]

ja Skogsalv, du har helt rett. jeg gjør det jeg må for meg selv, men hvis hun vil flytte samen med meg selger jeg glatt. Ikke noe problem det, men i mellomtiden fikser jeg det jeg kan så det blir letter å selge hvis det blir en mulighet. Mitt største ønske er jo bo sammen med denne vidunderlig kvinnen

[VillAnna]

Hmm... høres ut som du må gå «all in» ja! Vær direkte med henne, si at for deg så er hun the one og at du ikke vil at hun skal være sliten mer. Si at om hun vil så ønsker du å bo sammen, kjøpe en leilighet sammen. Hvis hun er positiv så spør henne hvordan hun kan tenke seg å bo. 

Hvis hun er lunken så må du bare si til henne at pga dine følelser så klarer du ikke å bare være venner -for deg er det alt eller ingenting. (Ellers blir DU utslitt av følelsene og frustrasjonene dine). 
 

Ønsker deg masse lykke til. 

[Gjest Skogsalv]

Kaffeklar skrev (På 4.5.2021 den 14.20):

ja Skogsalv, du har helt rett. jeg gjør det jeg må for meg selv, men hvis hun vil flytte samen med meg selger jeg glatt. Ikke noe problem det, men i mellomtiden fikser jeg det jeg kan så det blir letter å selge hvis det blir en mulighet. Mitt største ønske er jo bo sammen med denne vidunderlig kvinnen

Ja ❤ Beklager at jeg er SÅ direkte 😎 Men dere har hatt hensyn å ta pga unger osv...så da er det ikke alltid så lett å starte på nytt og satse sjel og hjerte ,,,fremtid og økonomi.  Tror nok hun har ymtet innpå endel som har gått deg hus forbi 😉 DU MÅ VÆRE SUPERDIREKTE !! Og mannemann! Hun er ikke interessert i å flytte inn hos deg( med barn pga husets tilstand, og til nå FOR sakte progresjon i forholdet)  Uansett HVA dere har vært enige om .... Kvinner ser etter handling,ikke ord 🌷,,, så pr nå har hun gitt opp....men du kan endre det ,,,,med salg og felles kjøp . Tror jeg 👍❤ Ikke spør ,- men foreslå og ha en KLAR tidslinje og plan ...Om du bare spør...uten å gjøre planen klar,,så er det bare ord IGJEN ...Det vil hun ikke satse på.😆