er jeg bare veldig usikker på meg selv? Hvordan kan jeg endre dette...?

[Friendss]

Jeg er sjenert, men samtidig ikke. Det kommer an på personen, eller "viben til personen". Jeg legger med en gang merke til de jeg klarer å være meg selv rundt og de jeg ikke klarer. Det kan være folk jeg nettopp har møtt også. 

Men jeg blir redd, jeg blir så obs på meg selv, hvordan jeg oppfører meg, hva jeg sier og kommer med av innspill, hvordan jeg ser ut, jeg blir skikkelig usikker, og trives ikke og virker veldig sjenert.... men hos andre igjen føler jeg ikke det. Jeg kan slappe av, være hvordan jeg er uten den slitsomme uroen inni meg. Disse folkene er folk  som jeg føler ikke dømmer meg. Jeg er redd for å bli dømt, for å være sær, eller dum, eller ja

Det er en gutt flere venner av meg vil jeg skal møte, men jeg merker på forhånd at jeg kommer til å bli utrolig anspent og ikke klare å slappe av. Men med en annen gutt som jeg heller ikke kjenner så godt føler jeg ikke på det og jeg tørr og prate, møtes, henge, kødde, sende snaps hvor jeg ikke ser bra ut osv. Jeg har ingen følelser for noen av dem eller ønsker det så er ikke derfor. 

 

Er jeg bare usikker på meg selv? Hvordan endre på dette? og hvorfor skjer det...? Ønsker råd/tips. 

[AnonymBruker]

Har ikke noe råd, men jeg har akkurat samme problem - det er ikke mange jeg klarer å være meg selv rundt og være avslappet med, uavhengig av hvor lenge vi har kjent hverandre.

Det er folk jeg har kjent i årevis og hatt mye kontakt med, men likevel er jeg anspent rundt dem og all kommunikasjon virker vanskelig, mens andre ganger møter jeg noen for første gang, alt bare funker og det er lett å være den jeg er. Sistnevnte er som du skriver - folk jeg føler ikke dømmer meg.

Har tenkt litt de siste årene at disse er muligens folk som ikke prøver å fremstå som perfekte, som viser at de er sårbare på en eller annen måte, eller folk som viser at de har respekt for at alle mennesker er forskjellige, at man er god nok som man er.

Liker ikke den anspentheten selv og skulle gjerne vært avslappet rundt folk jeg kjenner i hvert fall, men uansett hvor mye jeg har prøvd, går det ikke.

Noe som gjør alt enda verre (i hvert fall for meg) er at andre tolker det som frekkhet når jeg er stille i sosiale sammenhenger og ikke sier så mye når folk som gjør meg anspent er til stede. De tror jeg er stille fordi jeg ikke er interessert i å snakke med dem, mens jeg i virkeligheten er så anspent at jeg får jernteppe og ikke kommer på noe fornuftig å si. 

Anonymkode: 1d14a...a34