En er som én, to er som ti?

[AnonymBruker]

Dere som har to barn, synes dere dette utsagnet stemmer? Og synes dere overgangen var større fra 0-1 barn eller fra 1-2 barn?  

Anonymkode: bfbb5...1dd

[AnonymBruker]

Absolutt ikke😄 synes 2 er mer som 1,5😂

Anonymkode: 9df0d...5fe

[AnonymBruker]

Nei. Vi har mange barn da, og synes overgangen var verst fra 1-2. Men ikke som 10 nei. Og 3 var enklere enn 2.

Anonymkode: b6286...1b9

[AnonymBruker]

"En er som ingen, og to er som ti" passet veldig godt for oss.  🙂

Anonymkode: fc6c1...a6c

[AnonymBruker]

Synes overgangen fra 0 til 1 var tøffest. Etter vi først fikk barn kom vi liksom inni den tralten likevel, så da gikk det greit  Synes ikke 2 til 3 heller var ille.

Anonymkode: 1cc7e...639

[AnonymBruker]

Første barnet vårt er veldig oppmetksomhetssøkende, nummer 2 er stille og rolig, nummer 3 gjør alt nummer 2 ber om. Så hos oss er nummer  1 som 8 og de to yngste mer som én hver. 

Nummer 1 var mye jobb i seg selv lenge før hun fikk søsken også.

Anonymkode: 147be...5f0

[AnonymBruker]

Jeg har to, og det er sååå enkelt å kun være med en av dem. Men 2 er ikke så slitsomt heller synes jeg

Men samtidig er jeg en bedre mamma med to. Med en ble jeg for fokusert. Det er nok sunnere for dem å være to

Anonymkode: 143e7...029

[AnonymBruker]

Det heter vel egentlig en er som ingen og to er som ti.

Jeg synes ikke en var som ingen, overgangen til å få barn var stor. Når det er sagt så innbilte jeg meg at jeg visste hva jeg gikk til når nummer to meldte sin ankomst, det gjorde jeg ikke. Trøtt og sliten ble et nytt begrep, så jo det føltes litt sånn som to er som ti en periode.

Anonymkode: bbf77...72c

[AnonymBruker]

Både ja og nei vil jeg si. I starten med ny baby var det en veldig overgang, kunne ikke skjønne hvordan jeg skulle komme meg rundt med to stykker 🤣 men her har det hjulpet at det har vært litt mellomrom mellom de, eldste var 3,5 da yngste kom. Da var han hakket mer fornuftig og tilsnakkendes da minste begynte å komme seg rundt, slik at jeg ikke måtte løpe etter to stykker samtidig. Ser venninner med tettere barn sliter mer med dette i småbarnsfasen. 

Men, det er virkelig en helt annen verden når jeg bare har en av dem av gangen, da merker jeg at to kan være som 10 😅 ett barn nå er jo lett som en plett. Med to så blir alt litt dobbelt opp,det er to som skal ha mat, to som skal leveres og hentes i barnehage/Sfo, to som skal legges, to som skal bli sett og hørt osv. 

Anonymkode: 289aa...700

[Me for life]

En er som tre og to er som to ville heller jeg ha skrevet.

To sysselsetter hverandre og det letter veldig mye.

[AnonymBruker]

Me for life skrev (2 minutter siden):

En er som tre og to er som to ville heller jeg ha skrevet.

To sysselsetter hverandre og det letter veldig mye.

Med mindre de krangler hver gang man snur ryggen til 😅

Anonymkode: 289aa...700

[Me for life]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Med mindre de krangler hver gang man snur ryggen til 😅

Anonymkode: 289aa...700

Krangling er jo en form for sysselsetting det også vel 😅

[AnonymBruker]

Me for life skrev (1 time siden):

Krangling er jo en form for sysselsetting det også vel 😅

😂

Anonymkode: 9b017...bc7

[Arkana]

Overgangen var størst fra 0 til 1, det er jo da man legger livet til rette for det å ha barn. Etter det synes jeg ikke det var så stor overgang til to eller tre, de bare føyde seg inn i rekka og fulgte allerede etablerte rutiner og tradisjoner. 

[Cer3s]

1 var som ti og 2 var som 2 her. Eldste var og er fortsatt til tider ganske intens. Men som alt annet blir man vant med det og før man vet ordet av det så er det den nye hverdagen. Roa seg faktisk litt nr 2 kom, og tenker nok de kommer til å få masse glede av hverandre når lillesøster blir litt større 🥰

[AnonymBruker]

Nei. En var som en, to som to.

Var helt klart størst overgang fra 0 til 1. Hadde en veldig krevende småbarnstid med førstemann. Andremann var mye enklere, og da var allerede livet lagt opp etter barn. Litt stress i starten å komme inn i flyten med en baby som vrælte mens man skulle kle på storebror og levere i bhg, legge barna alene, osv, og ja, mindre egentid. Men overgangen var ikke i nærheten så stor som fra full frihet til å plutselig ha barn. 

Anonymkode: f84ee...6d5

[AnonymBruker]

Det avhenger av så mange faktorer. Mine er det 15mnd mellom, så det har tidvis blitt opplevd som 10 barn. To små som må mates, skiftes på, og hele pakken, krever sitt. Nå er de 2 og 3år, og jeg tenker at to er som to. Fortsatt små, men prater og gjør seg forstått, klarer delvis å ta imot instrukser, og begynner så smått å få glede av hverandre. Når de i tillegg begynner å sove så tror jeg følelsen av å ha hodet over vannet vil være den nye normalen.

Anonymkode: 9a479...d28

[Rotemor]

En er som ingen og to er som ti passet her.

Tredjemann tippet lasset helt😂Fjerdemann bare skled inn i rekka. 

[AnonymBruker]

Jeg synes den største overgangen fra 1-2 var at man alltid måtte være to foreldre på begge barna. Da vi hadde ett barn var det lettere for en av oss å dra på trening, treffe venner, mens den andre passet barnet

Anonymkode: d6337...fe0

[AnonymBruker]

Vil heller si én er som 10 og to er som 1,5. 

Det største sjokket kom definitivt fra 0 til 1. det å få en til var ikke så stor overgang. 

Anonymkode: 11418...ab9