Ville du bosatt hjemmet ditt for foreldreløse tantebarn?

[Pipaluk]

Hadde du plass og kapasitet for at noe sånt kunne oppstå. Foreldrene dør plutselig. Barna må plasseres ganske raskt. 
Eller en alenemor som har langt foreskrivende kreft 

Er slike eventualiteter ( selv om de er skjeldne) noe dere har luftet med med partner en gang 

[Nonym]

Det er ikke noe å lufte på forhånd. Tantebarna hadde flyttet inn hvis et slikt scenario skulle oppstå. 

[AnonymBruker]

Ja, vi har snakket om det både her hjemme og med egne søsken. Det er en selvfølge for oss dersom det skulle bli aktuelt. 

Anonymkode: 8d38d...dd8

[Boomkat]

Min søster fikk barn i ett annet land, der barna er ikke automatisk går til far om hun dør. Så der står jeg som gudmor og vil overta barna om hun dør. Dette er fordi jeg vil gjøre alt for at far skal få barna sine og hvis han også dør, så skal selvfølgelig de barna bo hos meg! Min samboer og jeg har prata om det og han vet hvor jeg står om det og han er helt enig. Han vet de vil få det godt her. Vi har også egne barn sammen om det har noe å si og vi er begge i starten av trettiårene. 

[Daraya]

Jeg har snakket med søsteren min om det og selvfølgelig tar vi barna hennes hvis det skulle skje noe. Mine barn hadde mest sannsynligvis gått til mannens søster da hun bor så nært at de ikke en gang måtte bytte skolekrets.

[AnonymBruker]

Nei, det hadde jeg ikke hatt lyst, tid eller plass til. 

Anonymkode: e4812...97f

[AnonymBruker]

Det hadde neppe blitt aktuelt siden alle tantebarn bor på andre kanter av landet. De hadde ikke blitt flyttet hit vi bor. 

Anonymkode: 5a06a...5c2

[AnonymBruker]

Selvfølgelig! Har snakket med søsknene mine om dette og mannen min med sine. Dersom noe skjer med oss går boligen vår til den tanten/onkelen som tar barna, da har de litt ekstra penger til å kjøpe større bolig om nødvendig. Mannen min gikk bort for noen år siden og jeg har et bonusbarn, moren hennes ønsker også at jeg tar bonusbarnet om noe skjer med henne så søsknene er samlet. Det er også en selvfølge for meg å gjøre.

Anonymkode: 39bbf...3c8

[AnonymBruker]

Det er en selvfølge at vi hadde åpnet hjemmet vårt og omrokkert rom for å få plass til de om noe så tragisk skulle skje.

Anonymkode: d6800...a95

[Swoosh]

Om mine søsken hadde hatt barn hadde jeg gjort det, men ingen av de hsr barn. Jeg vil ikke at mine barn skulle bodd hos noen av dem. 

[AnonymBruker]

Ja, helt klart😊 Men usikker på om jeg ville blitt godkjent som fosterhjem (private plasseringer må etter 2 månedee godkjennes av barneverntjenesten). Fordi jeg har ustabile arbeidstider, jeg leier og jeg er allerede alene med barn 

Anonymkode: 4973a...7bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Selvfølgelig! Har snakket med søsknene mine om dette og mannen min med sine. Dersom noe skjer med oss går boligen vår til den tanten/onkelen som tar barna, da har de litt ekstra penger til å kjøpe større bolig om nødvendig. Mannen min gikk bort for noen år siden og jeg har et bonusbarn, moren hennes ønsker også at jeg tar bonusbarnet om noe skjer med henne så søsknene er samlet. Det er også en selvfølge for meg å gjøre.

Anonymkode: 39bbf...3c8

Hvordan det? Barna er livsarvinger og arver automatisk 2/3. Når begge foreldre er døde overtar staten forvaltning av barnas formue.

Anonymkode: 247bc...9fe

[Tvist]

Ett barn eller to, men jeg måtte da tatt imot tre, og det er i meste laget. Når eldste er gammel nok til å flytte ut, så han ikke skulle bodd hos meg så kanskje. Jeg vil egentlig ikke ha barn, så håper jeg slipper det. 

[Hippogriff]

Ja. Det er avtalt direkte med barna det gjelder. 

[GammelKaktus]

Nå er jeg alenemamma men jeg har en avtale med en venninne om at hun tar mitt barn om jeg dør og så tar jeg hennes om hun tar kvelden. De har flere barn så planen er at hvis noe skjer så må jeg og mitt barn flytte inn til de. Vi har en ganske så avansert plan, og det meste er tatt høyde for.

Barna er og klar over hva som skjer hvis noe skjer oss og er med på planen, synes det er viktig å den praten og for vår del har det kommet naturlig da vi har en del barn rundt oss som har mistet foreldrene sine i veldig ung alder. Da har "våre" barn lurt veldig på hva som skjer om vi foreldre dør, hvor ender de opp da. Så da har vi pratet om hva vi har tenkt, og det synes de har vært veldig greit. 

Å bli godkjent som nettverkshjem/fosterhjem er nærmest en formalitet og så lenge familie og alt rundt er informert om hvordan planen er så det ikke blir gnisninger og krangel så pleier det å gå ganske så greit. Barnevernet vil jo helst at barna havner hos venner og familie.

[AnonymBruker]

Jeg har avtalt hvor mine barn skal bo om vi faller fra, hos min bror. Likedan tar jeg hans barn om behov.

Anonymkode: 366a3...f19

[AnonymBruker]

Jeg har aldri ønsket meg barn, og alle tantebarn er forøvrig voksne nå så de klarer seg heldigvis bra uten at jeg skulle hatt noe omsorg for de på den måten. 

Men når de var mindre, tja hadde nok under absolutt ingen omstendigheter overtatt alle 8, men kanskje. Men hadde nok vært best om de flyttet inn til mine andre søsken som tross alt har ønsket seg barn.

Anonymkode: 27d9e...9cd

[AnonymBruker]

Vi tar uten problemer inn vår niese hvis det skulle bli nødvendig. Det ser jeg på som en selvfølgelighet - Og det er mest naturlig at det er oss hun bor hos. 

Men det er værre med våre barn. Ingen av våre søsken er i stand eller egnet til å ta inn og oppdra to barn i sorg. Besteforeldrene ville ha tatt dem, og de ville klart det ypperlig, men jeg er redd de er hakket for gamle til at det er en optimal løsning.

Kanskje vi burde ta en prat med noen venner, sånn for sikkerhets skyld..?!

Anonymkode: dbfea...16e

[AnonymBruker]

Ja, vi har tatt praten og avtalt at vi overtar hverandres barn, dersom vi skulle falle fra. Jeg elsker min søsters barn og føler at de er som mine egne.

Anonymkode: a1e93...561

[Wit]

Ja, hadde tatt inn de hvis det hadde blitt nødvendig. Nå er de voksne, men når de var yngre snakket vi om det. Dersom det skulle bli nødvendig ville hjemmet vårt vært åpent.

Men vårt barn skal IKKE til noen av våre søsken. Heldigvis er hun snart 18 så det er ikke noe problem, men vi hadde heller ønsket at våre venner skulle overtatt ansvaret. Og det vet vi at de hadde gjort med glede.