8.mars arrangementet- moden for fornyelse?

[Jalp]

Er det bare høyere lønn som er rettigheter kvinne- og fagbevegelsen står for? Er det det eneste godet vi har kjempet for?

Hva med 5 ukers ferie, 37,5 timers uken, betalt overtid som er bedre enn loven, natt- og helgetillegg, begrensning i overtidsbruk, etc? Tar du disse rettighetene som en selvfølge fordi du ikke aner hvem som har kjempet dem frem? Hva med rasering av arbeidsmiljøloven som nesten gikk igjennom og ble stoppet takket være fagbevegelsen?

Har du sett utalelsene til enkelte politikere og MANGE menn her på Kvinneguiden om at den moderne kvinnen som arbeider er til skade for samfunnet fordi det er kvinner i lønnet arbeid som er skyld i at ekteskap oppløses og at enkelte barn får psykiske problemer? Selv om det bare skulle være noen få tullinger som mener dette, så får de vokse hvis vi ikke markerer og er stolt av det vi har oppnådd. 8. mars og feminisme er LANGT mer enn Ottar damer.

I løpet av de siste 14 dagene har jeg lest om at man ikke ønsker Hillary som president i U.S.A. fordi vi ikke orker å se en kvinne eldes foran øynene våre. Kristin Krohn Devold måtte tåle en kritikk uten like fordi hun gjorde tabber, men noe av kritikken gikk rett på hennes blonde hår samt "kjempesprekken" som ble utbrodert i det vide og det brede. Celine Middelfart ble kalt "den søte lille tingen" - er det noen som sier det om Petter Stordalen?

Denne slags uttalelser hadde ALDRI kommet om en mann. Vi er i 2008, likevel kommer slike "morsomme" kommentarer som er virkelig kvinnediskriminerende.

Disse demonstrasjonsdagene er ikke bortkastet eller avleggs. De er dessverre høyst aktuelle.

De sosiale godene her i landet er i all hovedsak framkjempet av fagbevegelsen. Med sterk motstand fra Høyre og arbeidgiverorganisasjonene. Faglige rettigheter som streikerett, ferie, tariffer og arbeidmiljøloven, pensjoner og fødsels og velferdspermisjoner er ikke noe som 8. mars har bidratt spesielt til. Velferdssamfunnet er basert på fagbevegelsens suksess, og det som har kjennetegnet fagbevegelsen er at den ikke har vært kjønnsdelt. Tvert imot så er det på den politisake arena kvinner har kommet lengst når det gjelder likestilling. Derfor kan man si at fagbevegelsen har vært opptatt av likestilling, og man har hatt en avgjørende rolle for å nå igjennom med likestillingsspørsmål,- for kvinner.

Dette viser etter min mening at strukturell urettferdighet best bekjempes når begge kjønn forener sine krefter, slik det er gjort i fagbevegelsen.

Kvinnedag og for den del mannsdag, er anakronismer som ikke er tjenlige verktøy i dagens samfunn. Det er noe som heter splitt og hersk, og høyresiden i politikk og næringsliv er sjeleglad for at kvinner kun driver likestillingskamp på sine premisser, for da vil samarbeidet mellom alle som rammes av urettferdighet forbli dårlig og preget av polarisering.

For at man skal komme videre i vår levetid, er det derfor nødvendig å samarbeide for å ta knekken på all urettferdighet og diskriminering. Men så langt er det baklageligvis slik at kvinner flest sier "klar dere selv" når menn påpeker den diskrimineringen som rammer dem. De glemmer glatt at den likestillingen de har oppnådd har skjedd med aktiv hjelp bl.a. fra fagbevegelsen der menn har vært sterkt representert.

Derfor hevder jeg at 8. mars i dagens form paradoksalt nok hindrer reell likestilling mellom kjønnene her i landet. 8. mars bidrar til splittelse.

Endret 9. januar 2008 av Jalp

[Far til 2]

Etter å ha deltatt i 8. mars arrangementet også i år – for 18 eller 19. gang på rad - kan jeg konkludere med at mye har skjedd i løpet av disse årene. Med meg, i forhold til likestilling og kjønnsroller, nasjonalt og internasjonalt. Kanskje har det ikke skjedd nok, nei forresten - helt sikkert ikke nok. Men i forhold til markering av den internasjonale kvinnedagen er min påstand at INGENTING har skjedd – eller endret seg i løpet av denne tida!

Som bra er, definerer jeg meg som politisk tilhørende venstrefløyen, om enn ikke på aller ytterst fløy. Jeg sier bra, fordi det antagelig har medvirket til at jeg har kunnet svelge en god del kameler i forbindelse med mitt engasjement for kvinners likeverd og rettigheter. Nå er jeg vel egentlig av den oppfatning at alle reflekterte og politisk oppegående mennesker i dette landet pr. i dag, både har forståelse for, og vil forfekte, reel likestilling mellom kjønnene. ; Noen vil kanskje anse en slik innstilling som vel optimistisk. Min påstand er allikevel at full likestilling er et felles mål for hele denne gruppen jeg her definerer som politisk oppegående. Bakstreverske og historieløse mennesker som innbitt kjemper for å beholde egne posisjoner og privilegier inngår ikke blant disse. Så la oss se bort fra dem for en liten stund.

Dersom målet er felles, hva er da problemet? Og hvorfor er oppslutningen omkring 8.mars arrangementet relativt sett så liten? Har dagen utspilt sin rolle? For å svare på det siste først: Nei, på ingen måte! For å bekrefte det trenger vi bare kaste et blikk på lønnstatistikken, barnehagedekningen og antallet kvinnelige ledere i dette landet. Og da er ikke de enorme ulikhetene mellom kjønnene i andre deler av verden nevnt. Da må det nødvendigvis være middelet, ikke målet, det er noe i veien med. Hvordan kan man unngå å se at den nye generasjonen feminister har andre uttrykksmåter? Se til ”Fittstim” -generasjonen. Demonstrasjonstog er ikke deres forum. Men kanskje kunne det vært det dersom de årlige markeringene ikke hadde vært så inderlig tungsinnet og dertil monopolisert av noe som umiddelbart ligner marxist-leninistiske tankesett?

Mvh Ambi

Du sier du tilhører vestrefløyen av norsk politikk. Det synes jeg er greit ettersom jeg lenge har sympatisert med mye av det den samme politiske gruperingen står for. Men jeg har begynt å tvile på en del av gjennomførelse av "SV-politikke", bl.a en del av SV's engasjement i likestillingskampen. For SV sier selv på sin egen hjemmeside:

"SV er et feministisk parti. Dette betyr at SV erkjenner at kvinner undertrykkes politisk, sosialt, kulturelt og økonomisk både i Norge og resten av verden, og at vi vil kjempe for kvinnefrigjøring på alle disse områdene. Kampen for kvinnefrigjøring er først og fremst en kamp for rettferdighet, og er en av SVs grunnleggende oppgaver."

Riktignok har SV moderert seg litt i sin egen beskrivelse av partiets politikk, men partiet har aldri tidligere, utifra det jeg har lest, hatt som formål å skape likestilling/likeverd. SV er et kvinnepolitisk parti. Dette sier de selv i sitatet ovenfor.Deres påstand om "likestilling" faller bort til fordel for "Kvinnekampen".

Langt på vei bekreftes det at SV er et kvinnepolitisk parti som ikke kjemper for likestilling men for kvinnennes rett til undertrykking. SV er et av de partiene som sterkest motsetter seg fedres rett til en definert andel av fødselspermisjonen. Sv er også et av 3 partier som sterkest motsetter seg barns rett til felles omsorg (KrF er det andre og Sp er det 3.dje). Dette er partier som tradisjonelt sett har sett mor som "husmor" (tenker da spesielt på KrF og Sp).

SV's definisjon av rettferdighet utelukker m.a.o. barn og fedre. Riktignok SIES det at barn er viktig. Det gjør KrF også. Men deres politikk motarbeider barnas rett til en slik ordning.

Dermed motarbeider de også barns rett til medbestemmelse og samvær med begge foreldrene. Til syvende og sist motarbeider de kvinnene selv og deres behov for personlig frihet etter samlivsbrudd.

SV biter seg selv i halen (slik også KrF og Sp gjør).

En "kvinnefrigjøring" KAN IKKE bygge på opparbeidelse av kvinners rettigheter når det gjøres ved å tråkke på barn og fedre muligheter.

SV er med andre ord i konflikt med seg selv. De sier at de ønsker likestilling og likeverd mellom kjønnene. Men motarbeider samtidig dette likeverdet om det medfører tapte rettigheter for kvinnene.

Kvinnesaken har vært en nødvendighet. Men sansynligvis burde "kvinnekampen" vært byttet ut med likestillignskampen. Dette vil altid være vanskelig om det medfører at velgerene taper opparbeidede fordeler. Og det er dette problemet SV nå sliter med. Sansynligvis er det også sterkt medvirkende til at SV ikke står like sterkt blandt mannlige velgere.

Hadde SV fornyet sin politikk til likeverd og likestilling (uten å tråkke på andre) ville den tradisjonelle kvinnekampen stått svakere, men likestillingskampen stått sterkere. Denne fornyelsen har ikke venstresida i norsk politikk hatt mot til å gjennomføre foreløpig.

[zebrawah]

Jeg skjønner ikke vits med kvinnedagen engang... At vi kvinner skal gå mann av huse å feire oss selv og gå i tog å hele pakka, mens mannen ikke har den dagen... Det er på en måte litt diskriminerende det...

Nei... kvinnedagene er bare et navn på fødselsdagen til min sambo som gjør at jeg skal huseke den bedre...

Så morsomt! For det er bursdagen til min samboer også Har aldri hatt problemer med å huske den dagen nei

Ellers synes jeg at kvinnedagen bør brukes til å fokusere på de samfunnsgruppene som opplever mest diskriminering i Norge, og på viktig arbeid i utlandet.

[Gjest Blondie65]

Jalp: Jeg har ALDRI sagt at kvinnebevegelsen har arbeidet frem rettigheter. I denne tråden blir alle disse demonstrasjonsdagene latterliggjort - derfor har jeg svart på dem alle.

Og vi er nok strukturelt uenige om kvinnedagens betydning, for meg som er i ferd med å bli en stadig større feminist etter å ha sett hva man uhindret kan lire av seg i avisen om kvinner så blir kvinnedagen viktigere enn noen gang.

Men vi må gjerne døpe den om til likestillingsdag - ELLER få en dag der det demonstreres for likestilling eller mot ALL form for diskriminering. Hm ... har du sett, er det ikke det vi gjør 1. mai da?

Dere menn: dere har ALDRI vært diskriminert slik som vi kvinner var for bare noen få generasjoner siden bare pga deres kjønn. Og ja det er en del mødre som skulle hatt seg en svært kald dusj når det gjelder fedres omsorgsevne - noe de får når fedrene går til retten for å få omsorg og foreldrerett til egne barn. Systement med retttsaparatet retter opp i denne diskrimineringen.

Men vi kvinner har altså vært utsatt for samfunnsmessig diskriminering tidligere og hvis vi ikke følger med så vil vi skli tilbake dit. Derfor skal vi fortsatt ha kvinnedagen for den er dessverre ikke umoderne enda.

[Far til 2]

...

...

Dere menn: dere har ALDRI vært diskriminert slik som vi kvinner var for bare noen få generasjoner siden bare pga deres kjønn. Og ja det er en del mødre som skulle hatt seg en svært kald dusj når det gjelder fedres omsorgsevne - noe de får når fedrene går til retten for å få omsorg og foreldrerett til egne barn. Systement med retttsaparatet retter opp i denne diskrimineringen.

Men vi kvinner har altså vært utsatt for samfunnsmessig diskriminering tidligere og hvis vi ikke følger med så vil vi skli tilbake dit. Derfor skal vi fortsatt ha kvinnedagen for den er dessverre ikke umoderne enda.

Det er riktig.

Vi menn ble ikke diskrimenert slik kvinner ble for bare 1 generasjon siden. Kvinnekampen var derfor nødvendig på det tidspunktet.

Men nå er vi på vei i en en tid hvor kvinnedagen kansje bør fornyes (ref trådstarter). Dette tilsier ikke at kvinner allerede er likestilt menn på alle områder. Fortsatt er det forskjeller. Men på enkelte punkt har det gått lenger enn den opprinelige likestillingskampen.

SV hadd i sin tid bl.a. likestillingskampen som en viktig fanebærer. Og ikke overaskende fikk de mange kvinnelige velgere. Etterhvert som det har blitt større likhet har imidlertid kvinnedagen og den kampen kvinner har ført stått på stedet hvil. Det samme gjelder SV.

Hadde SV endret fokus til likeverd og likestilling hadde de sansynligvis også fått flere mannlige velger. Men fortsatt holder de på kvinnesakskampen. Og fortsatt nedprioriterer de barn som har ønske om alternative bostedsløsninger.

Kvinnene har gitt SV nødvendig makt til å kjempe frem kvinners ønske om likeverd. Men det er SV som parti som har kjempet frem likeverdet. Nå er det SV som forsøker å nedkjempe menns ønske om likeverd. Og barns ønske om nærkontakt med begge foreldrene. Dette er motarbeidelsen av barn og menn som nå blir hovedårsaken til at SV vil tape terreng.

At SV nedprioriterer barn og menn vil med andre ord tilsi at de vil få mindre påvirkningskraft enn idag til å øke kvinners rett til likestilling.

"Kvinnedagen" burde derfor vært fornyet. For med dagens ønske om skjevdeling av makt og muligheter, vil det gå utover kvinner også.

Rettsapparatet retter IKKE opp denne skjevdelingen. Barn blir fortsatt dømt til begrenset samvær med den ene forelderen fordi partier som SV mener de vet hva som er best for ALLE BARN, selv om de aldri har snakket med "Hans og Grethe" og fått noen forståelse for hva de ønsker.

Dessuten vil det å henvise til rettsapparatet bare oppfordre til enda mer konflikt. Det er idag en kraftig økning i rettsaker som omhandler barns samværsrett. Årsaken til dette er naturligvis at loven oppfordrer til skjevdeling av foreldrenes likeverd, og vanskeliggjør barns ønske om å bli hørt.

Kvinnekampen slik den var for noen år tilbake var sansynligvis nødvendig. Men uten fornyelse som tilsier likeverd mellom kjønnene, vil kvinnekampen dø og feministiske partier som SV vil tape på det.

[Jalp]

Blondie: Ok, jeg misforsto det forrige innlegget ditt.

Nå er det jo slik at det finnes sjåvinisme hos begge kjønn. Sjåvinismen er som oftest basert på manglende innsikt og tildels dårlig oppførsel. Spørsmålet er om 8. mars er et tjenlig virkemiddel mot mannsjåvinismen? Jeg tror ikke en mannsdag er noe godt virkemiddel mot kvinnesjåvinismen.

I forhold til det å bli utsatt for diskriminering, så synes jeg ikke du skal bagatellisere den diskrimineringen menn blir utsatt for idag. Det er riktig som du sier om forrige generasjons kvinner, men idag er det slik at kvinner ikke blir diskriminert gjennom lovverket. Men det gjør menn, og det er f.eks. kvinnens lovfestede og uforholdsmessige sterke stilling i forbindelse med barnefordelingssaker som er problemet. Foreldre stiller ikke likt i slike saker, og det er bestemt ved lov. I tillegg har vi loven om verneplikt.

Jeg mener forsåvidt at det i likestillingssammenheng nå er stort sett opp til kvinner selv. Lovverk og forskrift er justert, slik at det ikke finnes formelle hindre lenger. Men skal kvinner oppnå høyere lønn, må de prioritere annerledes og velge annerledes. Man kan ikke få i pose og sekk, for det får ikke menn heller. Mer jobb og lønn, betyr mindre fritid og familie. Det er nå lagt godt tilrette for at kvinner kan velge selv. Men hva velger de? Jo, de velger tradisjonelt, og derfor uteblir de endringene som er etterspurt.

Derfor blir det liksom ikke noe sus i 8. mars. For hvordan er fiendebildet nå da? Hvem er det som skal få kjeft? Vi har en feministregjering, ingen lover eller forskrifter er til hinder. Man får høy lønn hvis man jobber mye, og det er stort sett lik lønn for likt arbeid. Kvinner er helt likestilte i politikken, og barnehagedekningen har aldri vært bedre. Hva er problemet,- bortsett fra dustete sjåvinisme fra et marginalisert mindretall? Hva skal man gå i tog å protestere mot?

[Lykkelille]

Jeg fødte min datter på kvinnedagen :rødme: