Gå til innhold

8.mars arrangementet- moden for fornyelse?


Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous
Skrevet

Etter å ha deltatt i 8. mars arrangementet også i år – for 18 eller 19. gang på rad - kan jeg konkludere med at mye har skjedd i løpet av disse årene. Med meg, i forhold til likestilling og kjønnsroller, nasjonalt og internasjonalt. Kanskje har det ikke skjedd nok, nei forresten - helt sikkert ikke nok. Men i forhold til markering av den internasjonale kvinnedagen er min påstand at INGENTING har skjedd – eller endret seg i løpet av denne tida!

Som bra er, definerer jeg meg som politisk tilhørende venstrefløyen, om enn ikke på aller ytterst fløy. Jeg sier bra, fordi det antagelig har medvirket til at jeg har kunnet svelge en god del kameler i forbindelse med mitt engasjement for kvinners likeverd og rettigheter. Nå er jeg vel egentlig av den oppfatning at alle reflekterte og politisk oppegående mennesker i dette landet pr. i dag, både har forståelse for, og vil forfekte, reel likestilling mellom kjønnene. ; Noen vil kanskje anse en slik innstilling som vel optimistisk. Min påstand er allikevel at full likestilling er et felles mål for hele denne gruppen jeg her definerer som politisk oppegående. Bakstreverske og historieløse mennesker som innbitt kjemper for å beholde egne posisjoner og privilegier inngår ikke blant disse. Så la oss se bort fra dem for en liten stund.

Dersom målet er felles, hva er da problemet? Og hvorfor er oppslutningen omkring 8.mars arrangementet relativt sett så liten? Har dagen utspilt sin rolle? For å svare på det siste først: Nei, på ingen måte! For å bekrefte det trenger vi bare kaste et blikk på lønnstatistikken, barnehagedekningen og antallet kvinnelige ledere i dette landet. Og da er ikke de enorme ulikhetene mellom kjønnene i andre deler av verden nevnt. Da må det nødvendigvis være middelet, ikke målet, det er noe i veien med. Hvordan kan man unngå å se at den nye generasjonen feminister har andre uttrykksmåter? Se til ”Fittstim” -generasjonen. Demonstrasjonstog er ikke deres forum. Men kanskje kunne det vært det dersom de årlige markeringene ikke hadde vært så inderlig tungsinnet og dertil monopolisert av noe som umiddelbart ligner marxist-leninistiske tankesett?

Mvh Ambi

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei Ambi,

jeg er så vel enig meg deg. Selv om jeg som kvinne har opplevd lite diskriminering p.g.a. kjønn, ser jeg i aller høyeste grad at engasjememt rundt dett tema er høyst aktuelt. Likestilling er ikke et ferdig prosjekt i Norge, og ikke for å snakke om Kvinners rettigheter rundt om i verden.

Når det gjelder demonstrasjonstog, så er vel dette et virkemiddel som ikke passer til dagens kvinner. Jeg er helt enig med deg, hvis jeg forstår deg rett, at vi må finne en annen måte å markere eller samle kvinner på denne dagen. Når jeg sier at demonstasjonstog ikke passer dagens moderne kvinne, så tenker jeg på at vi vet hva som skal til for at holdninger skal endres og bevares. Og vi vet at det er en del holdninger mot kvinner som skal bekjempes, og den mest effektive og langsiktig måten å endre disse på er gjennom læringen og kunnskap. Kunnskapen lenge leve.

stå på alle sammen.

icon_wink.gificon_wink.gif

_________________

(care)1212[ Dette Innlegg er endret av: care den 2002-03-11 08:47 ]

  • 5 år senere...
Skrevet

Nå er det snart den store Kvinnedagen igjen. Burde ike kvinner finne på noe annet enn å hylle Gerd Liv og gå i protesttog med plakater samt brenne BH'er?

Gjest Faludi
Skrevet (endret)
Nå er jeg vel egentlig av den oppfatning at alle reflekterte og politisk oppegående mennesker i dette landet pr. i dag, både har forståelse for, og vil forfekte, reel likestilling mellom kjønnene. ; Noen vil kanskje anse en slik innstilling som vel optimistisk. Min påstand er allikevel at full likestilling er et felles mål for hele denne gruppen jeg her definerer som politisk oppegående. Bakstreverske og historieløse mennesker som innbitt kjemper for å beholde egne posisjoner og privilegier inngår ikke blant disse. Så la oss se bort fra dem for en liten stund.

Her demonstrerer du bare at feminisme/likestilling er av og for middelklassen.

Endret av lillebøll
Gjest lillebøll
Skrevet

Tråden er ryddet.

lillebøll-mod

Gjest Mann26
Skrevet

Jeg har levd i 26 år og blitt flasket opp med forfordeling av kvinner av feministiske lærerinner, og allikevel blander jeg arbeidersytetoget og kvinnesytetoget. Kanskje en ide og velge en annen måned å gå tog i? Et konstruktivt forslag altså.

Gjest Konstruktiv
Skrevet

Hva med denne fordelingen:

Arbeiderne protesttoger 1. mars

Kvinnene protesttoger 1. juni

Innvandrerne og flyktningene protesttoger 1. januar

Fengselsinnsatte som mener de har for dårlig lønn protesttoger 1. februar

På den måten har vi en oversiktlig og grei ordning der alle får protestert mot et urettferdig samfunn.

Skrevet

Jeg skjønner ikke vits med kvinnedagen engang... At vi kvinner skal gå mann av huse å feire oss selv og gå i tog å hele pakka, mens mannen ikke har den dagen... Det er på en måte litt diskriminerende det...

Nei... kvinnedagene er bare et navn på fødselsdagen til min sambo som gjør at jeg skal huseke den bedre... :fnise:

Skrevet

Jeg har følgende forslag:

Dropp navnet "Kvinnedagen" og kall det "Likestillingsdagen". På den måten får man justert fokus slik at kampen rettes mot all kjønnsbasert urettferdighet,- også den som rammer menn. Slik jeg ser det, er dette den eneste muligheten for å få vitalisert kampen mot strukturell kjønnsbasert urettferdighet.

Kvinner kan selvfølgelig fortsette som nå, men da forblir dere en forholdsvis marginalisert gruppe mennesker som ihvertfall menn vil ha dyp mistillit til. Grunnen til den mistilliten, finnes i det hykleriet mange ser finnes blant feminister. De sier at de kjemper for likestilling for kvinner og menn, mens de i realiteten kun kjemper for kvinners rettigheter.

Skrevet
Kvinner kan selvfølgelig fortsette som nå, men da forblir dere en forholdsvis marginalisert gruppe mennesker som ihvertfall menn vil ha dyp mistillit til.

Link til siden som sier at alle menn vil ha dyp mistillit til kvinner? Og gjerne en link til siden som viser at kvinner - som jo høyst sannsynlig utgjør ca. halvparten av befolkningen - noensinne blir en marginalisert gruppe, uansett grunn?

Skrevet
Etter å ha deltatt i 8. mars arrangementet også i år – for 18 eller 19. gang på rad - kan jeg konkludere med at mye har skjedd i løpet av disse årene. Med meg, i forhold til likestilling og kjønnsroller, nasjonalt og internasjonalt. Kanskje har det ikke skjedd nok, nei forresten - helt sikkert ikke nok. Men i forhold til markering av den internasjonale kvinnedagen er min påstand at INGENTING har skjedd – eller endret seg i løpet av denne tida!

Som bra er, definerer jeg meg som politisk tilhørende venstrefløyen, om enn ikke på aller ytterst fløy. Jeg sier bra, fordi det antagelig har medvirket til at jeg har kunnet svelge en god del kameler i forbindelse med mitt engasjement for kvinners likeverd og rettigheter. Nå er jeg vel egentlig av den oppfatning at alle reflekterte og politisk oppegående mennesker i dette landet pr. i dag, både har forståelse for, og vil forfekte, reel likestilling mellom kjønnene. ; Noen vil kanskje anse en slik innstilling som vel optimistisk. Min påstand er allikevel at full likestilling er et felles mål for hele denne gruppen jeg her definerer som politisk oppegående. Bakstreverske og historieløse mennesker som innbitt kjemper for å beholde egne posisjoner og privilegier inngår ikke blant disse. Så la oss se bort fra dem for en liten stund.

Dersom målet er felles, hva er da problemet? Og hvorfor er oppslutningen omkring 8.mars arrangementet relativt sett så liten? Har dagen utspilt sin rolle? For å svare på det siste først: Nei, på ingen måte! For å bekrefte det trenger vi bare kaste et blikk på lønnstatistikken, barnehagedekningen og antallet kvinnelige ledere i dette landet. Og da er ikke de enorme ulikhetene mellom kjønnene i andre deler av verden nevnt. Da må det nødvendigvis være middelet, ikke målet, det er noe i veien med. Hvordan kan man unngå å se at den nye generasjonen feminister har andre uttrykksmåter? Se til ”Fittstim” -generasjonen. Demonstrasjonstog er ikke deres forum. Men kanskje kunne det vært det dersom de årlige markeringene ikke hadde vært så inderlig tungsinnet og dertil monopolisert av noe som umiddelbart ligner marxist-leninistiske tankesett?

Mvh Ambi

Jeg tror fittstim-generasjonens beundreres manglende interesse for å fortelle fra kvinnedagens arrangementer er en årsak, du er et godt eksempel som da har å fortelle fra de aktuelle sakene fra årets kvinnedag det som er uthevet med bold blått.

For ikke å si fortelle noe i det hele tatt.

Du forteller liksom ingenting her. Ingen som leser innlegget ditt blir noe klokere, det er en skrift som ikke trekker frem data, men er kun form.

Gjest Gjest Julie
Skrevet
Mens mannen ikke har den dagen... Det er på en måte litt diskriminerende det.

Menn har faktisk sin offisielle Mannsdag 7. oktober.

http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article469591.ece

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/os...ticle883819.ece

http://www.dagbladet.no/dinside/2005/10/06/445576.html

Kvinnegruppen Ottar fnyser selvsagt av Mannsdagen:

http://www.nettavisen.no/innenriks/article762785.ece

Skrevet
Link til siden som sier at alle menn vil ha dyp mistillit til kvinner? Og gjerne en link til siden som viser at kvinner - som jo høyst sannsynlig utgjør ca. halvparten av befolkningen - noensinne blir en marginalisert gruppe, uansett grunn?

Dette er ikke hovedpoenget med innlegget mitt. Hovedpoenget er at strukturell kjønnsbasert urettferdighet ramme både menn og kvinner, og for at den kampen skal få et større moment, må samarbeidet mellom kjønnene bli bedre. Derfor bør kvinnedagen gjøres om til likestillingsdagen, en dag som ikke ekskluderer noen.

Jeg betrakter kvinner som går i tog 8. mars som ganske marginaliserte. De er på langt nær "alle" kvinner, og jeg mener det har noe med form og uttrykt fiendebilde å gjøre. Dessuten virker det som om kvinnedagen er dominert av den politiske venstresiden, og da blir man aldri representative for alle kvinner.

Jeg mener at det finnes en mistillit mellom menn generelt og den formen for likestillingskamp som venstresidens feminister driver. Det finnes også en grunnleggende mistillit mellom menn generelt og likestillingsombudet. Årsaken er åpenbar. Venstresidens feminister definerer mannen som en del av problemet og fiendebildet. Likestillingsombudet har i påfallende grad vært fraværende i de sakene der kjønnsbasert urettferdighet rammer menn.

Så lenge det er slik, vil menn flest oppfatte bl.a. 8. marstoget som en kvinneegoistisk bevegelse med røtter i den politiske venstresiden. Hadde det eksistert en smule ydmykhet i forhold til dette, ville det blitt tatt på alvor at en stor del av omverdenen oppfatter 8. mars bevegelsen slik.

Det er imidlertid håp all den tid trådstarter ber om innspill på dette. Jeg har overlevert mitt nnspill, og jeg har samtidig gjort rede for hvordan 8. mars bevegelsen blir oppfattet av mange. Spørsmålet er om de ønsker å bli oppfattet slik, eller om det er viktigere å få bekjempet kjønnsbasert urettferdighet? Per idag er dette langt fra noen folkebevegelse, men det kan det bli hvis man allierer seg mot all diskriminering.

Men hvis man ønsker kjønnskamp og kjønnspolarisering, så er jo det enkelt å få til. Bare fortsett som nå.

Gjest Gjest Julie
Skrevet
Jeg betrakter kvinner som går i tog 8. mars som ganske marginaliserte. De er på langt nær "alle" kvinner, og jeg mener det har noe med form og uttrykt fiendebilde å gjøre. Dessuten virker det som om kvinnedagen er dominert av den politiske venstresiden, og da blir man aldri representative for alle kvinner.

Sier meg enig i det.

Gjest Blondie65
Skrevet

Til opplysning for DineDama har vi følgende dager allerde:

8. mars: INTERNASJONAL kvinnedag

1. mai: Arbeidernes dag. Denne dagen kan alle som ikke gidder å markere den sove lenge takket være fagbevegelsen.

7. oktober: Mannsdag. Da kan dere menn demonstrere hvis dere vil.

Jeg hadde synes det var positivt med en likestillingsdag som var kjønns-, legnings og hudfargenøytral. Siden vi IKKE har det er det mange som benytter 1. mai til også å fremme disse sakene.

Jeg går ikke i 8. mars tog alene. Men hadde noen gått sammen om en god sak som jeg ville støttet så hadde jeg gått i toget jeg.

Jeg er av den oppfatning at alt for mange i vårt samfunn tar en mengde opparbeidede rettigheter totalt for gitt. De aner ikke forskjell på likelønn, likestilling, tariffavtaler, lovverk, fagforeninger, verneombud, rettigheter eller plikter. I denne tråden kaller man de som velger å markere at man er stolt av de rettighetene man tidligere har oppnådd og at kampen for å fortsatt beholde dem ikke er død for sytepaver. Den dagen man selv blir forbigått lønnsmessig fordi man er født med pupper så er det de som ikke vil gå i tog sin tur til å syte. Skal vi da støtte dere vi sytekoppene?

Skrevet
Jeg er av den oppfatning at alt for mange i vårt samfunn tar en mengde opparbeidede rettigheter totalt for gitt. De aner ikke forskjell på likelønn, likestilling, tariffavtaler, lovverk, fagforeninger, verneombud, rettigheter eller plikter. I denne tråden kaller man de som velger å markere at man er stolt av de rettighetene man tidligere har oppnådd og at kampen for å fortsatt beholde dem ikke er død for sytepaver. Den dagen man selv blir forbigått lønnsmessig fordi man er født med pupper så er det de som ikke vil gå i tog sin tur til å syte. Skal vi da støtte dere vi sytekoppene?

Ingen som har sagt at dere er sytekopper da... :) flott at dere står for meningene deres og alt slikt, men min personlige mening er bare at jeg ikke helt skjønner dette.. Om man går i et tog vil man ikke få høyere lønn automatisk... Det handler om utdanning og erfaring... ikke om fanebæring og marsjgang...

Gjest Blondie65
Skrevet
Ingen som har sagt at dere er sytekopper da... :) flott at dere står for meningene deres og alt slikt, men min personlige mening er bare at jeg ikke helt skjønner dette.. Om man går i et tog vil man ikke få høyere lønn automatisk... Det handler om utdanning og erfaring... ikke om fanebæring og marsjgang...

Er det bare høyere lønn som er rettigheter kvinne- og fagbevegelsen står for? Er det det eneste godet vi har kjempet for?

Hva med 5 ukers ferie, 37,5 timers uken, betalt overtid som er bedre enn loven, natt- og helgetillegg, begrensning i overtidsbruk, etc? Tar du disse rettighetene som en selvfølge fordi du ikke aner hvem som har kjempet dem frem? Hva med rasering av arbeidsmiljøloven som nesten gikk igjennom og ble stoppet takket være fagbevegelsen?

Har du sett utalelsene til enkelte politikere og MANGE menn her på Kvinneguiden om at den moderne kvinnen som arbeider er til skade for samfunnet fordi det er kvinner i lønnet arbeid som er skyld i at ekteskap oppløses og at enkelte barn får psykiske problemer? Selv om det bare skulle være noen få tullinger som mener dette, så får de vokse hvis vi ikke markerer og er stolt av det vi har oppnådd. 8. mars og feminisme er LANGT mer enn Ottar damer.

I løpet av de siste 14 dagene har jeg lest om at man ikke ønsker Hillary som president i U.S.A. fordi vi ikke orker å se en kvinne eldes foran øynene våre. Kristin Krohn Devold måtte tåle en kritikk uten like fordi hun gjorde tabber, men noe av kritikken gikk rett på hennes blonde hår samt "kjempesprekken" som ble utbrodert i det vide og det brede. Celine Middelfart ble kalt "den søte lille tingen" - er det noen som sier det om Petter Stordalen?

Denne slags uttalelser hadde ALDRI kommet om en mann. Vi er i 2008, likevel kommer slike "morsomme" kommentarer som er virkelig kvinnediskriminerende.

Disse demonstrasjonsdagene er ikke bortkastet eller avleggs. De er dessverre høyst aktuelle.

Skrevet

Kjære Blondie! :5::klappe:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...