Prøvetiden går mot slutten. eksistensiell angst og veien videre

[AnonymBruker]

Vår sluttdato er om 34 dager. Det er ingenting galt med oss. Vi har ikke barn. Vi har prøvd i 5 år. Brukt penger på det meste. Flere innsett. Tilogmed donoregg og donorsperm. ivf og icsi.

Vi er nok en dårlig match genetisk da. Jeg kommer til å begynne på p-piller eller spiral. Orker ikke mensen og hormonelle plager mer. Denne måneden er det letrozol og ovitrelle og vitaminer og det som er. Jeg vet nok at det ikke går. Føler klokka og tiden jobber imot meg og oss. Men fem år er lenge. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det om jeg ikke blir gravid nå 

Anonymkode: 506a5...01e

[Kvinne87Rogaland]

Hvor gamle er dere? Det går jo an å legge det bort, men ikke begynne på prevensjon? Har hørt om par som har "gitt opp" også plutselig blitt gravide likevel. Høres ut som om dere trenger en pause og slappe av.

Leste en artikkel om Fedon Lindberg, hvor han hjalp to par til å bli gravide:

 

"Lindberg har hatt to unge par med uforklarlig infertilitet, som begge etter detaljert testing og seks måneders radikale endringer i kosthold og livsstil, begge fikk barn.

– De hadde hatt flere mislykkede forsøk med assistert befruktning, og fant ikke ut hva som var galt. Vi undersøkte hva de manglet og gjorde flere avanserte prøver for ernæringsstatus. Vi testet også for tungmetallbelastning. Begge ble behandlet med en prosess med middelavskosthold som hadde lite bearbeidet mat og mat med lav glykemisk belastning.

– Vi justerte også på fettsyrene og tilførte noen kosttilskudd. Samtidig fikk de råd om bedre søvn og stressmestring, og etter seks måneder, skulle de avslutte med tre ukers ferie. Vi vet at mange blir gravide under ferier, fordi stressnivået går ned. Begge parene ble gravide."

https://www.vg.no/forbruker/helse/i/yWvGR/nye-studier-sammenheng-mellom-coeliaki-og-ufrivillig-barnloeshet

[AnonymBruker]

Vi har vært der, etter 7 år med prøving, hormoner, og prøverør. Både i inn- og utland. Ingenting feil med noen av oss. 

Vi satt også en "sluttdato". En av de vondeste datoene i mitt liv der og da, men samtidig en avslutning. Da siste forsøket endte med negativ blodprøve. 

I dagene etter fulgte bare lettelse. Ingen sorg, bare det å finne tilbake til oss. Slik føler jeg det fortsatt, 6 år etter dette igjen. At vi hadde prøvd alt. Men så var det slik livet ble. 

Anonymkode: b0562...1fd

[AnonymBruker]

Kvinne87Rogaland skrev (14 minutter siden):

Hvor gamle er dere? Det går jo an å legge det bort, men ikke begynne på prevensjon? Har hørt om par som har "gitt opp" også plutselig blitt gravide likevel. Høres ut som om dere trenger en pause og slappe av.

Leste en artikkel om Fedon Lindberg, hvor han hjalp to par til å bli gravide:

 

"Lindberg har hatt to unge par med uforklarlig infertilitet, som begge etter detaljert testing og seks måneders radikale endringer i kosthold og livsstil, begge fikk barn.

– De hadde hatt flere mislykkede forsøk med assistert befruktning, og fant ikke ut hva som var galt. Vi undersøkte hva de manglet og gjorde flere avanserte prøver for ernæringsstatus. Vi testet også for tungmetallbelastning. Begge ble behandlet med en prosess med middelavskosthold som hadde lite bearbeidet mat og mat med lav glykemisk belastning.

– Vi justerte også på fettsyrene og tilførte noen kosttilskudd. Samtidig fikk de råd om bedre søvn og stressmestring, og etter seks måneder, skulle de avslutte med tre ukers ferie. Vi vet at mange blir gravide under ferier, fordi stressnivået går ned. Begge parene ble gravide."

https://www.vg.no/forbruker/helse/i/yWvGR/nye-studier-sammenheng-mellom-coeliaki-og-ufrivillig-barnloeshet

Dette er ikke noe vits i. 

Jeg kommer til å begynne på prevensjon for mitt eget beste. 5 år med hormoner og ivf er nok mer enn en på clomid kan forstå. Vi har brukt over 1.5 millioner på dette så staapp Fedon er visst sted, sorry.

Anonymkode: 506a5...01e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Vi har vært der, etter 7 år med prøving, hormoner, og prøverør. Både i inn- og utland. Ingenting feil med noen av oss. 

Vi satt også en "sluttdato". En av de vondeste datoene i mitt liv der og da, men samtidig en avslutning. Da siste forsøket endte med negativ blodprøve. 

I dagene etter fulgte bare lettelse. Ingen sorg, bare det å finne tilbake til oss. Slik føler jeg det fortsatt, 6 år etter dette igjen. At vi hadde prøvd alt. Men så var det slik livet ble. 

Anonymkode: b0562...1fd

Ja, vi må rett og slett gi oss. Alt tullet vi har forsøkt tenker jeg. Tenk at vi har forsøkt egentlig alt utenom surrogat. Donoregg og sperm og serum til Hellas og besøk i Russland. Det er lenge å holde på med assistert befruktning og hjelp i fem år. Nå vil jeg bare begynne på p-piller og aldri ha mens igjen..  føler barnet er borte i hodet mitt og

Vi har aldri hett positiv test

Anonymkode: 506a5...01e

[lysestake]

Det er desverre slik at vi ikke kan få alt vi ønsker her i livet. Å prøve over lang tid uten ønsket resultat kan virke svært utmattende. Det koster krefter, tid, penger og energi. Så kommer man til et punkt der man må akseptere utfallet og leve med det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er ikke noe vits i. 

Jeg kommer til å begynne på prevensjon for mitt eget beste. 5 år med hormoner og ivf er nok mer enn en på clomid kan forstå. Vi har brukt over 1.5 millioner på dette så staapp Fedon er visst sted, sorry.

Anonymkode: 506a5...01e

1,5 millioner? Hvordan er det mulig? 

Anonymkode: 90dbb...b85

[AnonymBruker]

lysestake skrev (12 timer siden):

Det er desverre slik at vi ikke kan få alt vi ønsker her i livet. Å prøve over lang tid uten ønsket resultat kan virke svært utmattende. Det koster krefter, tid, penger og energi. Så kommer man til et punkt der man må akseptere utfallet og leve med det. 

Ja, men det er nettopp det. Vet at når mensen kommer nå er det over. Gleder meg forsåvidt til å begynne på prevensjon igjen. Men føler vi burde fått en positiv test en eller annen gang bare for innsatsen. Det er vanskelig rett og slett. De første to årene før de 5 i prøverørkarusellen tok vi det jo pent men. Det har gått nesten ti år altså uten prevensjon

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

1,5 millioner? Hvordan er det mulig? 

Anonymkode: 90dbb...b85

For litt over fem år siden hadde vi første forsøk offentlig. Som du kanskje vet har man ikke uendelig forsøk der. Så tok vi forsøk privat, ivf og icsi. Iui i pauser. Serum til Hellas, forsøkt befruktning i Danmark. Eggdonasjon og sæddonasjon i Russland. Summen av alle reiser, medisiner, livsstilsendringer, tullete kosttilskudd og alt vi har prøvd er på rett under 1.5 over fem år privat. Har ikke tenkt over summen før jeg så den igår.

Om 33 dager er det mensen igjen og rett før det blir jeg 38.

Anonymkode: 506a5...01e

[lysestake]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja, men det er nettopp det. Vet at når mensen kommer nå er det over. Gleder meg forsåvidt til å begynne på prevensjon igjen. Men føler vi burde fått en positiv test en eller annen gang bare for innsatsen. Det er vanskelig rett og slett. De første to årene før de 5 i prøverørkarusellen tok vi det jo pent men. Det har gått nesten ti år altså uten prevensjon

For litt over fem år siden hadde vi første forsøk offentlig. Som du kanskje vet har man ikke uendelig forsøk der. Så tok vi forsøk privat, ivf og icsi. Iui i pauser. Serum til Hellas, forsøkt befruktning i Danmark. Eggdonasjon og sæddonasjon i Russland. Summen av alle reiser, medisiner, livsstilsendringer, tullete kosttilskudd og alt vi har prøvd er på rett under 1.5 over fem år privat. Har ikke tenkt over summen før jeg så den igår.

Om 33 dager er det mensen igjen og rett før det blir jeg 38.

Anonymkode: 506a5...01e

Forstår dine følelser❤️ nå har jeg barn selv, men har en kusine som har gått gjennom nesten det samme som deg, veien for å akseptere situasjonen som den er var ikke lett men hun har klart det og lever et godt liv i dag, selvfølgelig er det noe som mangler i følge henne men det var deilig å slippe det "jaget". 

Det er din avgjørelse å ta men kanskje bare ikke prøve og se om det kanskje funker. 

[AnonymBruker]

https://www.babyverden.no/prover/etter-11-proverorsforsok-og-en-antibiotikakur-ble-de-gravide-pa-egen-hand/
 

Kom over denne artikkelen en dag. 
 

Beklager, dersom det var feil av meg å legge frem denne. Sender deg gode tanker uansett ❤️❤️

Anonymkode: 1766b...738

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

https://www.babyverden.no/prover/etter-11-proverorsforsok-og-en-antibiotikakur-ble-de-gravide-pa-egen-hand/
 

Kom over denne artikkelen en dag. 
 

Beklager, dersom det var feil av meg å legge frem denne. Sender deg gode tanker uansett ❤️❤️

Anonymkode: 1766b...738

Dette har vi forsøkt dessverre i jungelen

Anonymkode: 506a5...01e

[AnonymBruker]

lysestake skrev (33 minutter siden):

Forstår dine følelser❤️ nå har jeg barn selv, men har en kusine som har gått gjennom nesten det samme som deg, veien for å akseptere situasjonen som den er var ikke lett men hun har klart det og lever et godt liv i dag, selvfølgelig er det noe som mangler i følge henne men det var deilig å slippe det "jaget". 

Det er din avgjørelse å ta men kanskje bare ikke prøve og se om det kanskje funker. 

Ja vi har jo ikke så mye valg. Vi så alltid for oss ett barn og gjerne et fosterbarn eller to. Nå får det synke inn litt og heller bare bli fosterbarn til slutt da

Anonymkode: 506a5...01e

[AnonymBruker]

❤️❤️

Anonymkode: 132ff...6ea

[Neutral90]

Jeg håper og tror at du vil finne en ro til sinns når dere nå har tatt valget om å avslutte prøvingen. Aldri mer jaget og stresset med kosthold, reising, medisiner, testing, ventetid. 

All forskning viser at barnløse er like lykkelige som de med barn. Faktisk viser forskning at de som får barn opplever redusert lykke etter fødselen og opplever ikke "normal grad" lykke før ca 2 år etter fødsel. 

Ikke la deg lure av de som rosemaler familielivet med barn. Du står nå fritt til å leve som du vil, hvordan du vil. 

Kjempetøft valg dere tar! All respekt for at det er vanskelig. 

[lysestake]

Neutral90 skrev (19 minutter siden):

Jeg håper og tror at du vil finne en ro til sinns når dere nå har tatt valget om å avslutte prøvingen. Aldri mer jaget og stresset med kosthold, reising, medisiner, testing, ventetid. 

All forskning viser at barnløse er like lykkelige som de med barn. Faktisk viser forskning at de som får barn opplever redusert lykke etter fødselen og opplever ikke "normal grad" lykke før ca 2 år etter fødsel. 

Ikke la deg lure av de som rosemaler familielivet med barn. Du står nå fritt til å leve som du vil, hvordan du vil. 

Kjempetøft valg dere tar! All respekt for at det er vanskelig. 

Fint skrevet ❤️ håper du tar til deg ordene som skrives her ts, og tro meg alle har problemer som man gjerne kunne vært foruten. Jeg har en utfordring som jeg kunne gitt så mye for å være foruten men jeg vet at jeg må bare finne fred med situasjonen, leve med det og akseptere.. Lettere sagt enn gjort men sånn er det med den saken og sånn er livet, den gir oss ikke alt vi vil. 

Endret 30. april 2021 av lysestake

[AnonymBruker]

lysestake skrev (10 timer siden):

Fint skrevet ❤️ håper du tar til deg ordene som skrives her ts, og tro meg alle har problemer som man gjerne kunne vært foruten. Jeg har en utfordring som jeg kunne gitt så mye for å være foruten men jeg vet at jeg må bare finne fred med situasjonen, leve med det og akseptere.. Lettere sagt enn gjort men sånn er det med den saken og sånn er livet, den gir oss ikke alt vi vil. 

Uff, vet ikke hva du sliter med altså men jeg har en søster med seks barn og ett av barna har en svært alvorlig diagnose. I dårlige tider har jeg trøstet meg med at vi ikke har det i det minste, vel vitende om at det selvsagt kunne ha skjedd oss også. Ser jo hvor vanskelig det er for de. 

Samtidig tror jeg nok barna hennes har hjulpet meg gjennom dette på mange måter også. En gang trodde jeg at jeg var gravid (lool det var jeg ikke) og da var jeg litt redd for hva jeg skulle gjøre med barna hennes når jeg fikk mitt eget barn, for da hadde jeg ikke tid til de like mye tenkte jeg. Jeg får bare bli evig supertante 😅 

Neutral90 skrev (10 timer siden):

Jeg håper og tror at du vil finne en ro til sinns når dere nå har tatt valget om å avslutte prøvingen. Aldri mer jaget og stresset med kosthold, reising, medisiner, testing, ventetid. 

All forskning viser at barnløse er like lykkelige som de med barn. Faktisk viser forskning at de som får barn opplever redusert lykke etter fødselen og opplever ikke "normal grad" lykke før ca 2 år etter fødsel. 

Ikke la deg lure av de som rosemaler familielivet med barn. Du står nå fritt til å leve som du vil, hvordan du vil. 

Kjempetøft valg dere tar! All respekt for at det er vanskelig. 

Ja, har lest dette jeg og. Er bare så rart å tro på det. Men jeg tror det er sunt av oss å faktisk sette slutt slik vi har avtalt og blitt enige om. Nå har det gått så langt at vi ikke lenger er deprimert etter mislykka forsøk. Vi vet at sjansene er imot oss. Da vi forsøkte donor tenkte vi at det var nok bare oss. Dårlig match. Så forsøkte vi donorsperm og donoregg. Da tenkte vi at nå lurer vi systemet folkens.. haha. Det gjorde vi ikke. 

Jeg har lest litt i dagboken din og også kommentarer av deg her inne og mener å huske at du er i litt samme situasjon, at du også vet at en dag er det slutt. 

Vi har jo reist så og si verden over som ofte er "det positive" med å ikke få barn. Tenker at nå blir målet å slappe av litt istedet. Ikke reise, ikke evig jag etter alt. Det gleder jeg meg til. Gleder meg til å sove lenge i helgene og ikke tenke på medisiner og eggløsninger. Til å kunne hoppe over mensen uten en haug medisiner som skal regulere meg. Ikke sitte å se etter billetter til utlandet for å rekke innsett etc.

Mange vil jo foreslå at vi bare kan leve som normalt og uten prevensjon så "skjer det sikkert". Og det er nettopp hvorfor vi skal bruke prevensjon. Å leve i et minihåp er også håp føler jeg

Anonymkode: 506a5...01e