Hvilke mennesker gjorde gode inntrykk på deg i oppveksten?

[AnonymBruker]

Denne tråden gjelder ikke familie, men andre som var tilstede i ditt liv når du voks opp.
Det kan være noen du kun møtte én gang, en trener, en lærer, venner av dine foreldre eller venner av søsken f.eks

Vil du starte?

 

 

Anonymkode: a8ec4...65b

[AnonymBruker]

en lærer på barneskolen. hun ga meg alle nancy drew bøkene sine.

Anonymkode: c6c74...8c7

[AnonymBruker]

Oi, det er egentlig mange. Jeg vokste opp med en mor under utdanning, som også jobbet på to folkehøgskoler hvor vi bodde på skolens område.  Jeg har også blitt kjent med fine folk gjennom venners kontakter/ familie. Har hatt mye glede av venners foreldre, som hadde en litt annen livsstil, enn min ganske pertentlige og ordentlige mor ( jeg er glad for at hun var slik da...) 
 

Jeg var et sånt barn som venners foreldre likte å ta med seg som selskap til barna sine på søndagsturer og annet, så jeg har egentlig vært veldig heldig - og bra var det, for jeg var også utsatt for mye mobbing og utestenging i klassen og litt ellers i skolen, fordi mobberne også hadde venner i andre klasser. 
 

Jeg kan altså si at to hele folkehøgskolekull, samt lærere, vaktmestere, kjøkken og renholdspersonale og mange av disses familier har gitt meg mye positivt. Jeg var godvenner med flere av elevene og har tilbragt mye tid ved pianoet sammen med flere - også folk som har gjort det rimelig bra siden. - Jeg hadde på begge disse skolene, tilgang til å spille piano på musikkrommene og i dagligstuen, så selv om jeg ikke tok pianotimer, lærte jeg en del).  
Jeg skrelte poteter på kjøkkenet, sammen med kjøkkenpersonalet, der det var et par kjempekoselige, storartede gamle damer i bestemorsalder som bare ga meg mye fordi de var så oppmerksomme og gode. Vi spiste lunch sammen med dem, siden min mor jobbet på kjøkkenet.  Ellers omgikk alle hverandre og jeg lekte med barna til de ansatte. Det var slik at siden de fleste bodde på samme område, gikk vi innom hverandres hus, hels tiden og alle de voksne tok litt ansvar for barna til hverandre og passet på at barna var snille mot hverandre. 
 
Både før og etter dette, har jeg bodd i studentkollektiv, sammen med min mor, der jeg hadde flere fine voksenpersoner tilgjengelig - alt fra skikkelig raddiser til  gladkristne vegetarianere. Siden de aller fleste skulle bli pedagoger, likte de også barn, så det var jo et lykketreff! 
Jeg var også med på mange forelesninger og flere ekskursjoner, fra jeg var omtrent 5, i forbindelse med dette studiestedet og mamma hadde jevnlig kollokviegruppen sin innom, eller jeg var med på gruppearbeid et annet sted. Jeg har en og annen lektor, flere medstudenter og diverse annet personale,  som jeg husker med glede. De husket også meg, da jeg var både tenåring og voksen, så om jeg går meg på de gjenlevende nå, vil de huske meg 😊 
 

Så hadde vi en som eide stallen som jeg pleide å være i fra jeg var sånn ca 9- 13/14, der jeg som var svært beskjeden, fikk tilbakemelding via omveier, på at jeg alltid kom til å få ri, når jeg spurte, fordi jeg gjorde så godt arbeid, når jeg var der. - Selv om han ikke var en mann av store ord, fikk jeg mye anerkjennelse. ( Dette var ikke en rideskole eller noe slikt, bare en bonde, som drev litt med travhest og avl) 
 

Senere hadde en venninne av meg en gammeltante og en annen eldre slektning, som vi pleide å gå på kaffebesøk til da vi var tenåringer, fordi de var så livlige og unge til sinns, selv om de var nærmere 80 og etterhvert over det. De ga meg åpenbaringen om at vi er unge inne i oss, dersom vi bare lar oss selv få lov. 

I tillegg har jeg to venninner av min mormor, - den ene på en liten gård, der hun bodde med sin sønn som var evig ungkar. Hun var livlig og snill, full av gode historier og hadde tørrtoalett, da de ikke hadde ordentlig kloakk der. På doen som jo var et slags moderne innendørs utedo ( på slutten av 70 tallet og begynnelsen av 80 tallet) luktet det hjemmelaget såpe. De hadde verdens snilleste hund, som antagelig er sterkt medvirkende til at jeg ble veldig glad i hunder. 
 

Den andre var en litt halvkvass dame, som elsket å bake lefse og å ha gjester, hun hadde verdens største rumpe og var veldig godhjertet, selv om hun kunne være litt kranglevoren og halvfrekk ( det er mulig at det har noe med at hun var svigertanten til min mormor 😅) Hun sa alltid hva hun mente, var glad i litt sladder, men snakket ikke stygt om folk og hadde en viss autoritet. I stuen hennes luktet det av kaffe, lefser og av treverk fra fatene, bollene, trauene og møblene, som hennes avdøde mann hadde skjært ut i tre. 

Det blir rett og slett for mye å utbrodere hva hver enkelt ga meg, da kunne jeg heller skrevet bok.  Jeg slutter nå, men jeg er sikker på at jeg kunne nevnt minst 25 - 50 forskjellige personer, i tillegg til slektninger. Mulig jeg heller bør skrive boken: Mennesker som gjorde inntrykk»

 

 

Anonymkode: 45e64...1c8