Slitsomt forhold

[AnonymBruker]

Jeg har lyst å være i forholdet, men i forholdet så er det så mye prat om følelser og ulike behov. I går var det en 4 timer lang samtale om hvilke behov vi har og følelser.. før der igjen så pratet vi 3 timer på mandag kveld der hva spør om hva jeg føler om forholdet. Før der igjen pratet vi 2 timer på søndag, 3 timer på fredag og 4 timer på tirsdag. Den fritiden jeg har går bort til prating om følelser i stedet for å ha det gøy i lag. (Gøy i lag etter mine standarder) 

Jeg blir dessverre veldig sliten av dette.. jeg prøver å gjøre han glad med å være aktivt med i samtalene.. men jeg blir mer og mer sliten av det.. det kommer ingen vei heller.. det er slik, ja, ok, jeg ønsket at vi skal finne på mer aktive ting i lag, tur, gå ut og spise, hjelpe foreldrene hans å bygge skur i hagen, lage nye matretter i lag etc. Han ønsker at vi skal slappe av i lag.. ha sex og prate om behov og følelser. 

 

Dette har derfor ført til at jeg ikke har lyst på sex mer.. og jeg blir sliten av å tenke på at vi skal ligge på sofaen to dager på rad i en helg (når jeg endelig har fri) og kose eller se e serie vi egentlig ikke bryr oss om.. jeg tror han får mye mer ut av det enn meg.. jeg klarer ikke å se hans side.. det passer ikke helt meg.. jeg er mer aktiv.. i min verden blir det å kaste bort tid, men jeg respektere at det for noen andre ikke er det, men for meg blir det det.. jeg blir sliten og rastløs  

I de to forholdene jeg har vært i så har det fra den andres side vært så mye prat om følelser og behov, i følge meg. Veldig mye prat. Jeg er ikke skrudd sammen slik. Jeg vil heller oppleve forholdet fysisk.

Jeg vil få tillit til noen gjennom å oppleve konkret at jeg kan stole på personen. At personen faktisk er lojal, møter i tide, holder avtaler, respekterer meg, godtar når jeg sier nei, ikke vil forandre meg. At personen vil prate om tillit vil derfor ikke gjør at jeg opplever tillit. At personen sier jeg kan stole på han gjør ikke at jeg stoler på ham. Jeg må oppleve det konkret i hverdagen. Prat er derfor ikke så viktig for meg. Er det andre som er slik også? 

Jeg har derfor ydmykt og ærlig sagt til kjæresten at.. kjærlighetkort er ikke helt min ting.. jeg personlig får ikke så mye ut av det.. det blir bare ord.. jeg klarer dessverre ikke å føle ordene.. jeg må oppleve dem.. men han gir meg likevel kjærlighetskort.

Det er veldig snilt, men ikke noe jeg blir glad for. Jeg takker høflig, men undrer meg på om han i det hele tatt har hørt hva jeg har sagt.. huff, jeg føler meg slem mot han fordi han prøver bare å være god mot meg.. men jeg føler dessverre da.. at han ikke respekterer meg.. jeg føler meg da ikke respektert.. men det står i kortet for eksempel at han respekterer meg.. 

Jeg trengte bare å få dette ut.. huff.. noen råd? 

Anonymkode: 5c047...f5e

[AnonymBruker]

Dette var et interessant innlegg, og du ordlegger deg så fint. Dette er et klassisk eksempel på et forhold hvor man har ulike kjærlighetsspråk. Umiddelbart høres det dessverre ut som at det er vanskelig å endre på noe av dette og at du har behov for å være i et annet forhold. Dette blir veldig overveldende for deg i lengden ❤️

Anonymkode: 751a2...abb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har lyst å være i forholdet, men i forholdet så er det så mye prat om følelser og ulike behov. I går var det en 4 timer lang samtale om hvilke behov vi har og følelser.. før der igjen så pratet vi 3 timer på mandag kveld der hva spør om hva jeg føler om forholdet. Før der igjen pratet vi 2 timer på søndag, 3 timer på fredag og 4 timer på tirsdag. Den fritiden jeg har går bort til prating om følelser i stedet for å ha det gøy i lag. (Gøy i lag etter mine standarder) 

Jeg blir dessverre veldig sliten av dette.. jeg prøver å gjøre han glad med å være aktivt med i samtalene.. men jeg blir mer og mer sliten av det.. det kommer ingen vei heller.. det er slik, ja, ok, jeg ønsket at vi skal finne på mer aktive ting i lag, tur, gå ut og spise, hjelpe foreldrene hans å bygge skur i hagen, lage nye matretter i lag etc. Han ønsker at vi skal slappe av i lag.. ha sex og prate om behov og følelser. 

 

Dette har derfor ført til at jeg ikke har lyst på sex mer.. og jeg blir sliten av å tenke på at vi skal ligge på sofaen to dager på rad i en helg (når jeg endelig har fri) og kose eller se e serie vi egentlig ikke bryr oss om.. jeg tror han får mye mer ut av det enn meg.. jeg klarer ikke å se hans side.. det passer ikke helt meg.. jeg er mer aktiv.. i min verden blir det å kaste bort tid, men jeg respektere at det for noen andre ikke er det, men for meg blir det det.. jeg blir sliten og rastløs  

I de to forholdene jeg har vært i så har det fra den andres side vært så mye prat om følelser og behov, i følge meg. Veldig mye prat. Jeg er ikke skrudd sammen slik. Jeg vil heller oppleve forholdet fysisk.

Jeg vil få tillit til noen gjennom å oppleve konkret at jeg kan stole på personen. At personen faktisk er lojal, møter i tide, holder avtaler, respekterer meg, godtar når jeg sier nei, ikke vil forandre meg. At personen vil prate om tillit vil derfor ikke gjør at jeg opplever tillit. At personen sier jeg kan stole på han gjør ikke at jeg stoler på ham. Jeg må oppleve det konkret i hverdagen. Prat er derfor ikke så viktig for meg. Er det andre som er slik også? 

Jeg har derfor ydmykt og ærlig sagt til kjæresten at.. kjærlighetkort er ikke helt min ting.. jeg personlig får ikke så mye ut av det.. det blir bare ord.. jeg klarer dessverre ikke å føle ordene.. jeg må oppleve dem.. men han gir meg likevel kjærlighetskort.

Det er veldig snilt, men ikke noe jeg blir glad for. Jeg takker høflig, men undrer meg på om han i det hele tatt har hørt hva jeg har sagt.. huff, jeg føler meg slem mot han fordi han prøver bare å være god mot meg.. men jeg føler dessverre da.. at han ikke respekterer meg.. jeg føler meg da ikke respektert.. men det står i kortet for eksempel at han respekterer meg.. 

Jeg trengte bare å få dette ut.. huff.. noen råd? 

Anonymkode: 5c047...f5e

Hvorfor i himmelens navn er dere sammen?? Dere høres jo ut som ships passing in the night .. 

 

Anonymkode: 4498e...d50

[AnonymBruker]

Du må  slå opp for din egen mentale helse. Faren min er som han mannen og moren min har lidd med det i flere tiår nå. Hun har ingen venner og er sykt deprimert pga det (og flere ting som ikke fungerer i forholdet). I teorien er det bare å slå opp. I praksis er det for noen så og si mentalt umulig å få seg til å gjøre det.

Folk må slutte å tro at forhold er noe som kommer til å gi lykke. Det kan gi enorm lidelse over resten av livet. Vær ekstremt varsom med hvem du dater.

Anonymkode: 28e48...1fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Du må  slå opp for din egen mentale helse. Faren min er som han mannen og moren min har lidd med det i flere tiår nå. Hun har ingen venner og er sykt deprimert pga det (og flere ting som ikke fungerer i forholdet). I teorien er det bare å slå opp. I praksis er det for noen så og si mentalt umulig å få seg til å gjøre det.

Folk må slutte å tro at forhold er noe som kommer til å gi lykke. Det kan gi enorm lidelse over resten av livet. Vær ekstremt varsom med hvem du dater.

Anonymkode: 28e48...1fb

TS her

Oi 😦

takk for tilbakemelding! 

Jeg er veldig sliten nå.. så.. det er kanskje noe i det du sier 😳😞

Anonymkode: 5c047...f5e

[AnonymBruker]

Dilemmaet er at jo lenger du blir, desto verre det føles, men også desto vanskeligere det blir å slå opp. Hvis du ikke klarer å slå opp på egenhand, så burde du oppsøke hjelp fra andre eller psykolog.

Anonymkode: 28e48...1fb

[AnonymBruker]

Les denne! https://www.ark.no/boker/Gary-Chapman-Kjaerlighetens-fem-sprak-9788252034943?as_templateId=4682404&gclid=Cj0KCQjwsqmEBhDiARIsANV8H3bF4u6oMW2_DmKi3dhlz4MMsvH17i1425m6APOqgkKfwxfDgL4Zo-UaAsMKEALw_wcB&gclsrc=aw.ds 

Biblioteket ditt har den nok.  

Anonymkode: cd5ad...80f