Vi orker ikke å være barnevakt

[AnonymBruker]

Med fare for å bli ekstremt dårlig mottatt på dette forumet,  må jeg bare innrømme at jeg ikke ønsker å være barnevakt hele tiden. Jeg er i midten av 50 årene, min mann likeså.  Begge har full jobb og forpliktelser, ingen av oss har fri utenom helger.

Vi fikk vårt første barnebarn ifjor og vi har allerede nå blitt spurt om å sitte barnevakt 5-6 ganger, dette til tross for at ett av foreldrene fremdeles er hjemme i foreldrepermisjon.  Jeg hadde hatt mer forståelse hvis det var snakk om fullt kjør med to heltidsansatte foresatte. Alle henvendelser fra dem dreier seg om å sitte barnevakt,  det er aldri slik at de vil omgås oss ellers.  Jeg er heller ikke trygg på vesla enda. 

Jeg fikk enda en henvendelse i dag, ble spurt om å sitte barnevakt hele helgen, jeg sa da nei. Like etterpå ringte sønnen min meg og sa at han var skuffet over meg og synes det var trist at jeg stilte opp så lite. Han sa også at det var egoistisk av oss, for vesla har både kolikk og søvnproblemer, hun er en krevende unge. Og som foreldre var de utslitte, de hadde ikke fått "barnefri " siden vesla ble født. Jeg stilte aldri opp og svigerforeldrene hans bor i utlandet. 

Altså jeg blir helt matt, de valgte å få barn selv og burde ha skjønt i forkant at det ikke er en dans på roser. Jeg har ikke hatt "barnefri" de første 10 årene etter at jeg ble mor, det var full rulle med jobb, barnehage, skole, fritidsaktiviteter og kjøring hit og dit. Men det var det livet jeg valgte, det er en del av pakken når du velger å få barn.  Mine foreldre og svigerforeldre bodde på den andre siden av landet, så barnevakt var det ikke snakk om. 

Jeg tenkte faktisk ikke over at barnefri var noe jeg skulle ha. Det var noe de skilte venninnene mine hadde når ungene deres var hos fedrene sine. 

Jeg er redd min sønn og hans samboer ikke helt har skjønt hva foreldreansvar innebærer. Det verste er at de planlegger en til (!) Men det får være deres sak, legger meg ikke oppi det. Men jeg har ikke anledning til å ofre den lille fritiden jeg nå faktisk har til å sitte barnevakt. Det går ikke. Jeg møtte gjerne opp på bursdager og kan ta med barnebarna ut på kino og annet kos, men det skal være på barnas premisser. Og jeg må være trygg på dem og de på meg.

Er jeg for streng med dem? 

 

Anonymkode: b5262...cba

[AnonymBruker]

Ja du er sikkelig ego! 
tenk å bry seg så lite om sitt eget barnebarn, andre besteforeldre ville helt klart stilt opp... håper de kutter deg ut, så kan du og gubben din sitte der med skjegget i postkassa. 

Anonymkode: fd23c...fc6

[AnonymBruker]

Ikke for streng men tydeligvis totalt uinteressert i eget barnebarn.

Anonymkode: c33c2...a51

[AnonymBruker]

Synes det er helt okei av deg, dersom det er gjennomtenkt. Du vil jo automatisk få en mindre rolle i ditt barnebarns liv, men hvis det er det du ønsker så er det selvfølgelig greit. 
Jeg vil likevel anbefale at du snakker med din sønn om forventningene hans. Legg kortene på bordet å vær ærlige, unngå konflikt. 

 

Anonymkode: 82d48...df6

[AnonymBruker]

Enig med TS. Finnes ikke interessant.

Anonymkode: 38a67...5b3

[Hannah80]

Å passe et lite (barne)barn en hel helg er krevende, når man er i full jobb selv. Og man trenger ofte den frihelgen til å hente seg inn igjen til ny arbeidsuke.  

Men det burde jo være en mellomting her? Mulig å avlaste foreldrene noen timer i hvertfall. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Med fare for å bli ekstremt dårlig mottatt på dette forumet,  må jeg bare innrømme at jeg ikke ønsker å være barnevakt hele tiden. Jeg er i midten av 50 årene, min mann likeså.  Begge har full jobb og forpliktelser, ingen av oss har fri utenom helger.

Vi fikk vårt første barnebarn ifjor og vi har allerede nå blitt spurt om å sitte barnevakt 5-6 ganger, dette til tross for at ett av foreldrene fremdeles er hjemme i foreldrepermisjon.  Jeg hadde hatt mer forståelse hvis det var snakk om fullt kjør med to heltidsansatte foresatte. Alle henvendelser fra dem dreier seg om å sitte barnevakt,  det er aldri slik at de vil omgås oss ellers.  Jeg er heller ikke trygg på vesla enda. 

Jeg fikk enda en henvendelse i dag, ble spurt om å sitte barnevakt hele helgen, jeg sa da nei. Like etterpå ringte sønnen min meg og sa at han var skuffet over meg og synes det var trist at jeg stilte opp så lite. Han sa også at det var egoistisk av oss, for vesla har både kolikk og søvnproblemer, hun er en krevende unge. Og som foreldre var de utslitte, de hadde ikke fått "barnefri " siden vesla ble født. Jeg stilte aldri opp og svigerforeldrene hans bor i utlandet. 

Altså jeg blir helt matt, de valgte å få barn selv og burde ha skjønt i forkant at det ikke er en dans på roser. Jeg har ikke hatt "barnefri" de første 10 årene etter at jeg ble mor, det var full rulle med jobb, barnehage, skole, fritidsaktiviteter og kjøring hit og dit. Men det var det livet jeg valgte, det er en del av pakken når du velger å få barn.  Mine foreldre og svigerforeldre bodde på den andre siden av landet, så barnevakt var det ikke snakk om. 

Jeg tenkte faktisk ikke over at barnefri var noe jeg skulle ha. Det var noe de skilte venninnene mine hadde når ungene deres var hos fedrene sine. 

Jeg er redd min sønn og hans samboer ikke helt har skjønt hva foreldreansvar innebærer. Det verste er at de planlegger en til (!) Men det får være deres sak, legger meg ikke oppi det. Men jeg har ikke anledning til å ofre den lille fritiden jeg nå faktisk har til å sitte barnevakt. Det går ikke. Jeg møtte gjerne opp på bursdager og kan ta med barnebarna ut på kino og annet kos, men det skal være på barnas premisser. Og jeg må være trygg på dem og de på meg.

Er jeg for streng med dem? 

 

Anonymkode: b5262...cba

Ja, jeg synes du virker egoistisk. Da du selv valgte å få barn for mange år siden, så påtok du deg faktisk også et ansvar for å bli besteforelder når den tiden kom.

Anonymkode: b6718...102

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg synes du virker egoistisk. Da du selv valgte å få barn for mange år siden, så påtok du deg faktisk også et ansvar for å bli besteforelder når den tiden kom.

Anonymkode: b6718...102

Tullball.

[AnonymBruker]

Mange av dagens småbarns foreldre skjønner ikke at dagens besteforeldre gjerne er i full jobb, i tillegg så er man ikke 20-30 år lenger og har ikke samme energi som da man selv var småbarnsforeldre. Mange i ts sin generasjon har kanskje også foreldre som er oppi årene og trenger hjelp + at når man har bikket 50 så kommer ofte skavanker og sykdommer. Man kan ikke stille opp overalt til enhver tid.

Jeg synes det er drøyt at sønn og svigerdatter ber om barnevakt en hel helg. Det er veldig lang tid med et så lite barn - som i tillegg er veldig krevende. 

Jeg synes ikke dere er egoistiske, men er enig i en over her at det kan være greit å ta en prat med sønnen og ev svigerdatter der dere snakker ut om forventninger og krav, ev kommer med forslag om at dere kan sitte barnevakt noen timer, ev kanskje ha barnet en natt innimellom, men at det ikke er et tilbud som gjelder hver helg.

Dere kjenner kanskje ikke barnet så godt siden du sier at du ikke er så trygg på henne enda at du vil være barnevakt. Jeg reagerer på at foreldrene vil sende barnet sitt bort en hel helg til noen som barnet ikke kjenner så godt. Selv om de er slitne, så kan de ikke gjøre dette mot datteren. 

Anonymkode: 5c30c...c27

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ja, jeg synes du virker egoistisk. Da du selv valgte å få barn for mange år siden, så påtok du deg faktisk også et ansvar for å bli besteforelder når den tiden kom.

Anonymkode: b6718...102

😂 Ikke hør på sånne kommentarer, TS.

Anonymkode: 82d48...df6

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (Akkurat nå):

Tullball.

Det er det da ikke. 

Anonymkode: b6718...102

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, jeg synes du virker egoistisk. Da du selv valgte å få barn for mange år siden, så påtok du deg faktisk også et ansvar for å bli besteforelder når den tiden kom.

Anonymkode: b6718...102

Å når du valgte å bli født så tok du på deg ansvar for å ta deg av dine foreldre, svigerforeldre og 4 sett besteforeldre når du ble voksen. Eller er din generasjon fritatt for alt ansvar? 

Anonymkode: 5c30c...c27

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er det da ikke. 

Anonymkode: b6718...102

Ts er ferdig med å oppdra unger. Jeg vet om flere besteforeldre som er utslitte av å hele tiden skulle passe barnebarn.  Men de gjør det likevel, for å bevare "husfreden". Besteforeldre i dag er ofte i full jobb. Og har hobbyer og interesser de endelig kan få bruke tid på, etter at barna har flyttet ut. Og så må de passe barnebarn helg etter helg? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å når du valgte å bli født så tok du på deg ansvar for å ta deg av dine foreldre, svigerforeldre og 4 sett besteforeldre når du ble voksen. Eller er din generasjon fritatt for alt ansvar? 

Anonymkode: 5c30c...c27

Er det noen som velger å bli født?

Anonymkode: b6718...102

[Lemikki]

Jeg kjenner ikke deg, så jeg skal ikke si at jeg synes du er egoistisk. Ut ifra teksten din synes jeg det er rart å ikke være litt mer investert i barnebarnet sitt. Men det kan være mange grunner til at du ikke er det. Det er ikke nødvendigvis feil heller. 

Jeg synes ikke at du har noen plikt til å stille opp som barnevakt. Som forelder må du ta høyde for at å oppdra et barn er svært hardt arbeid. All hjelp er en bonus, men ikke noe man bør forvente. Det var de to som valgte å få barn, ikke du og mannen, eller noen andre. De kan ikke forvente at andre skal ofre av sitt liv.

Kan likevel skjønne at sønnen din er skuffet. Jeg hadde blitt veldig skuffet selv, og lei meg hvis foreldrene mine aldri ønsket å passe barnet mitt. Med den relasjonen jeg har til min mor hadde dette nok blitt opplevd som et svik.

Du tar med andre ord dine valg, som er din rett. Jeg håper likevel du skjønner hans reaksjon, og at dette kan oppleves svært vondt for han. 

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (Akkurat nå):

Ts er ferdig med å oppdra unger. Jeg vet om flere besteforeldre som er utslitte av å hele tiden skulle passe barnebarn.  Men de gjør det likevel, for å bevare "husfreden". Besteforeldre i dag er ofte i full jobb. Og har hobbyer og interesser de endelig kan få bruke tid på, etter at barna har flyttet ut. Og så må de passe barnebarn helg etter helg? 

Hvor har jeg snakket om å hele tiden passe barnebarna? TS skriver selv at de fikk sitt første barnebarn i fjor og at de har blitt spurt 5-6 ganger om å sitte barnevakt. Nå vet ikke jeg når i fjor, men det kan ha vært på begynnelsen av året i fjor også. Synes da ikke 5-6 ganger er så mye uansett om det var på slutten av året heller, og i tillegg er det første barnebarn.

Mener selvfølgelig ikke at besteforeldre skal ha et stort ansvar for å ta vare på barnebarn, men jeg mener at man burde ha et ansvar for å hjelpe til litt innimellom uten at det burde være så fryktelig ille.

Anonymkode: b6718...102

[malifika]

Ja, jeg syntes du er drit kjip. Hvis du er i full jobb og i midten av 50 årene regner jeg med at du er i grei form og burde gidde å passe barnebarna dine en kveld i uka slik at foreldrene kan få sovet ut, i løpet av en uke har du da tross alt 6 dager til å slappe av på. Hvis du ikke jobber mer enn andre folk så har du vel ikke mindre fritid enn andre folk heller. Bare fordi at du ikke hadde mye barnevakt som ung så behøver du ikke "straffe" sønnen din for det ved å ikke stille opp for han. Du husker sikkert hvor slitsomt det var selv med små og tenk så deilig om du selv hadde hatt foreldre som stilte opp for deg innimellom. Husk at du selv blir gammel en dag og har behov for betraktelig mer bistand enn det du får fra det offentlige. Jeg håper du da husker dine egne ord om din verdifulle fritid da dine barn og barnebarn er for opptatt eller for slitne til å hjelpe deg.

[AnonymBruker]

Takk Gud for de foreldre/svigerforeldre jeg har fått. Ja ok dropp en hel helg, men er du så egoistisk at du ikke kan hjelpe dem noen timer eller 1 dag så de får hvilt seg? 

Er så lei av å høre «da vi var ung» bla bla. 

Når barna mine får egne barn så skal jeg stille opp så mye jeg kan. Det er beintøft å få barn og all hjelp er satt stor pris på noe jeg vet av egen erfaring. Du er ikke den eneste som jobber 5 dager i uken. Mine foreldre er i krevende jobber, men de elsker å avlaste oss når vi ønsker. De viser interesse for barna. Om de ikke har hatt dem i noen mnd ringer de å spørr om ikke de kan passe dem en dag. 

Samme med mine svigerforeldre. Begge i full jobb, men så flotte de er begge to. De har hjulpet oss masse hele veien. Og den gleden de får av sine barnebarn varmer mitt hjerte. Jeg blir glad av å se hvor knyttet å glad i de er i barnebarna sine. Og ikke minst hvor glad mine barn er i sine besteforeldre.

Nei ts du har absolutt ikke noe du må gjøre, men husk at disse valgene påvirker din relasjon til sønn og svigerdatter. Hadde du hvert min mor hadde du nok ikke sett mye til barnebarnet ditt annet enn når vi følte vi måtte be deg. Som til bursdag for eksempel.

Anonymkode: 74070...683

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor har jeg snakket om å hele tiden passe barnebarna? TS skriver selv at de fikk sitt første barnebarn i fjor og at de har blitt spurt 5-6 ganger om å sitte barnevakt. Nå vet ikke jeg når i fjor, men det kan ha vært på begynnelsen av året i fjor også. Synes da ikke 5-6 ganger er så mye uansett om det var på slutten av året heller, og i tillegg er det første barnebarn.

Mener selvfølgelig ikke at besteforeldre skal ha et stort ansvar for å ta vare på barnebarn, men jeg mener at man burde ha et ansvar for å hjelpe til litt innimellom uten at det burde være så fryktelig ille.

Anonymkode: b6718...102

Joda, jeg skrev lenger opp at ts burde kunne stille opp noen timer. Men en hel helg er mye. 

Jeg syns faktisk at mange småbarnsforeldre krever mye idag av sine omgivelser. De må ha kjærestid, avlastning osv. Og de er i tillegg to stk til å ta seg av barnet. 

 

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (Akkurat nå):

Joda, jeg skrev lenger opp at ts burde kunne stille opp noen timer. Men en hel helg er mye. 

Jeg syns faktisk at mange småbarnsforeldre krever mye idag av sine omgivelser. De må ha kjærestid, avlastning osv. Og de er i tillegg to stk til å ta seg av barnet. 

 

Så er det ganske mye mer krevende å være småbarnsforeldre i dag også enn det var i tidligere generasjoner. Det stilles generelt mye mer krav enn før og i tillegg skal begge foreldre helst være i full jobb.

Anonymkode: b6718...102