Dere i helsevesenet - hvorfor har du valgt å jobbe innenfor helse og omsorg?

[AnonymBruker]

Hva tiltrekker deg yrket? Hva er fordeler og ulemper? Hvordan kan du beskrive deg selv i yrket, eller hvordan syntes du en helsepersonell skal være mot andre og brukere? Spenning eller utfordringer i yrket? Takk! 

 

Har byttet yrke mange ganger nå og må finne en riktig utdanning. Føler jeg hører til i helsevesenet, men jeg har nylig blitt intervjuet der jeg sleit med å svare på hva som tiltrekker meg yrket, hvorfor jeg vil øke stilling osv, og da sitter de tankene mye i hodet mitt.. siden jeg ikke kan svare konkret på det, er det en mulighet for at dette er feil vei for meg? Vært i helsevesenet i 8 måneder nå, trivselen er der. Føler ikke at jeg er der for å tjene penger akkurat. Jeg er 23 år og mor til 2 barn, og byttet yrke veldig mye siden jeg var 16. Var først i bygg bransjen. 

Anonymkode: efbd1...564

[AnonymBruker]

Etter noen år på sykehus måtte jeg langt vekk fra helsevesenet. Dårligere arbeidsmiljø har jeg aldri vært borti. Stress, lite penger/ressurser, rovdrift, mobbing, fæle "hierarier"+++ Ikke for meg! Kan ha vært uheldig, men trives mye bedre innenfor utdanningssystemet. Bedre lønn også.

Anonymkode: 0d99a...110

[AnonymBruker]

Jeg er og har alltid vært en omsorgsfull person, jeg føler genuint at hverdagen min blir bedre når jeg får hjelpe mennesker som trenger det, og å gjøre en forskjell for dem. Jeg elsker jobben min som sykepleier og ja, det er travelt ofte og tungt å jobbe turnus, men for meg er det verdt det.

Anonymkode: 8f3b6...352

[AnonymBruker]

Jeg liker å jobbe med mennesker, spesielt eldre. Det er fysisk veldig tungt, men en trivelig jobb. Men for et bedritent arbeidsmiljø. Har vært borte fra arbeidslivet i ca 18 mnd nå siden jeg ble mobbet og dårlig behandlet på jobb. 

Anonymkode: c45c8...491

[AnonymBruker]

Store variasjonsmuligheter, trygg jobb, kan jobbe overalt, liker å jobbe med mennesker, variert hverdag, føle seg nyttig. Alle steder jeg har jobbet har det vært godt arbeidsmiljø, stort pluss. 

Anonymkode: 5e45f...fb4

[AnonymBruker]

Har visst siden jeg var tenåring at jeg likte å hjelpe folk. Bestemte meg for sykepleien ganske tidlig på VGS fordi faget interesserte meg og fordi jeg ønsket å bli anestesisykepleier. 

Om jeg skulle blitt noe annet, hadde jeg valgt bioingeniør. 

Det er veldig hektisk å jobbe i sykehus, og det konstante presset er en av de tingene som gjør at det er slitsomt i lengden. 

Nå har jeg tatt en videreutdanning som gjør at jeg ikke lengre trenger å jobbe i sykehus, men det er litt vanskelig å få jobb og man tjener ikke all verden i dagjobb. 

Anonymkode: 7112e...651

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg liker å jobbe med mennesker, spesielt eldre. Det er fysisk veldig tungt, men en trivelig jobb. Men for et bedritent arbeidsmiljø. Har vært borte fra arbeidslivet i ca 18 mnd nå siden jeg ble mobbet og dårlig behandlet på jobb. 

Anonymkode: c45c8...491

Akkurat som å jobbe i barnehage. Aldri mer barnehage. De største ungene er de ped.lederene som har monopol på sunt vett og barneoppdragelse og "ikke  kom å si noe annet,  det har jeg lest på side  145 i boka barn og  utvikling "+  de som har jobbet der i 20 år og derfor har rett for enhver pris.  

Anonymkode: 1560e...97a

[spirå12]

Spennende, utfordrende, aldri en dag som er lik. Trygge jobber.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Akkurat som å jobbe i barnehage. Aldri mer barnehage. De største ungene er de ped.lederene som har monopol på sunt vett og barneoppdragelse og "ikke  kom å si noe annet,  det har jeg lest på side  145 i boka barn og  utvikling "+  de som har jobbet der i 20 år og derfor har rett for enhver pris.  

Anonymkode: 1560e...97a

Å få noen yngre inn er for det meste positivt da de kommer med friskt mot og ser enkelte ting med andre øyne enn vi som har jobbet noen år. Verden er i utvikling, og man må henge med.

Når det er sagt så kan noen av de yngre også skape store problemer. Da snakker jeg om de som kommer busende og skal endre på alt i løpet av den første uken.  Det er ikke sånn at den ene eller den andre aldersgruppen har mer rett, men man må lære seg og jobbe sammen og dele av sin kunnskap.

Anonymkode: c45c8...491

[Majer]

Jeg jobbet på en plass med supre kollegaer og fine arbeidsoppgaver, men jeg var heldig. Det som trakk meg til helsevesenet var å hjelpe andre direkte og ikke bare indirekte- elsker å resultater av eget arbeid. Det var vel en iboende idealisme. Jeg har veldig stabil psyke og egoisten i meg trives med å kjenne på flere følelser. I helsevesenet får man oppleve både oppturer og nedturer... Jeg merket dessverre at jeg ble litt avstumpet etterhvert og valgte å omskolere meg, blant annet av respekt for pasientene. Jeg tar fremdeles en og annen ekstravakt i helger eller på røde dager og trives med mindre doser. Da kan jeg gi mer av meg selv og har energi til å gjøre det lille ekstra. 

Endret 28. april 2021 av Majer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg liker å jobbe med mennesker, spesielt eldre. Det er fysisk veldig tungt, men en trivelig jobb. Men for et bedritent arbeidsmiljø. Har vært borte fra arbeidslivet i ca 18 mnd nå siden jeg ble mobbet og dårlig behandlet på jobb. 

Anonymkode: c45c8...491

Så trist. Er du en perdonlighetstype som ikke biter fra deg? For i helsevesenet har jeg lært at man hele tiden må ha meninger, være utsdvendt og kritisk for å bli likt. Hvis man ikke er en type som biter fra seg, blir man overkjørt og kollegene kaster dritten i trynet på en: «besjeden» (jeg kaller det «bæsj-prompe-skjeden»). Det forhatte ordet jeg bare vil drite ned i do. 
Jeg har derfor tvunget meg selv til å bli krass, mer bitchy og svarer med samme mynt. 

Anonymkode: c0496...413

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Så trist. Er du en perdonlighetstype som ikke biter fra deg? For i helsevesenet har jeg lært at man hele tiden må ha meninger, være utsdvendt og kritisk for å bli likt. Hvis man ikke er en type som biter fra seg, blir man overkjørt og kollegene kaster dritten i trynet på en: «besjeden» (jeg kaller det «bæsj-prompe-skjeden»). Det forhatte ordet jeg bare vil drite ned i do. 
Jeg har derfor tvunget meg selv til å bli krass, mer bitchy og svarer med samme mynt. 

Anonymkode: c0496...413

Og da blir resultatet så mye bedre?

På min arbeidsplass prioriterer vi godt arbeidsmiljø høyt, men det er selvsagt noe som må arbeides med. Godt samarbeid fører til lettere dager, bedre humør og fokus på det som betyr noe.

Anonymkode: 327be...0e2

[AnonymBruker]

Garantert jobb uansett hvor i landet jeg bor. 

Anonymkode: bd18d...229

[AnonymBruker]

Jeg tenkte vel ikke nok gjennom det. Jeg skulle først bli bioingeniør, fordi fagene interesserte meg veldig, jobben og. Så ble jeg overtalt til å bli sykepleier i stedet, noe jeg aldri selv hadde tenkt på. Av en som mente jeg passet til det. Så da ble det sånn. Tenkte ikke på hverken lønn, turnus el sånt. Plusset var at jeg ville få jobb lett, og at det var veldig sosialt. Så innbilte jeg meg mer og mer at sykepleien var mer fantastisk enn det var. Nå etter 12 år skal jeg enslig skifte beite og jeg grugleder meg skikkelig 😊

Anonymkode: 70430...d5c

[AnonymBruker]

Jeg jobbet i butikk og likte det, men da jeg ble 18-19 år søkte alle vennene mine seg sommerjobb på sykehjem. Jeg tenkte jaja, siden det er så populært får jeg vel prøve jeg også da. Hadde ingen interesse for hverken helse, omsorg eller andre medmenneskelige aspekter. Likte ikke folk faktisk, sånn generelt. Men var ung og dum! Så viste det seg at jeg ikke fikk jobb på sykehjem, jeg fikk plutselig jobb i den kommunale psykiatritjenesten. Tenkte først ''men herregud. Når jeg først skal tvinge meg innen helse, får jeg selvfølgelig tildelt galningene''. Men etter bare én sommer var jeg solgt. Tok sykepleien, tok master i psykiatri og rusbehandling, har tatt flere andre mindre videreutdanninger og jobber i en kombistilling kommune/psyk. sykehus i dag og ELSKER det. Er nå 45 år og har jobbet innen psykiatrien siden før jeg ble 20. Kommer til å jobbe i psykiatrien til pensjonistalder, kanskje lenger også. Kan ikke tenke meg noe mer spennende og fascinerende. 

Jeg er tiltrukket av den enorme kompleksiteten. Av at en hjerne - som tilsynelatende ser frisk og fin ut på bilder - kan gjøre en ellers frisk og rask person så til de grader syk og hjelpetrengende. Grovt fortalt. Jeg jobber hovedsaklig med psykoser (oftest schizofreni), og slutter aldri å bli imponert over hvordan ens eget kontrollsenter bare skrur seg av på en måte. Jeg har fått kommentarer på at jeg har en ganske avslappet tilnærming. Har også fått positiv tilbakemelding fra pasientene på at jeg prøver på en måte og ''gå inn'' i psykosen. Jeg er ikke alltid så opptatt av å realitetsorientere hele tiden, prøver heller å forstå hva pasienten ser/hører/føler - fordi at det for dem er så til de grader ekte.

Anonymkode: cc0e5...8dc

[Knoot]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2021 den 23.39):

Å få noen yngre inn er for det meste positivt da de kommer med friskt mot og ser enkelte ting med andre øyne enn vi som har jobbet noen år. Verden er i utvikling, og man må henge med.

Når det er sagt så kan noen av de yngre også skape store problemer. Da snakker jeg om de som kommer busende og skal endre på alt i løpet av den første uken.  Det er ikke sånn at den ene eller den andre aldersgruppen har mer rett, men man må lære seg og jobbe sammen og dele av sin kunnskap.

Anonymkode: c45c8...491

Alternativt at de unge prøver å endre på noe som er galt med "systemet", men som møter motstand fordi "vi alltid har gjort det slik" og at det finnes ett...unnskyld meg ett hurpe-hierarki. 

[Majer]

AnonymBruker skrev (På 29.4.2021 den 11.17):

Jeg tenkte vel ikke nok gjennom det. Jeg skulle først bli bioingeniør, fordi fagene interesserte meg veldig, jobben og. Så ble jeg overtalt til å bli sykepleier i stedet, noe jeg aldri selv hadde tenkt på. Av en som mente jeg passet til det. Så da ble det sånn. Tenkte ikke på hverken lønn, turnus el sånt. Plusset var at jeg ville få jobb lett, og at det var veldig sosialt. Så innbilte jeg meg mer og mer at sykepleien var mer fantastisk enn det var. Nå etter 12 år skal jeg enslig skifte beite og jeg grugleder meg skikkelig 😊

Anonymkode: 70430...d5c

Hva skal du bytte til?

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet i alle mulige bransjer. Nå er jeg 33 år, har barn, jobber i hjemmetjenesten, og snart ferdig med første år, på vei til helsefagarbeider. Jeg gjør det heller ikke for pengene, men fordi jeg trives i jobben, trives med å jobbe med eldre - fordi de setter pris på deg, og det er en veldig givende jobb. Først valgte jeg dette studiet "bare" for å få meg en utdannelse og slippe å hoppe mellom jobber, men nå føles det riktig. Har ikke engang sjekket hvor mye en helsefagarbeider har i årslønn, men tenker å fullføre studiet og heller se om det er noe jeg kan spesialisere meg på senere. 

Anonymkode: cd720...31f

[AnonymBruker]

Liker å jobbe med mennesker. Kunne aldri jobbet på kontor eller lignende. Har helt fantastiske kollegaer og et supert arbeidsmiljø.

Anonymkode: 058bb...168

[AnonymBruker]

Fordi jeg er svært interessert i akuttmedisin, og jeg ville reise til krigs- og konfliktområder og hjelpe folk. Det har jeg gjort, og vil gjøre igjen når muligheten byr seg. Jeg innrømmer at jeg er tiltrukket av spenningen, men samtidig er jeg empatisk, grundig og omsorgsfull når jeg jobber med pasienter. Jeg er ydmyk overfor de fantastiske mulighetene jeg har fått til å hjelpe folk som virkelig trenger det. Jeg har ikke angret en dag på yrkesvalget mitt, og er ikke helt enig med de som beskriver helsevesenet som et «traust, kjedelig og trygt» valg. 

Anonymkode: b12d5...3fd