Sliter voldsomt psykisk etter brutalt brudd og forhold..

[AnonymBruker]

Hei.. 

Jeg er en 23 år gammel student. For en måneds tid siden raste livet mitt sammen da kjæresten var utro, for så å dumpe meg en uke senere. Vi bodde sammen, og studerer på samme studiested. Vil ikke gå inn på alle detaljene, da det er utrolig mye å skrive om, men forholdet var kort sagt psykisk tærende på meg. Det siste året har jeg blitt dårlig behandlet, og selvtilliten min har vært på bunnen lenge. Jeg har vært utsatt for psykisk mishandling, da partneren min alltid fikk sine feil og handlinger snudd om til at alt var min feil, og at han gjorde som har gjorde fordi jeg var håpløs og kranglete. Har snakket så vidt med en psykolog, men syntes det er vanskelig å sette ord på ting. Er mye mer, men kort sagt har jeg følt meg liten og sårbar lenge. Jeg har uansett kjempet for oss, og trodd at det er jeg som er problemet i forholdet vårt. Men ser nå at han ene og alene var grunnlaget for all usikkerheten min og alt jeg har følt. 

 

Uansett, vi var sammen i 7 år.. Forholdet var fantastisk helt til for et år siden, da han forandret seg og endret vennegruppe. Jeg ble brutalt dumpet, og føler meg sårbar, skuffet og forlatt. Jeg sliter mye med å sove, da jeg kun tenker og tenker. Alt han sa og gjorde mot meg som fikk meg til å føle meg liten, sitter virkelig igjen - og jeg ser ut til å tro på det han sier selv om han ikke er her engang. Har slitt med å gå ut av huset i redsel for å møte han eller andre fellesvenner som virkelig har såret meg og gjort meg vondt. Var på campus i dag, og klarte ikke å finne ro i å være det. Så meg konstant over skulderen og ville bare hjem. I tillegg kjører bussen jeg må ta hjem rett forbi der vi bodde sammen, og i dag opplevde jeg plutselige pustevansker, kvalme og panikk når jeg kjørte forbi. Jeg føler det er vanskelig å forklare, men føler forholdet og bruddet spesielt har skadet meg psykisk, vet ikke hva som er galt med meg. Den eneste plassen jeg finner en ro er inne i den nye leiligheta mi. Tør nesten ikke å ta bussen, gå på skolen, butikken eller dra til byen lenger. Klarer ikke en gang å sette ord på hva det er som skremmer eller gjør det vanskelig.. 

 

Anonymkode: e6138...2ed

[chi]

Dette høres veldig vondt ut. Jeg synes du er god på å sette ord på kaoset du har inni deg. Kanskje du kan vise dette innlegget til psykologen din? Sender deg en digital klem ❤

[AnonymBruker]

For veldig mange hjelper det å snakke om vonde ting som tynger deg. Fastlege, psykolog, psykiatrisk sykepleier eller telefonen til Mental helse (tlf. 116 123) kan være ett alternativ for deg.

Fysisk aktivitet har blitt linket til forbedret psykisk helse ( https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1470658/ ) Ved å presse kroppen din tvinger du den til å produsere hormoner som vil lette på det kaoset som foregår i hodet ditt nå. Kommer du deg ikke ut så finnes det utrolig mange forskjellige videoer på YouTube du kan følge. 

Ting er utrolig vanskelig nå, men litt etter litt VIL det bli bedre. Det føles enormt og tungt, men du må prøve og reise deg og gjøre noe for å bedre situasjonen du er i. Ønsker deg lykke til og sender varme tanker ❤

Anonymkode: 44ee6...f17

[MollyJones]

Har du mulighet til å komme deg til et annet studiested til høsten? Kom deg unna og få litt luft og avstand. 

 

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg, dette var ett kjipt brudd som har slått deg ut. Har du ei god nær venninne du kan lufte deg til? Som kanskje kan sette av tid å være mye sammen med deg. Lage mat, se film gå tur, shopping? 
 

Anonymkode: 48c46...873

[AnonymBruker]

høres fryktelig vondt ut💜jeg er ingen psykolog, men synes det høres ut som at du har utviklet angst? jeg sliter selv med både generell angst og panikkangst, og kjenner meg igjen i ting du skriver.

Anonymkode: f4c88...df8

[AnonymBruker]

Dra til psykolog om det ikke går over. Kjærlighetssorg er ikke ment til å vare i årevis. 

Anonymkode: 0af96...641

[AnonymBruker]

Kjære deg, du er ikke alene! Vi er mange som sitter med intens sorg etter brudd akkurat nå, as we speak. Deriblant meg. Det høres imidlertid ut som dette var et giftig forhold som har tatt litt knekken på deg. Lav selvfølelse er nok en medvirkende årsak til at du kjenner dette så voldsomt som du beskriver. Jeg håper du har noen å snakke med og måter å få andre inntrykk på. Jeg har en jobb hvor jeg reiser en del rundt i distriktet, men akkurat nå vil jeg bare ligge i senga i fosterstilling til alt dette er over. For noen er det et tiltak å skaffe andre inntrykk, mens for andre faller det naturlig med en fjelltur, joggetur eller rett og slett bare et besøk. Jeg ser du har vært hos psykolog, noe jeg også skal forsøke å få henvisning til i neste uke, men at det så langt har vært vanskelig å kommunisere. Det er leit å høre. Håper det løser seg. Høres også ganske vondt ut å måtte gå på samme skole som din tidligere kjæreste og hans vennekrets. Det bidrar nok i negativ retning hva gjelder komme-over-prosessen. Du beskriver godt og høres ut som en kjempe jente! Se fremover. Du er under utdannelse og voksen livet er i sin spede start. Masse bra er i vente og i fremtiden vil du se tilbake på dette på en annen måte.

Anonymkode: 711d9...08f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.4.2021 den 0.24):

høres fryktelig vondt ut💜jeg er ingen psykolog, men synes det høres ut som at du har utviklet angst? jeg sliter selv med både generell angst og panikkangst, og kjenner meg igjen i ting du skriver.

Anonymkode: f4c88...df8

Jeg vet ikke mye om angst, men kanskje det kan stemme. Var på skolen igjen i dag, og møtte selvfølgelig på venninnen hans på vei hjem.. Ble så stresset at jeg ble svimmel og begynte å skjelve. Kastet opp når jeg kom meg hjem igjen. 

Anonymkode: e6138...2ed

[Katretty]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2021 den 22.23):

Hei.. 

Jeg er en 23 år gammel student. For en måneds tid siden raste livet mitt sammen da kjæresten var utro, for så å dumpe meg en uke senere. Vi bodde sammen, og studerer på samme studiested. Vil ikke gå inn på alle detaljene, da det er utrolig mye å skrive om, men forholdet var kort sagt psykisk tærende på meg. Det siste året har jeg blitt dårlig behandlet, og selvtilliten min har vært på bunnen lenge. Jeg har vært utsatt for psykisk mishandling, da partneren min alltid fikk sine feil og handlinger snudd om til at alt var min feil, og at han gjorde som har gjorde fordi jeg var håpløs og kranglete. Har snakket så vidt med en psykolog, men syntes det er vanskelig å sette ord på ting. Er mye mer, men kort sagt har jeg følt meg liten og sårbar lenge. Jeg har uansett kjempet for oss, og trodd at det er jeg som er problemet i forholdet vårt. Men ser nå at han ene og alene var grunnlaget for all usikkerheten min og alt jeg har følt. 

 

Uansett, vi var sammen i 7 år.. Forholdet var fantastisk helt til for et år siden, da han forandret seg og endret vennegruppe. Jeg ble brutalt dumpet, og føler meg sårbar, skuffet og forlatt. Jeg sliter mye med å sove, da jeg kun tenker og tenker. Alt han sa og gjorde mot meg som fikk meg til å føle meg liten, sitter virkelig igjen - og jeg ser ut til å tro på det han sier selv om han ikke er her engang. Har slitt med å gå ut av huset i redsel for å møte han eller andre fellesvenner som virkelig har såret meg og gjort meg vondt. Var på campus i dag, og klarte ikke å finne ro i å være det. Så meg konstant over skulderen og ville bare hjem. I tillegg kjører bussen jeg må ta hjem rett forbi der vi bodde sammen, og i dag opplevde jeg plutselige pustevansker, kvalme og panikk når jeg kjørte forbi. Jeg føler det er vanskelig å forklare, men føler forholdet og bruddet spesielt har skadet meg psykisk, vet ikke hva som er galt med meg. Den eneste plassen jeg finner en ro er inne i den nye leiligheta mi. Tør nesten ikke å ta bussen, gå på skolen, butikken eller dra til byen lenger. Klarer ikke en gang å sette ord på hva det er som skremmer eller gjør det vanskelig.. 

 

Anonymkode: e6138...2ed

Hei. 

Har du nære venner eller familiemedlemmer du kan stole på? Betro deg til dem. Få bekreftelse og trøst. Det er veldig viktig akkurat nå. Det og så ivareta deg selv. Det innebærer at du kutter kontakten med alle som er tilknyttet eksen; sånne mennesker har du ikke bruk for. 

Når det verste er over, er det på tide å tenke på å bygge deg opp igjen. Det tar tid og er ikke lett, men ikke umulig heller. Har du noen hobbyer eller interesser du kan ta del i, gjerne med en venn eller to? Det vil hjelpe deg med å bygge opp mestringsfølelse og det er viktig for selvtilliten din. 

Jeg vet det er fristende akkurat nå, men ikke steng deg inne. Isolasjon er det siste du trenger nå. Ta kontakt med støttende mennesker og kom deg ut, så godt du kan. Om det er på tur, på butikken eller hva det skulle være. Fysisk aktivitet er også viktig og kan hjelpe deg med å overvinne angsten du går gjennom nå. Det blir bedre.  

Hvis du trenger et lyttende øre, så er innboksen min åpen. Jeg hadde også et veldig dårlig forhold tidligere så kan relatere til mye av det du skriver. 

[Tradegy]

Du er virkelig god med ord ❤️ Reaksjonen på bussen/campus har å gjøre med at kroppen husker. Derfor blir det viktigere og viktigere å ta små og større turer ut av leiligheten. Dette er ekstremt viktig for å ikke utvikle sosial angst som bikker over i fobi

Det er viktig å få litt fugleperspektiv på hele situasjonen. Dele det litt opp og ta vare på de minnene som var gode.

Nesten den eneste måten å komme seg videre på. Men det er jo virkelig ikke rart du føler du ble forlatt. Du ble jo forlatt på verst tenkelige vis . Så vet jo den fornuftige delen av deg av at det på èn måte var bra, men at måten det skjedde på var uutholdelig. 

Kjente steder/minner er triggere som hèlt naturlig vil bringe frem kroppslige reaksjoner. Jeg tror det blir viktig fremover å stille seg spørsmålet: "Hva er det verste som kan skje?" Og deretter legge til "Men skulle det skje, så overlever jeg".

Det handler om å sette noen rammer, så ikke frykt og fantasi blir din verste fiende ❤️

Legger ved en oversikt over ulike kontakter. Sender deg mine beste styrketanker i en beintøff tid ❤️ 🙂

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver, selv om jeg er i 30-årene og nettopp har flyttet fra en jeg bodde sammen med i 10+ år. Har så dårlig selvtillit og lav selvfølelse, alt har alltid vært min skyld, jeg ble aldri god nok. Han er kald. Har panikk, er sint og sørger. Har heldigvis ukentlige psykologtimer, men føler at jeg burde hatt daglige 🙈

Anonymkode: 714be...6d2

[AnonymBruker]

Kjære deg.

Har ikkje så mange tips men ville berre seie at eg forstår deg godt og det gjer heilt forferdelig vondt. Eg er i liknande situasjon men er nesten 10 år eldre enn deg. Det går bra for deg - det går alltid bra til slutt. Du er verdifull slik som du er og slik han har fått deg til å føle deg står ikkje i stil med verdien du har. Det er ikkje greit å bli behandla sånn.

Sender deg ein digital klem 

Anonymkode: bbd99...70f

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver. De siste par årene var alt min feil, da han dumpet meg var det også min feil. Han fant seg ny dame før vi hadde rukket å signere separasjonspapirene, og kunne ikke forstå at jeg ikke var glad på hans vegne.

Dette er altså den mannen jeg valgte å få barn med...

Til å begynne med var jeg helt desperat etter å redde forholdet, og leste flere bøker og hørte podcaster om temaet. Men så begynte jeg å forstå at et godt forhold må gå begge veier, at begge parter må tilpasse seg. 

Det føles kanskje for tidlig å si dette. Men du er heldig som slapp ut mens du fortsatt er ung, og ikke låst til ham gjennom barn. 

Det tar tid å bygge seg selv opp igjen etter en slik opplevelse. Men det blir bedre.

Anonymkode: 994c4...055

[AnonymBruker]

Herlighet for en god og støttende respons jeg har fått på innlegget mitt❤️ Trist å se at mange deler samme erfaring som meg.. Tusen takk for all støtte og gode råd, setter evig pris på det❤️ 
 

Har vært hos psykolog, og delt alt. Har utviklet angst og depresjon, samt post traumatiske panikkanfall grunnet alt som har skjedd.. Må bruke lang tid på å bli meg selv igjen, men har et mål om komme meg på bena igjen❤️ Skjønner nå etter å ha snakket med andre at jeg har blitt utsatt for psykisk mishandling, noe man ikke klarer å se selv når man er i et forhold, kjærlighet gjør blind.. Alt gjør vondt, men fornuften sier at jeg skal være glad for å ha sluppet fri. Takk

Anonymkode: e6138...2ed