Sikkerhet for barn og Smiths Venner

[AnonymBruker]

Jeg må først få sagt at jeg er nok full av fordommer, og hvis det er noen her som er medlem av BCC som kan gi meg svar på noen spørsmål hadde jeg vært takknemlig. 
 

Jeg bor i et område hvor mange medlemmer av BCC også bor, og jeg legger merke til spesielt en ting. Sikkerheten til barn er nesten helt fraværende. Ingen (absolutt ingen, fra noen familier som er medlem av BCC) barn bruker hjelm når de er ute å sykler/sparkesykler. 
Legger også merke til at ungene får lov til å være alene ute i gata fra veldig ung alder, og er gjerne ute mye senere enn barn utenom menigheten. 
Hvorfor er det slik? Er det en tanke om at Gud passer på slik at de ikke får en hodeskade av en sykkelulykke, eller at de ikke kan bli påkjørt av en bil? Eller er dette kun her hvor jeg bor?

Hadde der vært kun en familie, men dette gjelder alle barna fra en 6-7 familier (mange barn). 

Anonymkode: db150...2be

[AnonymBruker]

Jeg har også lagt merke til at de voksne har generelt lite lyst til å snakke med andre voksne utenom menigheten. Blir ofte veldig korte samtaler, hvor de kun svarer på det jeg spør om. 
Spesielt kvinnene er vanskelig å prate med, mennene noe lettere. 
Jeg er selv mann. 

Anonymkode: db150...2be

[AnonymBruker]

Jeg er tidligere medlem, gått ut ganske nylig. 
 

Hjelm og sikkerhet:

Her tror jeg det handler om kultur. I barnearbeidet (altså barneklubber osv) har vi som ledere alltid vært veldig nøye på at hjelm må med. I private settinger ser jeg forskjellig fra familie til familie. Når jeg var liten var hjelm et must og det ser jeg hos mange andre. Så jeg tenker det kanskje har blitt en kultur blant barna der du bor - de skal bare rett borti gata så de trenger ikke hjelm! 
Det sagt ser jeg bortimot aldri barn på sparkesykkel uten hjelm, smithis eller ei.

Generelt føler jeg mange ungdommer har en mer «slapp av holdning» enn mange andre, men det er også en kulturgreie. Blant gutta kjøres det ofte fort, jentene er mer bevisst på trygghet. Men veldig ofte var vi (når jeg var der) dårlige på å ta hensyn til andre. Vi hadde det så fint sammen at det var lett å glemme litt bort at det kanskje lå barn og sov, når vi satt og hadde det gøy på kvelden, feks...

Å prate litt med folk som ikke er fra smiths venner er ikke noe problem - det er vel mer det at behovet for det ikke er så stort. De har alt de trenger innenfor egne rammer, og vil gjerne passe på å ikke bli påvirket av «verdslig påvirkning». Her tror jeg igjen det er kultur som har mye å si - jeg kjenner folk i alle aldre som gjerne tar seg en god prat med de som ikke er med, også kjenner jeg de som føler det ukomfortabelt, for de vet liksom ikke helt hva de skal snakke om eller hvordan forholde seg til de «utenfor». Jeg tror den yngre generasjonen er noe bedre på dette.

Anonymkode: 286b5...529