Å være skilsmissebarn

[AnonymBruker]

Lurer oppriktig på hvordan det å være skilsmissebarn har påvirket deg? og hvordan har foreldrene dine/evnt dere taklet skilsmissen ovenfor barn?

Jeg sliter med irritasjon og litt sinne over mine foreldres valg gjennom min oppvekst. De har hele tiden kranglet om barnebidrag over mail, og har nektet å møte hverandre(jo, pappa har prøvd). Jeg hadde som følge av dette to konfirmasjoner fordi de ikke kunne treffes, jeg lurer veldig på hvordan dette skal bli i fremtiden mtp bryllup, dåp og konfirmasjon til mine fremtidige barn. Jeg føler meg også rimelig "glemt" da jeg fikk yngre søsken etter skilsmissen som tok det meste av fokus. 

Mine foreldre har f.eks aldri spart opp noen penger til meg(forventer heller ikke dette). Men har funnet ut at mine småsøsken har sparekontoer med over 300k som deres stefar/bestemor har spart opp, er det ok at dette føles litt urettferdig? 

Jeg har klart meg bra selv. Men merker at jeg i det siste har blitt mer passiv mot foreldrene mine da det dessverre er mange tanker som surrer og går.. 

Anonymkode: a23ec...292

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

jeg lurer veldig på hvordan dette skal bli i fremtiden mtp bryllup, dåp og konfirmasjon til mine fremtidige barn.

Jeg er ikke skilsmissebarn selv, men jeg er mor, så jeg svarer på dette som mor; du inviterer begge to til bryllup, dåp og konfirmasjon. En invitasjon er nettopp det som ligger i ordet, en forespørsel, ikke et pålegg. Som mor selv kan jeg si med en gang at det finnes ikke den person som kunne ha holdt meg unna bryllupet til barnet mitt, eller dåpen til barnebarnet. Og jeg har personer jeg er villig til å anstrenge meg mye for å aldri møte igjen. Hvis en av foreldrene dine i ramme alvor unngår et bryllup eller en dåp eller lignende fordi de bærer nag til eksen, så er det ikke synd på dem. Og du får en topp dag uansett. Hvis du er redd for at foreldrene dine kommer og oppfører seg dårlig så allierer du deg med en onkel eller tante som du tenker kan håndtere sin søster eller bror. Eller andre.

Foreldrene dine er uansett ikke ditt ansvar. Hvis de har tenkt å la uviljen mot eksen styre livet deres så får de bare gjøre det.

[AnonymBruker]

vet du hvorfor det ble skilsmisse for dine? tenker kanskje om man vet så har man større forståelse for at den ene parten nekter? 

jeg husker mye krangling mellom mine, og at livet ble godt da de skilte seg. det ble en bedre mor og en bedre far på hver sin kant. 

vedrørende jeg lurer veldig på hvordan dette skal bli i fremtiden mtp bryllup, dåp og konfirmasjon til mine fremtidige barn.

jeg tenker her er det bare et alternativ og det er at du inviterer, så får de bestemme selv om de kommer eller ei. 

Anonymkode: 58fc4...497

[AnonymBruker]

Gått veldig greit her. Var 7 når de ble skilt, når er jeg over 30.

Foreldrene mine sa aldri noe stygt om hverandre. Det er så viktig. At den ene ikke snakker stygt om den andre. Ingen krangling før de ble skilt heller som jeg fikk med meg.

De klarer å være i samme rom, og føre en samtale. Aldri måtte tenke over det i bryllup eller konfirmasjon. Det gjør også veldig godt for meg.

Jeg er glad for at de ble skilt og fant partnere som passet dem bedre, enn å leve i et ulykkelig ekteskap. Jeg hadde blitt utrolig lei meg om jeg som voksen/ungdom fant ut at de bare holdt sammen for min del. Det tror jeg hadde ødelagt meg mer enn en skilsmisse gjorde. 

Har hatt, og har, to flotte foreldre som bare var uheldige med valg av partner rett og slett. Ingen sinne, ingen irritasjon over at de ble skilt. Jeg vokste opp med 50/50 før det var vanlig også.

Anonymkode: cba3f...a1b

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2021 den 15.36):

Lurer oppriktig på hvordan det å være skilsmissebarn har påvirket deg? og hvordan har foreldrene dine/evnt dere taklet skilsmissen ovenfor barn?

Jeg sliter med irritasjon og litt sinne over mine foreldres valg gjennom min oppvekst. De har hele tiden kranglet om barnebidrag over mail, og har nektet å møte hverandre(jo, pappa har prøvd). Jeg hadde som følge av dette to konfirmasjoner fordi de ikke kunne treffes, jeg lurer veldig på hvordan dette skal bli i fremtiden mtp bryllup, dåp og konfirmasjon til mine fremtidige barn. Jeg føler meg også rimelig "glemt" da jeg fikk yngre søsken etter skilsmissen som tok det meste av fokus. 

Mine foreldre har f.eks aldri spart opp noen penger til meg(forventer heller ikke dette). Men har funnet ut at mine småsøsken har sparekontoer med over 300k som deres stefar/bestemor har spart opp, er det ok at dette føles litt urettferdig? 

Jeg har klart meg bra selv. Men merker at jeg i det siste har blitt mer passiv mot foreldrene mine da det dessverre er mange tanker som surrer og går.. 

Anonymkode: a23ec...292

Dette er folk jeg regner med ikke er i slekt med deg? Sånn er livet - det synes jeg ikke du kan sutre over. Mine foreldre sparte ingenting til meg heller, det er absolutt ikke sånn at alle får kontoer med flere hundre tusen fra foreldrene sine.

At du måtte ha to konfirmasjoner fordi foreldrene dine ikke klarte å møte hverandre er derimot ganske hårreisende. Utrolig barnslig av dem. Når du skal invitere til ting i framtida bør du bare invitere begge, og så velger de selv om de er voksne nok til å komme.

[AnonymBruker]

Mine foreldre skilte seg først når jeg var ung voksen, men det var et veldig stygt og bittert brudd, der de virkelig ikke tålte synet på hverandre. 
Til bryllup, dåp og barnebursdager har jeg gitt blaffen i deres dårlige forhold, og invitert alle. Så har de fått beskjed om at den som ikke klarer å holde en sivilisert stemning er den som ikke vil bli invitert i fremtiden. De er voksene folk, og får klare å oppføre seg deretter.

De har begge møtt opp hver gang, og de har stort sett latet som den andre ikke er i rommet. Litt snodig stemning blir det jo, men det har vi bare ignorert. 
Eneste tilpasningen jeg har gjort for dem, er å plassere dem langt unna hverandre i de situasjonene det er fast bordplassering.

Anonymkode: a7ffc...602

[Mango]

Mine foreldre gikk fra hverandre for 15 år siden ca, jeg var da rundt 16 år. De er fortsatt ikke på talefot, men helt ærlig påvirker det livet til meg og søsknene mine i liten grad. 

Begge inviteres til felles ting, så får de selv finne ut av hvordan de løser det.

[AnonymBruker]

Mine foreldre skilte seg da jeg var 17. Har i liten grad påvirket mitt liv, begge ble lykkeligere mennesker etterhvert. Har ett godt forhold til de nye partnerene deres og stesøsken. Begge mine foreldre + partnere kommer i alt vi inviterer til, både bursdager og konfirmasjoner. Jeg er også skilt, håper på sikt å få til noe lignende. Gjør livet til barna vesentlig mye bedre!

Anonymkode: c9d74...a64

[AnonymBruker]

Mine skilte seg da jeg var fem. De har kranglet mye om samvær og barnebidrag, men alltid hatt en god tone når jeg har vært tilstede. Jeg synes det er skikkelig kjipt med «to familier». Jeg var første barnet til begge og de har fått seg nye partnere og barn etter skilsmissen. Det er masete å ikke høre hjemme ett sted, å ikke ha ett sted å reise hjem til, å føle at man velger bort den ene forelderen annen hver jul (hver tredje etter at jeg ble gift). Mine barn får mindre tid med besteforeldrene på min side, og det er alltid så mange å ta hensyn til. 

Anonymkode: 058b6...ca2

[AnonymBruker]

Du sier dine foreldre har kranglet mye, hvordan tror du det hadde vært om de «holdt ut» for din skyld?

de fleste som skiller seg gjør det fordi ekteskapet er uutholdelig, og hvor god foreldre er man om man lever i et uutholdelig ekteskap? Er det det beste for barnet?

mine foreldre skilte seg så tidlig at jeg ikke kan huske det, engang. Jeg har hatt det greit. Foreldrene mine har kranglet, snakket dritt om hverandre, og ja... hatet hverandre. De slet økonomisk på hver sin side, men jeg har likevel hatt det greit. 

Anonymkode: 36d62...7e7

[Mama-L]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2021 den 15.36):

Lurer oppriktig på hvordan det å være skilsmissebarn har påvirket deg? og hvordan har foreldrene dine/evnt dere taklet skilsmissen ovenfor barn?

Jeg sliter med irritasjon og litt sinne over mine foreldres valg gjennom min oppvekst. De har hele tiden kranglet om barnebidrag over mail, og har nektet å møte hverandre(jo, pappa har prøvd). Jeg hadde som følge av dette to konfirmasjoner fordi de ikke kunne treffes, jeg lurer veldig på hvordan dette skal bli i fremtiden mtp bryllup, dåp og konfirmasjon til mine fremtidige barn. Jeg føler meg også rimelig "glemt" da jeg fikk yngre søsken etter skilsmissen som tok det meste av fokus. 

Mine foreldre har f.eks aldri spart opp noen penger til meg(forventer heller ikke dette). Men har funnet ut at mine småsøsken har sparekontoer med over 300k som deres stefar/bestemor har spart opp, er det ok at dette føles litt urettferdig? 

Jeg har klart meg bra selv. Men merker at jeg i det siste har blitt mer passiv mot foreldrene mine da det dessverre er mange tanker som surrer og går.. 

Anonymkode: a23ec...292

Mine foreldre hadde også bittert brudd. Men man kommer seg igjennom! Prøv å få litt avstand sånn emosjonelt

[AnonymBruker]

Mine foreldre hadde et ok brudd, men når der ble nye kjærester på banen, opphørte alt samarbeid. 
 

De ble skilt da jeg var 16 år, skulle ønske de hadde gjort det tidligere. Vokste opp i et hjem med foreldre som åpenbart ikke elsket hverandre, men kun bodde sammen og samarbeidet om foreldrerollen. Mye konflikter og dårlig stemning var det og. 
 

Jeg er glad de ble skilt. Begge fikk det bedre etterpå, og den dårlige stemningen som var i hjemmet vårt forsvant også når de ikke bodde sammen. 

Anonymkode: 9d202...6b0

[AnonymBruker]

Meg over her. 
 

Mine foreldre har forresten klart å se trynet på hverandre i mine barns barndåper og vårt bryllup, men dette var av hensyn til oss. De hadde ingen ting med hverandre å gjøre og satt på hver sin kant. 

Anonymkode: 9d202...6b0

[AnonymBruker]

Foreldrene mine ble skilt da jeg var 1 år, og de har aldri vært på talefot.. 

Pappa kom ikke i bryllupet mitt en gang 🥶 og jeg er godt over 30 nå 

Anonymkode: 26a96...0bd

[AnonymBruker]

Det er ikke lett å være voksen heller, når foreldrene dine er skilt, kan jeg fortelle deg. 

Mange ting jeg kunne skrevet, men det passer seg ikke for Internett.

Anonymkode: bbb2b...511