Erfaring med autisme?

[AnonymBruker]

Hvordan takler barn med autisme at foreldrene skiller lag? 
Vi har 2 barn med autisme. Far mener vi kan fint ha 50/50 med barna. Jeg mener at det blir for opprivende for barna å flytte mellom oss. Foreslår samvær i barnas hjem for å ikke skape uro for de. Jeg skal bo i vårt hjem og far flytter ut. 

Anonymkode: 90868...62f

[AnonymBruker]

Jeg har autisme og foreldrene mine skilte seg da jeg var barn. Jeg husker et sterkt savn og ønske om å være mer med faren min. Mye idealisering av huset, skogen rundt  huset og bygda til faren min. Har egentlig bare gode minner derifra og dermed myyyye lengsel mellom de annenhver helgene. 

Men jeg har ikke noe traumatisk opplevelse av å vokse opp med skilte foreldre. Etter at jeg ble voksen har jeg forstått at det har vært mye intriger,  samværsabotasje, sinne/bitterhet og advokat og økonomistress inn i bildet,  men det ble jeg heldigvis skånt for 

Anonymkode: 189a1...dba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg har autisme og foreldrene mine skilte seg da jeg var barn. Jeg husker et sterkt savn og ønske om å være mer med faren min. Mye idealisering av huset, skogen rundt  huset og bygda til faren min. Har egentlig bare gode minner derifra og dermed myyyye lengsel mellom de annenhver helgene. 

Men jeg har ikke noe traumatisk opplevelse av å vokse opp med skilte foreldre. Etter at jeg ble voksen har jeg forstått at det har vært mye intriger,  samværsabotasje, sinne/bitterhet og advokat og økonomistress inn i bildet,  men det ble jeg heldigvis skånt for 

Anonymkode: 189a1...dba

Hadde håpt nå i en overgang at far kunne være i hjemmet med barna våre. Jeg kan være hos mine foreldre eller søster noen dager. Greit med litt avlastning også. 
Tenkte hovedsak å ha samværet hjemme inntil barna blir vandt med at jeg ikke er rundt de hele tiden. De er veldig avhengige av meg. Far har på en måte kun vært på jobb og vært lite tilstedeværende i hverdagen. 
 

Ene barnet har ikke så utpreget autisme, fungerer sånn passe greit. Trenger litt oppfølging med lekser og følge rutinene sine. Det andre barnet reagerer meget sterkt på forandringer. Han blir helt fra seg hvis jeg blir borte en natt. Mer spent på han. Eldste har overnattet hos besteforeldrene sine et par ganger tidligere. Yngste nekter. Han skal kun sove sammen med meg hele tiden. En endring på rutinene så blir han helt krakilsk. Kan slå, skrike og bite. Så er veldig redd for å få et negativt mønster om hverdagene endres for han. 
 

Derfor jeg er skeptisk på å ha 50/50 nå. Iallefall ikke med yngste. Han er 5 år, eldste er 8 år. Yngste er veldig avhengig av storebroren sin også.

Anonymkode: 90868...62f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hadde håpt nå i en overgang at far kunne være i hjemmet med barna våre. Jeg kan være hos mine foreldre eller søster noen dager. Greit med litt avlastning også. 
Tenkte hovedsak å ha samværet hjemme inntil barna blir vandt med at jeg ikke er rundt de hele tiden. De er veldig avhengige av meg. Far har på en måte kun vært på jobb og vært lite tilstedeværende i hverdagen. 
 

Ene barnet har ikke så utpreget autisme, fungerer sånn passe greit. Trenger litt oppfølging med lekser og følge rutinene sine. Det andre barnet reagerer meget sterkt på forandringer. Han blir helt fra seg hvis jeg blir borte en natt. Mer spent på han. Eldste har overnattet hos besteforeldrene sine et par ganger tidligere. Yngste nekter. Han skal kun sove sammen med meg hele tiden. En endring på rutinene så blir han helt krakilsk. Kan slå, skrike og bite. Så er veldig redd for å få et negativt mønster om hverdagene endres for han. 
 

Derfor jeg er skeptisk på å ha 50/50 nå. Iallefall ikke med yngste. Han er 5 år, eldste er 8 år. Yngste er veldig avhengig av storebroren sin også.

Anonymkode: 90868...62f

Ja det forstår jeg godt. Min autisme utarter seg annerledes. Jeg var fjern og lite pålogget som barn og jeg mistolket så god som alt og falt lett utenfor ,  men hadde ikke aggresjon eller frustrasjon. Autisme er veldig forskjellig fra person til person. Derfor finnes det ingen  fasit på hva som er riktig. Jeg hadde kanskje snakket med ppt og hørt hva de tenker om situasjonen? 

Anonymkode: 189a1...dba

[AnonymBruker]

Har dere vurdert at dere foreldre flytter på dere isteden? At barna alltid bor i det hjemme de bor i nå, så bytter dere foreldre annenhver uke isteden. Vet faktisk om en del som gjør det. 
 

Kjipt å måtte dele to leiligheter med eksmannen og ikke få skikkelig privatliv(ting osv) men det kan være mye lettere for barna. 

Anonymkode: 9f477...42c

[AnonymBruker]

Vår (7 år og barneautisme, lite språk) fungerer 50/50 helt fint for. Alle bytter går via skole (tidligere bhg), da det er enklest å takle for barnet. Kan bli svært frustrert av rutinebrudd og forvirret hvis begge foreldre er tilstede samtidig/samme sted. Tror nok et rent brudd og få venne seg til den nye og permanente situasjonen med en gang er bedre, enn en overgangsperiode med mange mellomløsninger - da for disse barna representerer selv små forandringer en stor omveltning. 

Anonymkode: 877b0...e2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har dere vurdert at dere foreldre flytter på dere isteden? At barna alltid bor i det hjemme de bor i nå, så bytter dere foreldre annenhver uke isteden. Vet faktisk om en del som gjør det. 
 

Kjipt å måtte dele to leiligheter med eksmannen og ikke få skikkelig privatliv(ting osv) men det kan være mye lettere for barna. 

Anonymkode: 9f477...42c

Det er jo nøyaktig det ts foreslår?

Anonymkode: 30bb8...67a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vår (7 år og barneautisme, lite språk) fungerer 50/50 helt fint for. Alle bytter går via skole (tidligere bhg), da det er enklest å takle for barnet. Kan bli svært frustrert av rutinebrudd og forvirret hvis begge foreldre er tilstede samtidig/samme sted. Tror nok et rent brudd og få venne seg til den nye og permanente situasjonen med en gang er bedre, enn en overgangsperiode med mange mellomløsninger - da for disse barna representerer selv små forandringer en stor omveltning. 

Anonymkode: 877b0...e2f

De reagerer ikke så sterkt på at far er borte, da de er godt vant med det. Far har en reisejobb og er mye borte. 
Derfor jeg er skeptisk til 50/50 hvis far er så mye borte som han er. Kommer gjerne hjem sent og jobber en del på kontoret på kveldstid. Noen dager kan han ha hjemmekontor, men ikke alltid optimalt med omsorg for barn hvis han må sitte mye i møter hele tiden. 
Jeg har vært hjemmeværende for å ta meg av barna. Jobbet litt deltid på helger og enkelte kvelder. Tenker å fortsette med det om far skal ha barna noen netter. 
Er jo jeg som har fulgt opp det meste med ppt, skole, barnehage og bup. 
Så tror ikke slik hverdagen vår er lagt opp at det er gjennomførbart med noe 50/50. 
Kanskje 70/30, men da må far tilrettelegge en del arbeidstid og kunne stille mer opp for barna. 
 

ts

Anonymkode: 90868...62f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

De reagerer ikke så sterkt på at far er borte, da de er godt vant med det. Far har en reisejobb og er mye borte. 
Derfor jeg er skeptisk til 50/50 hvis far er så mye borte som han er. Kommer gjerne hjem sent og jobber en del på kontoret på kveldstid. Noen dager kan han ha hjemmekontor, men ikke alltid optimalt med omsorg for barn hvis han må sitte mye i møter hele tiden. 
Jeg har vært hjemmeværende for å ta meg av barna. Jobbet litt deltid på helger og enkelte kvelder. Tenker å fortsette med det om far skal ha barna noen netter. 
Er jo jeg som har fulgt opp det meste med ppt, skole, barnehage og bup. 
Så tror ikke slik hverdagen vår er lagt opp at det er gjennomførbart med noe 50/50. 
Kanskje 70/30, men da må far tilrettelegge en del arbeidstid og kunne stille mer opp for barna. 
 

ts

Anonymkode: 90868...62f

Utfra dette scenariet er det jo du som har en gjennomførbar løsning.

Jeg vil ikke tro far vinner frem med 50/50 under disse forholdene, og det er også en rar ting å foreslå om jobben hans krever mer fravær fra hjemmet enn normalt.

To barn i autismespekter krever tross alt mer i denne situasjonen. 

Men, jeg hadde vært raus på at han kunne komme innom på middag eller hente barna til fritidsaktiviteter osv utenom sine samværsdager. Poenget må være at dere foreldre evner å være fleksible da deres barn er ekstra avhengig av forutsigbarhet. Det gjelder deg og. 

Anonymkode: 1b902...230

[AnonymBruker]

Kanskje dere bare kan bo sammen som venner? Må jo ikke flytte

Anonymkode: a8b8a...75d

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

De reagerer ikke så sterkt på at far er borte, da de er godt vant med det. Far har en reisejobb og er mye borte. 
Derfor jeg er skeptisk til 50/50 hvis far er så mye borte som han er. Kommer gjerne hjem sent og jobber en del på kontoret på kveldstid. Noen dager kan han ha hjemmekontor, men ikke alltid optimalt med omsorg for barn hvis han må sitte mye i møter hele tiden. 
Jeg har vært hjemmeværende for å ta meg av barna. Jobbet litt deltid på helger og enkelte kvelder. Tenker å fortsette med det om far skal ha barna noen netter. 
Er jo jeg som har fulgt opp det meste med ppt, skole, barnehage og bup. 
Så tror ikke slik hverdagen vår er lagt opp at det er gjennomførbart med noe 50/50. 
Kanskje 70/30, men da må far tilrettelegge en del arbeidstid og kunne stille mer opp for barna. 
 

ts

Anonymkode: 90868...62f

Hvis han ønsker 50%, så antok jeg han var klar til å tilpasse seg for at det skal fungere. Hvis ikke, så er det jo en annen sak.

Anonymkode: 877b0...e2f

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

 

Men, jeg hadde vært raus på at han kunne komme innom på middag eller hente barna til fritidsaktiviteter osv utenom sine samværsdager. Poenget må være at dere foreldre evner å være fleksible da deres barn er ekstra avhengig av forutsigbarhet. Det gjelder deg og. 

Anonymkode: 1b902...230

Dette fungerer tvilsomt bra for barn med autisme, de har vanogvis et stort behov for forutsigbarhet.

Anonymkode: 877b0...e2f

[AnonymBruker]

Far tror gjerne at det går fint med 50/50 fordi han knapt har tatt seg av ungene før. Ihvertfall ikke det praktiske. Han har jo kun vært opptatt av seg og sitt. Når han ser hvor vanskelig det er, slår han fort fra seg 50/50, med mindre det er barnebidrag det står på.

Anonymkode: ed1f3...533

[AnonymBruker]

Etterhvert når han har fått vendt seg til rutinene, bør 50/50 være et mål. Og da i egen bolig.

Anonymkode: ed1f3...533

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2021 den 15.24):

Hvordan takler barn med autisme at foreldrene skiller lag? 
Vi har 2 barn med autisme. Far mener vi kan fint ha 50/50 med barna. Jeg mener at det blir for opprivende for barna å flytte mellom oss. Foreslår samvær i barnas hjem for å ikke skape uro for de. Jeg skal bo i vårt hjem og far flytter ut. 

Anonymkode: 90868...62f

Barn med autisme er mye mer vare enn barn uten autisme for endringer av miljø osv. Så her er det i barnets interesse å ha minst mulig uforutsigbarhet. Når mor og far skal bryte opp kan det være godt om barnet kan slippe å bryte opp med hjemmet sitt. Jeg ville foreslått å gjøre som jeg har lest andre gjøre. At mor og far bytter på å bo i boligen med barnet og at de har en hybel/leilighet utenom som den som ikke har samvær den uka bor i i mellomtiden.

Anonymkode: 7c65e...690

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2021 den 16.26):

Hadde håpt nå i en overgang at far kunne være i hjemmet med barna våre. Jeg kan være hos mine foreldre eller søster noen dager. Greit med litt avlastning også. 
Tenkte hovedsak å ha samværet hjemme inntil barna blir vandt med at jeg ikke er rundt de hele tiden. De er veldig avhengige av meg. Far har på en måte kun vært på jobb og vært lite tilstedeværende i hverdagen. 
 

Ene barnet har ikke så utpreget autisme, fungerer sånn passe greit. Trenger litt oppfølging med lekser og følge rutinene sine. Det andre barnet reagerer meget sterkt på forandringer. Han blir helt fra seg hvis jeg blir borte en natt. Mer spent på han. Eldste har overnattet hos besteforeldrene sine et par ganger tidligere. Yngste nekter. Han skal kun sove sammen med meg hele tiden. En endring på rutinene så blir han helt krakilsk. Kan slå, skrike og bite. Så er veldig redd for å få et negativt mønster om hverdagene endres for han. 
 

Derfor jeg er skeptisk på å ha 50/50 nå. Iallefall ikke med yngste. Han er 5 år, eldste er 8 år. Yngste er veldig avhengig av storebroren sin også.

Anonymkode: 90868...62f

Det er en helt annen problemstilling med to barn med autisme enn med to barn uten autisme.
Masse lykke til håper dere finner beste løsningen for ungenes beste.

Anonymkode: 7c65e...690

[Siri_H]

Vi har en sønn med autisme på 7 år og har nylig flyttet fra hverandre. 

For oss ble det naturlig med en uke hos hver, det har gått helt uproblematisk, 

Det er lett for han å forholde seg til, og gir oss foreldre mulighet til å bygge opp litt overskudd slik at man er klar for en ny uke med fullt kjør når han kommer hjem igjen. 

Nå vil det jo variere fra barn til barn hvordan de er preget av sin autisme, men for vår del kjente vi i alle fall at det å skulle bo fast hos en og bare ha samvær hos den andre ville føre til at den som hadde hovedansvaret ville møtt veggen på et tidspunkt. Det er mer intenst å oppdra barn med spesielle behov enn A4 barn. 

Det viktigste tenker jeg er at man følger noenlunde like rutiner om man er hos den ene eller den andre, og at man bor i nærheten av hverandre slik at det blir samme skolekrets når den tid kommer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2021 den 15.24):

Hvordan takler barn med autisme at foreldrene skiller lag? 
Vi har 2 barn med autisme. Far mener vi kan fint ha 50/50 med barna. Jeg mener at det blir for opprivende for barna å flytte mellom oss. Foreslår samvær i barnas hjem for å ikke skape uro for de. Jeg skal bo i vårt hjem og far flytter ut. 

Anonymkode: 90868...62f

Men det, ts, gjør du ikke for barnas del. det gjør du for DIN del. All forskning viser at barn uten solid forankring hos far etter skilsmisse ikke gjør det særlig bra. Det er derfor far responderer negativt på tulleforslaget ditt. 

Dere har, som alle andre skilte foreldre, tre helt ok valg:

1. fortsette å sambo. Ja, dere har ikke lyst å ligge sammen mere. Da skaffer man seg hvert sitt soverom og dater andre. Alle foreldre tåler å sambo i 10-18 år med en de ikke vil ligge med for ungene sine sin del (man påstår seg jo villig til å dø for dem og dette er et mye, mye, mye mindre offer)

2. La barna fortsette å bo i huset og kjøpe eller leige en sekundærbolig på fellesen. dere voksne flytter ut og inn - barna blir. Igjen - et bagatellmessig offer for barna sine (gitt at man liker dem).

3. Selge og flytte i tomannsbolig/nabohus eller bygge om huset til en tomannsbolig. Du forstår greia. Det er dør mellom enhetene, men kun barna går fritt mellom.

Så har du selvsagt 4: late som om skillsmisse påvirker familien, gå på en  helt bonanza-egotripp og slutte å fungere som ok forelder fordi en skal skille seg. Dessverre velger folk flest 4. Som sier mye om hvor lista ligger for foreldre flest og hensynet de tar til ungenes beste.

Anonymkode: e194c...3b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2021 den 15.24):

Hvordan takler barn med autisme at foreldrene skiller lag? 
Vi har 2 barn med autisme. Far mener vi kan fint ha 50/50 med barna. Jeg mener at det blir for opprivende for barna å flytte mellom oss. Foreslår samvær i barnas hjem for å ikke skape uro for de. Jeg skal bo i vårt hjem og far flytter ut. 

Anonymkode: 90868...62f

Hvor gamle er de? Har dere avlastning? Hvor alvorlig grad er autisme? 

Jeg tror barna vil takle dette helt greit litt avhengig av hvor rammet de er. Det er jo vanskelig å si hvordan de reagerer uten å vite noe om hvordan livet deres er ellers.

Anonymkode: 829d6...d4c