Når er ikke fødsel en unnskyldning lenger??

[AnonymBruker]

Hei 

Når var dere "tilbake til normalt" mentalt og fysisk etter fødselen? 

Jeg fødte for syv uker siden, men jeg blir fort sliten fysisk, ryggen gjør vondt.. (var sliten i graviditeten også, begynte slik i begynnelsen av andre trimester), og tar veldig lett til tårene og kjenner at jeg ikke et helt meg selv. 

Jeg ville egentlig klare alt sjøl fra dag én av, klare å ha begge barna (stell, lek, påkledning og alt som følger med) plettfri hus, mat fra bunnen av uten hjelp fra mannen. Men det klarer jeg ikke. Jeg gjør så godt jeg kan, og jeg prioriterer barna mine, det er de som gjør at jeg står opp med et smil, men huset er rotete og det blir mye halvfabrikata.

Regner med at det går seg til, men når er man tilbake til normalt? Når følte du at "nå har vi landa, nå har jeg styr på rutiner alene, nå kan partneren gå å spille playststion uten at jeg føler han burde bidra"? 

Kan liksom ikke bruke den "jeg har akkurat født, ikke ha så høye forventninger" lenger heller.. 

Vil ikke ha hjelp fra mannen. Jeg får hjelp/avlastning fra annen familie om jeg trenger det. 

Ps: bæresele er litt tungt, men blir man herda? 

Anonymkode: 876a6...5d6

[AnonymBruker]

Smarte tips til alenemødre i ekteskap tas imot med takknemlighet. 

Og for de som måtte lure, ja jeg er litt sur idag🙂

Anonymkode: 876a6...5d6

[AnonymBruker]

Det er nok veldig individuelt. Med første brukte jeg sikkert rundt 3 mnd. Med andre barna var jeg supermom fra dag 1 på barsel, men gikk på en smell fordi jeg gikk for hardt ut 😅 hvis jeg skulle gått tilbake i tid ville jeg bedt meg selv roe helt ned, la ting ta den tiden det tar og heller vært fornøyd med små gjøremål av gangen. Graviditet, fødsel og hormoner påvirker oss så forskjellig og jeg tror det er viktig å være litt i kontakt med seg selv her. 

Anonymkode: a5f1b...fc5

[Cer3s]

Start forsiktig og øk litt og litt 😁 Med oss starta det med at samboer kanskje gikk i garasjen og rydda litt. Deretter reiste han i butikken. Derifra økte det til at jeg var alene en kveld, så hel arbeidsdag med begge. Det ble ikke så kaotisk når jeg hadde vært litt alene med dem før det ble hele dager 😁 når yngste var 3 mnd kunne jeg fint være alene med dem helt til samboer kom hjem fra jobb 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er nok veldig individuelt. Med første brukte jeg sikkert rundt 3 mnd. Med andre barna var jeg supermom fra dag 1 på barsel, men gikk på en smell fordi jeg gikk for hardt ut 😅 hvis jeg skulle gått tilbake i tid ville jeg bedt meg selv roe helt ned, la ting ta den tiden det tar og heller vært fornøyd med små gjøremål av gangen. Graviditet, fødsel og hormoner påvirker oss så forskjellig og jeg tror det er viktig å være litt i kontakt med seg selv her. 

Anonymkode: a5f1b...fc5

Husker jeg var ganske komfortabel selv ca 3 mnd med første. Fikk en åpenbaring da jeg badet henne alene uten hjelp.. Da følte jeg at jeg greide alt 😂 (hadde aldri tatt i en baby før jeg fikk min egen). Du har nok rett i at det er veldig individuelt og kanskje varierende fra svangerskap til svangerskap hos hver enkelt? 

Nå skulle jeg ønske at jeg kunne klone meg selv og sitter og griner for meg selv om kvelden fordi begge trengte meg samtidig idag og jeg kanskje var litt streng i stemmen med fireåringen. Jeg liker ikke den moren jeg er nå. Så jeg må jo takke ja til den hjelpen jeg kan få, og ta det litt mer med ro. Idag ble det is og trilletur med eldste i sola, fremfor sunn og næringsrik mat hjemme og klesvask. 

Kan alltids rydde på natta. Hvor mange redbull er det greit å ta når man ammer? Er redbull uten sukker et godt alternativ om man ikke vil gå opp i vekt? 

Anonymkode: 876a6...5d6

[LillEve]

Hvorfor gjør dere ikke 50/50 egentlig? Jeg tenker at når du har et så lite barn som er helt avhengig av deg, så er det din hovedjobb, og en langt mer tidkrevende jobb enn alt annet. Det er en "unnskyldning" du kan bruke helt til barnet kan begynne å få avlastning (bli matet etc) av mannen din. Det er rett og rimelig at du ikke skal ha et plettfritt hjem, lage mat fra bunnen og alt nå. Sier de ikke at det tar 2 år før man ikke føler man lever i en tåkesky da?

[AnonymBruker]

Cer3s skrev (Akkurat nå):

Start forsiktig og øk litt og litt 😁 Med oss starta det med at samboer kanskje gikk i garasjen og rydda litt. Deretter reiste han i butikken. Derifra økte det til at jeg var alene en kveld, så hel arbeidsdag med begge. Det ble ikke så kaotisk når jeg hadde vært litt alene med dem før det ble hele dager 😁 når yngste var 3 mnd kunne jeg fint være alene med dem helt til samboer kom hjem fra jobb 😊

Hørtes ut som en fin overgang 😊 3 mnd ser kanskje ut til å være en  pekepinn, da har jeg noe å se frem til 😊 

Mannen min har dratt i 12 tiden og kommet hjem 23 hver dag utenom fridagene, så henting i bhg og ut kvelden har jeg tatt selv. Det går greit, men er fortsatt litt kaotisk, 😭 feks nå skulle vi tatt en tur ut, men hele prosessen tar jo lang tid og paw patrol og kaffe virker mer fristende... 

Anonymkode: 876a6...5d6

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei 

Når var dere "tilbake til normalt" mentalt og fysisk etter fødselen? 

Jeg fødte for syv uker siden, men jeg blir fort sliten fysisk, ryggen gjør vondt.. (var sliten i graviditeten også, begynte slik i begynnelsen av andre trimester), og tar veldig lett til tårene og kjenner at jeg ikke et helt meg selv. 

Jeg ville egentlig klare alt sjøl fra dag én av, klare å ha begge barna (stell, lek, påkledning og alt som følger med) plettfri hus, mat fra bunnen av uten hjelp fra mannen. Men det klarer jeg ikke. Jeg gjør så godt jeg kan, og jeg prioriterer barna mine, det er de som gjør at jeg står opp med et smil, men huset er rotete og det blir mye halvfabrikata.

Regner med at det går seg til, men når er man tilbake til normalt? Når følte du at "nå har vi landa, nå har jeg styr på rutiner alene, nå kan partneren gå å spille playststion uten at jeg føler han burde bidra"? 

Kan liksom ikke bruke den "jeg har akkurat født, ikke ha så høye forventninger" lenger heller.. 

Vil ikke ha hjelp fra mannen. Jeg får hjelp/avlastning fra annen familie om jeg trenger det. 

Ps: bæresele er litt tungt, men blir man herda? 

Anonymkode: 876a6...5d6

Hvorfor vil du ikke ha "hjelp" fra mannen? Det er jo ikke hjelp å holde hus rent og passe på barn, han må jo bidra minst like mye som deg? 

Jeg var i temmelig god form igjen etter 2-3 mnd  Men mannen gjorde absolutt mest av andre ting både med hus og baby så lenge jeg ammet

Bæresele når barnet bare er 7 uker skal ikke være tungt, kanskje selen ikke sitter optimalt? Anbefaler norsk bæregruppe og gjøre litt research på om du bærer riktig

Anonymkode: ea9fc...a25

[AnonymBruker]

For min del har det tatt ca 5 år fra første kom (andre er 2 år) til jeg nå kan si at jeg håndterer begge barna bra alene. Var ikke fødselen som var problemet, jeg var i toppform etter to dager, men det er jo utfordrende å ha to barn. Vi spiser masse halvfabrikata. Mannen tar mesteparten av vasking og klær, jeg rydder og planlegger. Begge har fulltidsjobber. Ingen barnevakt/avlastning. 

Anonymkode: 58892...dc8

[AnonymBruker]

LillEve skrev (1 minutt siden):

Hvorfor gjør dere ikke 50/50 egentlig? Jeg tenker at når du har et så lite barn som er helt avhengig av deg, så er det din hovedjobb, og en langt mer tidkrevende jobb enn alt annet. Det er en "unnskyldning" du kan bruke helt til barnet kan begynne å få avlastning (bli matet etc) av mannen din. Det er rett og rimelig at du ikke skal ha et plettfritt hjem, lage mat fra bunnen og alt nå. Sier de ikke at det tar 2 år før man ikke føler man lever i en tåkesky da?

Han er ikke her til å ta 50/50, og når han er her er det å slappe av til å være uthvilt til jobb hans første prioritet. Han sa at han skulle prioritere familien, men det gjør han ikke likevel, og nå må jeg finne ut av det selv. 

Mener det er rundt to år, virker veldig logisk mtp første barnet vårt 😊 da begynte jeg å tenke klart hehe. 

Anonymkode: 876a6...5d6

[AnonymBruker]

Vil også si minimum 3mnd, ja. Men for mange lenger. Det sies jo at det tar 9mnd-1år for kroppen å komme seg.

Kunne du ordnet deg time his fysioterapeut eller osteopat for å få hjelp med ryggen? 

Ellers så ville jeg uten skrupler bedt om litt avlastning av folk rundt

Anonymkode: a4939...9b7

[AnonymBruker]

Du skal ordne hus og hjem, mannen skal arbeide og spille play station? 

Anonymkode: afd56...3fb

[LillEve]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han er ikke her til å ta 50/50, og når han er her er det å slappe av til å være uthvilt til jobb hans første prioritet. Han sa at han skulle prioritere familien, men det gjør han ikke likevel, og nå må jeg finne ut av det selv. 

Mener det er rundt to år, virker veldig logisk mtp første barnet vårt 😊 da begynte jeg å tenke klart hehe. 

Anonymkode: 876a6...5d6

😬

Jeg har ikke barn, så jeg skal prøve å trå forsiktig her. Men er ikke dette en av grunnene til at kvinner blir oftere sykemeldt enn menn? At man brenner seg ut for å være den perfekte mor, husmor og i tillegg har jobb etc? Jeg syns du høres ut som en helt, og syns det virker ganske på tryne at han skal få så mye tid til å slappe av..

Når skal du få tid til å slappe av, hvis han forventer et ryddig hjem, god mat og at du skal ta vare på hans barn, uten å løfte en finger? Han valgte vel selv å få seg en familie, da er det vel rett og rimelig at den skal prioriteres. Kanskje dere kan snakke med noen om dette?

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei 

Når var dere "tilbake til normalt" mentalt og fysisk etter fødselen? 

Jeg fødte for syv uker siden, men jeg blir fort sliten fysisk, ryggen gjør vondt.. (var sliten i graviditeten også, begynte slik i begynnelsen av andre trimester), og tar veldig lett til tårene og kjenner at jeg ikke et helt meg selv. 

Jeg ville egentlig klare alt sjøl fra dag én av, klare å ha begge barna (stell, lek, påkledning og alt som følger med) plettfri hus, mat fra bunnen av uten hjelp fra mannen. Men det klarer jeg ikke. Jeg gjør så godt jeg kan, og jeg prioriterer barna mine, det er de som gjør at jeg står opp med et smil, men huset er rotete og det blir mye halvfabrikata.

Regner med at det går seg til, men når er man tilbake til normalt? Når følte du at "nå har vi landa, nå har jeg styr på rutiner alene, nå kan partneren gå å spille playststion uten at jeg føler han burde bidra"? 

Kan liksom ikke bruke den "jeg har akkurat født, ikke ha så høye forventninger" lenger heller.. 

Vil ikke ha hjelp fra mannen. Jeg får hjelp/avlastning fra annen familie om jeg trenger det. 

Ps: bæresele er litt tungt, men blir man herda? 

Anonymkode: 876a6...5d6

Plettfritt hus har jeg ikke hatt etter at jeg fikk barn. Det er langt ned på prioriteringslisten.

Anonymkode: d2ccd...a78

[AnonymBruker]

Her må du senke skuldrene kjære deg. Jeg er som deg, ønsker å klare meg selv og blir veldig skuffet når jeg ikke får til alt jeg ville gjøre den dagen. Så jeg skjønner følelsen din veldig godt! 

Men vi har ikke 8 armer. Vi har ikke to hoder som kan planlegge, tenke og prate. Vi har ikke en kropp som er frisk og rask når vi bestemmer at den skal være det. 

Huset driter du i. Ta kun det overflødige. Du har nettopp fått baby, er mye alene og du ønsker å være sammen med storesøster også. Mannen er med å tar i et tak i huset når han har fri. Sånn er det bare. 

Blir det tv og kaffe istedenfor å gå ut, javel, det er for en periode. Det går helt fint! Storesøster vil ha en mamma som har en kropp og en hjerne som fungerer. En hun kan prate med, kose med og trasse litt med..

Du må bare tenke at alt dette er for en periode. Jo mer du stresser med det jo værre blir det. Du må virkelig prøve å jobbe med å legge bort alle kravene du har satt til deg selv. Legg bort alt! Så merker du plutselig at ting blir bedre og lettere, kanskje om en uke, kanskje om en måned eller kanskje om 4 måneder. Du må bare holde ut og akseptere at ting er som de er nå. 

Stå på supermamma! 💪😊

Anonymkode: 5121a...522

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Han er ikke her til å ta 50/50, og når han er her er det å slappe av til å være uthvilt til jobb hans første prioritet. Han sa at han skulle prioritere familien, men det gjør han ikke likevel, og nå må jeg finne ut av det selv. 

Mener det er rundt to år, virker veldig logisk mtp første barnet vårt 😊 da begynte jeg å tenke klart hehe. 

Anonymkode: 876a6...5d6

Har du reagert på dette? Har du sagt til ham at han oppfører seg dritt og må begynne å ta ansvar for familien sin? 

Anonymkode: ea9fc...a25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor vil du ikke ha "hjelp" fra mannen? Det er jo ikke hjelp å holde hus rent og passe på barn, han må jo bidra minst like mye som deg? 

Jeg var i temmelig god form igjen etter 2-3 mnd  Men mannen gjorde absolutt mest av andre ting både med hus og baby så lenge jeg ammet

Bæresele når barnet bare er 7 uker skal ikke være tungt, kanskje selen ikke sitter optimalt? Anbefaler norsk bæregruppe og gjøre litt research på om du bærer riktig

Anonymkode: ea9fc...a25

Fordi jeg er sur på ham fordi han velger å gå å legge seg på fridagen vi hadde planlagt å ha sammen alle fire. Og det gjør han ofte. Dette er slett inne første gangen. 

Føler jeg er i grei form, blir bare fort sliten 😕 det kan hende bæreselen ikke sitter helt riktig, den er ganske enkel (ergobaby embrace), men skal nevne at jeg sliter med ryggen fra før fordi jeg har svak rygg 🙃

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For min del har det tatt ca 5 år fra første kom (andre er 2 år) til jeg nå kan si at jeg håndterer begge barna bra alene. Var ikke fødselen som var problemet, jeg var i toppform etter to dager, men det er jo utfordrende å ha to barn. Vi spiser masse halvfabrikata. Mannen tar mesteparten av vasking og klær, jeg rydder og planlegger. Begge har fulltidsjobber. Ingen barnevakt/avlastning. 

Anonymkode: 58892...dc8

Kjenner meg igjen 😊 det er det praktiske i ettertid som skal løses og det er det som kan være utfordrende. Fødselen gikk strålende her:) 

Her tar mannen oppvasken en gang i blant, og vi har fått avlastning én gang ifb med at storesøster måtte få en helg med 110% oppmerksomhet til henne og ikke lillebror, men jeg synes ikke avlastning eller barnevakt bør være en løsning for oss på sikt😅 

Høres ut som det går fint hos dere ❤️

Anonymkode: 876a6...5d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Han er ikke her til å ta 50/50, og når han er her er det å slappe av til å være uthvilt til jobb hans første prioritet. Han sa at han skulle prioritere familien, men det gjør han ikke likevel, og nå må jeg finne ut av det selv. 

Mener det er rundt to år, virker veldig logisk mtp første barnet vårt 😊 da begynte jeg å tenke klart hehe. 

Anonymkode: 876a6...5d6

Oisann. Her må dere begge tenke annerledes! Nå er dere en familie på 4. Han må faktisk være med å bidra. Du må også hvile og han må tenke på deg også. Det er litt av en jobb å holde hus og barn! 

Og ja, jeg merket også stor forandring når barnet ble 2. Da får dere legge en plan 2 år frem i tid der begge bidrar og støtter HVERANDRE

Anonymkode: 5121a...522

[AnonymBruker]

I mange land begynner man å jobbe igjen etter 6 uker, så det er det som regnes som normal tid. 

Anonymkode: c8dea...b70

[Mumsmums]

Kanskje jeg er annerledes, men jeg kom hjem fra sykhuset og da var det bare å ta vare på barna. Om det var en eller to, spilte ikke mye rolle. Jeg vet ikke..var liksom bare det som var livet mitt da. Livet før var glemt. Plettfritt hjem har jeg aldri hatt. Rent har det vært, men ikke plettfritt. Ikke ryddig til en hver tid heller, det ga jeg fort opp da barna begynte å strø leker overalt. Hjemmelaget mat har jeg alltid hatt. Det er noe jeg er vokst opp med, hadde aldri halvfabrikata hjemme. Lagde maten til barna selv, noe som også er vanlig i min familie. 

Jeg lever et ganske avslappet liv. Kanskje det er derfor det var enkelt for meg. Hva folk mener om meg, mitt hus og måten vi lever på bryr jeh meg ikke om. 

Jeg var også "alenemor" i 7 år, før jeg ble alenemor. Far levde sitt liv, jeg og barna levde vårt liv.