Vennskap og studier

[AnonymBruker]

Hvor vanlig er det at man i løpet av fadderuken opparbeider seg gode opplevelser og erfaringer? Kan man ikke få en fin studietid om man velger vekk eller ikke kan delta på fadderuke? Jeg trodde at fadderuken besto av fyll og fanteri, erfaringer man angrer på og minner som gjør at man går med blikket ned i bakken når man går til første forelesning.

Neida.. Men selv hadde jeg ikke råd til å delta på fadderuken. Altså seriøst, det var kjipere å ikke ha råd til mat og klær enn å ikke delta på fadderuken. Har ikke de som begynner på høyere studier nettopp vært gjennom russetida (ikke så mye i år da, kanskje), er ikke det opplevelse nok? Jeg hadde ikke råd til å være russ, men jeg klarte meg fint fordi om. Kanskje jeg rett og slett ikke vet hva jeg gikk glipp av. 

Er det ikke en trøst at flere går gjennom det samme nå i pandemien? At INGEN får en fullverdig fadderuke? Det er mange som er lei seg for manglende fadderuke og manglende russetid. Kan man ikke velge å se på den ekstra tida man får som en mulighet til å spare litt cash og forberede seg ekstra til studiet? 

Jeg måtte klare meg selv økonomisk (heia lånekassen!) fra jeg var 16 år gammel. Hadde også et dårlig utgangspunkt hjemme, så emosjonelt var jeg selvstendig og alene mange år før jeg flyttet ut. Allikevel har jeg aldri sutret over at jeg måtte klare meg selv. I dag sitter jeg med master, 2 barn, en nydelig mann og en fantastisk jobb. Og jeg vet at livet består av så inderlig mye mer enn fadderuke og russetid. 

Hva med de som opplever som meg at de ikke har råd til å delta på fadderuke? Eller som andre, som er så sjenerte/sliter med sosial angst at de ikke klarer å delta? Eller at de sliter med likevel velger å delta og innser at de FALLER HELT UTENFOR? Og at fadderuke dermed blir som enda et nederlag? Hva med dem? Skal man presse gjennom fadderuka så må man også ha et fullverdig tilbud til dem. 

Kanskje jeg ikke vet hva jeg har gått glipp av, men jeg opplever at livet kan være verdifullt selv uten alt dette. 

Anonymkode: cf1c7...444

[AnonymBruker]

Opplevde fadderuken som en mulighet til å få noen kjente fjes i forelesning og nye bekjente i ny by, som var veldig viktig i starten. Så klart er det alltid noen som drar det litt langt, men jeg opplevde det meste som helt vanlige vors og fester. Det handlet ikke så mye om fyll for min del men om muligheten til å bli kjent med folk. Jeg skjønner jo at folk synes det er ensomt å sitte helt alene på et studie du ikke kjenner noen.

Anonymkode: 2db64...752

[AnonymBruker]

Jeg har vært med på flere fadderuker, syns det var en fin måte å få litt kontakter på og bli kjent med ulike steder i studentmiljøet. De fleste er ikke med på alt, og det er ganske mye som ikke er fyll og fanteri selv om det ofte fremstilles slik. Har f.eks vært på omvisning i byen og campus, picknick, quiz, fjelltur, spillkveld, krokket og boccia, grillings i parken, teaterimprovisasjon og konserter med ulike studentkor. Slett ikke alt koster penger, og det er ofte lite eller ingen alkohol. Faktisk har universitetet faddergrupper for de som ønsker et edru opplegg. De fleste jeg ble kjent med i fadderuken er ikke min nærmeste krets nå, men vi snakkes om vi treffes. Fikk flere venner i ulike studentorganisasjoner, idrett og kor, samt noen via fag. 

Man må ikke være med på fadderopplegg, men det kan gjøre det letter å bli kjent, og for mange er det godt med et kjent ansikt på forlesning og i kantinen, i alle fall i starten. Du høres helt ærlig utrolig bitter ut for å ikke ha vært med på fadderopplegg, Det er for øvrig stor forskjell på fadderuke der man ikke kjenner hverandre, og russetid der det er bestissene man henger med. 

Anonymkode: 1d49c...def

[Gjest TheCatLady]

Jeg vet ikke helt om jeg synes at fadderuka var der jeg fikk best kontakt med folk. 

Har vært med på 3 og på den første var jeg 20 år. Det er nok den kjipeste. Bare masse drikking. Jeg var enda mer sjenert enn jeg er nå, om mulig, og ble ikke kjent med noen og traff ingen fra mitt studie siden de bare hadde samlet opp folk fra flere studier. Det var store grupper med folk og jeg endte opp med å gå. Den andre gangen var litt bedre, men fortsatt fokus på fyll. 

Den siste var nok den jeg har best erfaring med og da var jeg voksen, så ble bare med på noen ting. Det var mindre fokus på fyll der, så det synes jeg var veldig mye bedre og fikk noen kjente ansikt. 

Allikevel opplevde jeg ikke at det var der jeg ble kjent med folk, men det er nok sikkert en arena der de utadvendte trives bedre. Jeg bruker lang tid på sånne ting og vil helst være edru sånn at det ikke blir sånn at man er bestevenner på fylla og så blir man ignorert og får ikke engang er hei når man er edru igjen. 

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg skjønner at folk får forskjellige ting ut av denne uka. Det jeg lurer på om det er så viktig at det ødelegger studiet at man ikke får oppleve det? Det er mange som skriver at de går glipp av noe de bare har én sjanse til å oppleve osv. Er det ikke bedre å akseptere at "sånn er det bare, for alle"? 

Jeg høres kanskje bitter ut, det forstår jeg. Jeg er ikke bitter. Jeg er oppgitt over alle disse menneskene som ikke bare gjør det beste ut av ting, men går til avisa/ podcasts/ blogger osv for å sørge. Og for å si det, så har jeg ikke lett dem opp, men de dukker opp i feed og i nettaviser. 

 

Anonymkode: cf1c7...444

[AnonymBruker]

Jeg syntes fadderuken var veldig viktig sosialt for å bli kjent med de på kullet. De jeg ble kjent med den uken var de jeg var med de første to årene, før jeg så ble nær venn med flere gjennom undervisningen etterhvert. Fadderuken trenger jo ikke koste mye så skjønner ikke helt hva du mener. Man må jo absolutt ikke drikke alkohol. Mange fakulteter har også egne alkoholfrie grupper. Det var heller ikke sånn at vi ikke gikk i informasjonsmøter, forelesninger eller studerte på egenhånd fordi det var fadderuke. Men det var veldig kjekt å feks møtes på kvelden hjemme hos fadderne. De hadde også mye tips til pensum og studiet 

Anonymkode: 75b87...642