Datter og idrett

[AnonymBruker]

Har en preteen datter som spiller fotball. Hun er såpass god at hun trener både med gutter (som eneste jente) og hospiterer med eldre jentelag (der jentene er to år eldre og hun er eneste yngre).  Hun spiller fotball for å bli bedre i fotball- 90% av laget hennes er der for å være sosiale mens de holder på med en aktivitet- gjerne fordi vennene er der. Hun er altså eneste på laget som driver ekstratrening med andre og eneste som spiller fotball på skolen og som også periodevis driver egentrening med søsken.  Hun har ikke satt seg så høyt mål som om å komme på landslaget,  hun har likevel mål om sone/kretslag, men føler at på grunn av treningsmiljøet er det for langt opp dit. 

Utfordringen er også at hun ikke finner sin plass noe sted. Både med gutta og de eldre faller hun ut litt sosialt og med det også sportslig, får ikke tatt plass (går i andre klasser og skoler) Hun er også fysisk ganske liten så de eldre jentene er mye større og raskere (men ikke bedre teknisk).  De fleste gutta er også større selv om mange er ett år yngre) Ingen av trenerne fanger helt opp utfordringene og gir henne noe oppmerksomhet og med gutta og eldre jenter får hun ingen ekstra støtte som de kunne ha gitt henne.  Til tross for dette trives hun mye bedre på begge disse ekstratreningene enn på eget lag hvor hun mest føler de andre bare tuller og står og ser på og trenere som ikke kan lære henne noe. Hun kommer hjem fra treningene og er kjempefortvilet over at treningen er så dårlig. Hun trener dermed fotball fire dager og ingen av treningene fungerer så bra for henne. 

Vi bor på et lite sted langt fra noen gode klubber, så noe bytte av klubb er ikke så enkelt, ei heller kun spille med gutta eller full overflytting til eldre lag- da vil eget lag lett kunne slite med å få nok spillere, samtidig som hun vil fortsette å føle seg litt liten. Selv om målet er kretslag så er hun også bekymret over at alle andre som kommer dit har fått bedre muligheter til spilltrening enn henne fordi de kommer fra lag med bedre spillere. 

Hvilke råd har dere å gi så hun ikke bare gir opp sporten fordi hun føler hun ikke får muligheten til å bli bedre (med jevnaldrende.) 
Hvordan motivere når hun føler seg så oversett og selv ikke tør å si noe til trenerne om hvordan hun opplever treningene. (og nekter oss foreldre å prate mer med de, siden tidligere samtaler ikke har ført frem)  

Som mamma er det litt fortvilende å se at utfordringene i så stor grad kommer av at hun er jente.   Gutter med tilsvarende talent får en heeelt annen oppfølging, noe både vi foreldre og hun har sett med storebrødrene.   Litt skader har vært deres største begrensninger så de har ikke nådd nåløyet med kretslag (derfor vil lillesøster bli bedre...)

Anonymkode: 95a0b...757

[AnonymBruker]

Har vært i samme situasjon selv, og eneste løsning var å bytte klubb. Det ble mye kjøring på foreldrene mine, men vi så ingen annen løsning. 

Anonymkode: e755a...983

[AnonymBruker]

Ei venninne var der i oppveksten. Hun byttet lag, foreldrene stilte opp og kjørte til trening.

Anonymkode: 9494d...52a

[AnonymBruker]

Var i samme situasjon selv, i to ballidretter. I fotball gikk jeg over til å kun spille med guttene. Er man liten, så må man bare tåle det for å bli bedre. I den andre idretten spilte jeg hovedsakelig på eldre lag, men syns det var vanskelig å bryte med jentene på min alder - fordi vi var like sosialt, og fordi jeg ikke ønsket at laget skulle miste spillere.
Men, når alt kom til alt så var min utvikling og idrettsglede den viktigste. Jeg droppet etterhvert fotball, spilte kun med eldre jenter i den andre idretten og tok steget opp i eliteserie og på ungdomslandslag da jeg var 15.

Litt tidlig, det ser jeg nå i etterkant - men ekstremt viktig der og da for min motivasjon og idrettsglede.
 

Anonymkode: 208a7...2f7

[molo80]

Jeg har vært involvert i idrettslag i 30 år. Både som spiller og trener og jeg er ikke helt enig i det som blir skrevet her.

Man må ikke bytte lag for å bli god. De som har talent og som setter inn denne ekstra innsatsen som din datter gjør, blir gode uansett. 

Det er lurt å la de hospitere litt opp og på guttelag, men det er også viktig at de deltar på sitt eget lag også. For den sosiale biten. Dette mest for barnets egen motivasjon og utvikling. 

Du skriver at hun er ung og sånn jeg oppfatter det, ca. 11/12 år? I det tilfellet så må du huske på at mentalt og fysisk kan det være opp til 3 år som skiller de mest modne og de minst modne på laget hennes. Så det er helt umulig i denne alderen å vite hva som er talent og hva som er modenhet. 

Jeg har selv vært på kretslaget, men var ikke god nok for noe videre etter det. Men jeg har ei venninne som utskilte seg og kunne vinne både fotballkamper og håndballkamper alene. Hun havnet selvsagt på landslaget til slutt. 

De som utskiller seg blir fanget opp uansett.. Først via bylag/kretslag og så videre til landslag. Din datter er nok fanget opp allerede i og med at hun hospiterer opp. Men dette er først aktuelt når hun er 13, og det er gode grunner for det.

Men når det gjelder hennes trivsel og motivasjon så må det selvsagt taes på alvor. Snakk med trenerene om det og finn ut sammen hva dere kan gjøre for at hun skal få samme oppfølging som guttene, for det skal hun selvsagt ha.

En smart ting er også fotballskoler, der kan hun kanskje møte andre jenter som har samme innstilling til trening som hun har selv.
 

 

[Anciol]

Har en 12 årig datter som driver med friidrett, og har slitt litt med det samme, heldigvis begynte nabojenten der og min datter sin bestekamerater der, så de en en liten gjeng på 4 som holder sammen og trener:) Merker at hun er my gladere nå!

[AnonymBruker]

molo80 skrev (9 minutter siden):

Men når det gjelder hennes trivsel og motivasjon så må det selvsagt taes på alvor. Snakk med trenerene om det og finn ut sammen hva dere kan gjøre for at hun skal få samme oppfølging som guttene, for det skal hun selvsagt ha.

Det er her den største utfordringen er.  Vi har forsøkt dialog med trener om hennes motivasjon i flere år, men han er ikke interessert. Tok jo tre år før hun i det hele tatt fikk hospitere og da først etter at sportslig ledelse i klubben ble involvert.  Trener har sagt at fokuset i laget er å få alle opp på et visst nivå. Det er bare det at det nivået vokste min datter fra for mange år siden og føler alt står stille. Det er ikke det at alle på laget er dårlige, men det blir ikke gjort noe for at de som har kommet lengst skal få utvikle seg mer. Det er minimalt med differensiering og i spilløvelser er treneren opptatt av å spre de mest mulig fra hverandre, slik at det blir ekstra vanskelig å få til noe for noen.   Datteren er en sånn spiller som fint kan gå selv hele veien fra stopperplass og drible seg gjennom alt,  fordi da føler hun at 1) da får hun i det minste ballen og 2) det skjer noe 3) medspillerne mister ikke ballen rett ved 16. meteren, men hun følte hun fikk hard kritikk for å ikke sende nok pasninger, så nå tør hun ikke prøve det mer.  Hun har selv etter å ha vært på fotballskoler/akademi med gutter fått verktøy nok til å analysere seg selv og de ulike rollene på banen til å se hva som skal til for å gjøre en god jobb på de plassene, hva som er egne styrker og svakheter og hvor hun helst vil spille, så hun er en ganske moden spiller, det er det som gjør at hun ikke har troen på at treneren ønsker utvikling på hennes vegne. Vi forsøker å framsnakke treneren så klart, men det er utfordrende når vi selv i dialog føler at vi ikke når frem. Litt derfor jeg spør om hjelp for å finne nye vinkler til motivasjon. 

Anonymkode: 95a0b...757

[molo80]

Men igjen så kommer det an på hvor gammel hun er. Det er et klart skille mellom ungdomsidrett og barneidrett. Ungdomsidrett er fra 13 år og oppover. 
Aldersgrense for hospitering ligger på 12 år i de aller fleste lagidretter, og de fleste idrettslag forholder seg til dette. Men det kan selvsagt finnes unntak. 
 

Men det høres ut som at i dette tilfellet kan være lurt å gå via sportslig leder og fortelle om «problemene» med treneren.

Jeg er selv trener for J13 og vi har en spiller som har kommet betraktelig lenger enn de andre. Hun spiller på sitt alderslag, men hospiterer både hos J14 og G14. 
 

Når hun spiller kamper på sitt alderslag, får hun oppgaver av meg om ting hun skal gjøre i kamp. Og gjøre sånn som de andre blir ikke utfordrende nok. 

[AnonymBruker]

molo80 skrev (31 minutter siden):

Når hun spiller kamper på sitt alderslag, får hun oppgaver av meg om ting hun skal gjøre i kamp. Og gjøre sånn som de andre blir ikke utfordrende nok. 

Hun er 12 og hospiterer med J14/15. (finnes ikke J13 i klubben) og J14/15 trener sammen. Klubben har i sportsplanen at hospitering er fra allerede 6 år. De har 3 fra yngre lag som hospiterer på hennes lag. 

Hadde hun fått oppgaver, utfordringer, beskjeder om noe så hadde hun blitt glad, da hadde hun blitt sett, da hadde hun følt seg flink.   Hun får knapt tilbakemeldinger i det hele tatt, og har hun for en gangs skyld vært veldig tydelig på hvor på banen hun vil prøve seg, så får hun aldri lov, så hun spiller aldri der hun vil, og det gjelder ikke for de andre. Eneste treneren har sagt til meg er at det er sløsing å ha henne som spiss siden ingen da klarer å sende pasning til henne og at de velger å bruke de svakeste spillerne som spiss eller sentral midtbane.  

Anonymkode: 95a0b...757