Brev til min eks

[AnonymBruker]

Velger å skrive dette for å få utløp for noen av mine mange tanker.

Har opplevd mye sammen med deg, og må nok si at det meste har vært vondt. Du har gitt meg mye tårer, smerte, lengsel, svik og uærlighet. Du har fått fram et sinne, en maktesløshet i meg som jeg ikke trodde jeg kunne ha. Du brydde deg aldri om hva jeg sa, du trykket meg ned, du løy gang på gang og du kom med falske løfter om at nå skulle alt bli bra. Ble like såret hver gang jeg tok deg tilbake og opplevde det samme igjen, og følte meg som et stakkars offer og ønsket deg alt vondt tilbake.

Men uten at jeg merket det så skjedde det noe gradvis for hver gang. Og nå 9 år senere så er sinnet borte, og jeg synes bare mest synd på deg. Du har aldri opplevd kjærlighet og vet ikke hva det er. Du har måttet ta vare på deg selv hele livet og det sitter fast i deg enda. Du klarte ikke å ta i mot min kjærlighet til deg, en kjærlighet som faktisk føltes stor for meg. Du tror du ikke fortjener noe og stoler ikke engang på deg selv.

Selv har jeg sett på meg selv som et offer oppi det hele, men det er jeg faktisk ikke. Jeg har valgt denne reisen med deg helt selv, det er jeg som valgte å ta deg tilbake gang på gang og sinnet som jeg følte for deg var kun mitt. Et sinne jeg har hatt i meg fra min egen oppvekst som du trigget, du trykket på akkurat de rette punktene for å få det fram.

I dag sitter jeg her og er takknemlig. Takknemlig for alt jeg har lært av dette forholdet. Har skjønt hva jeg vil og trenger her i livet, og kommer aldri til å tillate at noen plukker meg på nesa igjen. Noe jeg egentlig har opplevd hele livet. Har tidligere vært så opptatt av hva andre måtte mene om meg, men det betyr ikke så mye lenger, og på denne reisen så har jeg gradvis funnet meg selv.

Vet at du kommer til å prøve og komme tilbake igjen. Men jeg håper heller at du også snart finner deg selv i større grad og ser hva du også er verdt. Vår tid sammen er forbi og kan aldri repareres, men det kan du som menneske hvis du virkelig prøver. Jeg ønsker deg faktisk alt godt og håper du får det bra.

Takk for meg og takk for at du hjalp meg å finne meg selv i større grad. Har fortsatt en lang vei å gå før målet er helt nådd, men jeg har kommet et langt stykke.

Håper med dette at alle som føler at de sitter fast i dårlige forhold skal vite at det alltid finnes en vei ut. Vi alle har et bristepunkt, og når vi kommer dit så er man sterkere enn noen gang. Og jeg er av den tro at alt vi går igjennom og tillater av det som er vondt er ment som lærdom, og når man har fått det så er man klar til å ta steget videre.

Anonymkode: 98b5f...f57

[AnonymBruker]

Har dere vært sammen i ni år - eller er det først nå ni år etter bruddet du endelig føler deg fri fra hatet. Må ha vært vondt å være fylt av sånt hat etter hele ni år. Hvorfor tror du vedkommende kommer til å ta kontakt nå etter ni år? Skjønner ikke helt. 

Men forstår det er godt å skrive et sånt brev. Få det ut. 

Anonymkode: b11fe...6a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har dere vært sammen i ni år - eller er det først nå ni år etter bruddet du endelig føler deg fri fra hatet. Må ha vært vondt å være fylt av sånt hat etter hele ni år. Hvorfor tror du vedkommende kommer til å ta kontakt nå etter ni år? Skjønner ikke helt. 

Men forstår det er godt å skrive et sånt brev. Få det ut. 

Anonymkode: b11fe...6a0

Det er nå 9 år siden vi ble sammen, med fram og tilbake de siste årene, og begynte å føle at nok er nok for fullt for et par mnd siden. Befriende følelse og godt å skrive det ned ja.

Anonymkode: 98b5f...f57