Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg orker ikke gå inn på hva som har skjedd annet enn at det ble en diskusjon i går kveld med meg å typen. Jeg føler ikke jeg blir hørt på det settet jeg trenger når jeg prøver å forklare hvordan jeg følte det angående den diskusjonen. Når jeg f.eks sier "Det sårer når du sier det eller oppfører deg sånn og sånn" Så sier han "nei jeg tror ikke jeg har gjort noe, du er bare lei deg fordi du spiste godteri i kveld når du egentlig vil slanke deg" altså what? Jeg gråter jo, fordi jeg blir utrolig lett følsom av uenigheter og dårlig stemning i tillegg til jeg er ganske deprimert i det siste. Så ja.. jeg begynner å gråte smått å prøver å forklare han at "nei, jeg er lei meg nå fordi du ikke hører på meg" men han står fortsatt på sitt å sier rett ut at jeg lyver for å legge skylden på han? Han sier jeg umulig kan bli lei meg for det som var i krangelen som da gjør at han nekter å tro på det å prøver å finne på egne grunner til hvorfor jeg kan ha blitt lei meg, samtidig som han sier jeg må fortelle han hva det EGENTLIG er som plager meg. Jeg blir skikkelig fortvilet av dette? er jeg urimelig for det? Der satt jeg å prøver av hele mitt hjerte å forklare hva som gikk galt og hvorfor det ble som det ble, men så får jeg høre at det tror han ingenting på, det må være at jeg spiste godteri og angrer å tok det utover han? Kanskje jeg er overfølsom, men jeg synes det er helt dritt å høre sånt fra noen jeg er glad i, når man bare prøver å forklare. Føler meg dehumanisert.

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre eller tenke i denne situasjonen. Jeg blir også lei meg over at når jeg gråter så får jeg ikke den støtten jeg trenger. Det er som at gråting er bare en helt vanlig følelse man ikke skal bry seg om. Jeg sitter der å gråter å han sier rett ut at nei nå må jeg legge meg jeg skal på jobb i morgen (har forståelse for at han må sove når han skal på jobb, men blir bare fortvilet over hvor lite mine følelser betyr). Han sa det i en veldig brydd tone også. At kl er for mye til at jeg skal være lei meg nå. 

Så jeg vet ikke. Jeg er så sliten av dette. Sitter her fortvilet å vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, for måten det ble igår sitter enda inne hos meg å det såret meg veldig. 

 

Anonymkode: 835d7...0ee

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Nå vet jeg ikke om dette er et enkelt tilfelle eller gjentagende, men her blinker alle varsellamper hos meg. 

Jeg har vært i et slikt forhold. Det endte med at jeg alltid ba om unnskyldning for ting jeg ikke hadde gjort, jeg påtok meg skyld når han var sint, følelser var det ikke lov å ha og etter hvert bøyde jeg meg for alt han sa. Jeg prøvde alltid å gjøre han til lags. 

Pass på deg selv, det skal ikke være slik at man føler det dårlig for å ha følelser i et forhold. Dine følelser er like viktige som hans og skal bli hørt. Ikke la han behandle deg slik, det finne så mange andre gode mennesker der ute som er verdt din tid.

Anonymkode: edfb5...7db

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå vet jeg ikke om dette er et enkelt tilfelle eller gjentagende, men her blinker alle varsellamper hos meg. 

Jeg har vært i et slikt forhold. Det endte med at jeg alltid ba om unnskyldning for ting jeg ikke hadde gjort, jeg påtok meg skyld når han var sint, følelser var det ikke lov å ha og etter hvert bøyde jeg meg for alt han sa. Jeg prøvde alltid å gjøre han til lags. 

Pass på deg selv, det skal ikke være slik at man føler det dårlig for å ha følelser i et forhold. Dine følelser er like viktige som hans og skal bli hørt. Ikke la han behandle deg slik, det finne så mange andre gode mennesker der ute som er verdt din tid.

Anonymkode: edfb5...7db

Hvordan kan du svare dette, når du ikke vet konteksten eller innholdet i uenighetene deres? Jeg syns mange her inne er raske på å diagnotisere, eller definere uenigheter som vold her inne..

Ts, det er vanskelig å gi deg noen råd når du ikke sier noe om hva uenigheten besto av. For alt vi vet var du totalt urasjonell, og kjæresten din reagerer ut fra det. 

Anonymkode: c2f1d...bef

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Dette blir veldig generelt da du ikke skriver særlig med detaljer. Men mannen din burde satt seg inn i kommunikasjon og generell EQ. Han avfeier deg, sier at du ikke føler det du føler, og det kan ikke han bestemme. Jeg vil anbefale han å lese feks Det kvinner vil ha, det menn vil ha av John Gotman. Som en start. Anbefaler også å laste den appen Card Decks av samme forfatter.

At du føler deg fortvilet og frustrert nå er ikke rart. Uavhengig av hva dere kranglet om, har han overkjørt deg fullstendig. Alle mennesker trenger å få anerkjennelse for at det de føler. Vil også anbefale deg å gå inn på følelseskompasset.no og lese litt. Kanskje lettere for deg å kommunisere akkurat hva du trenger til mannen din.

For dere, i største grad han, burde jobbe med kommunikasjonen. Det er en investering vel verdt, tenker jeg.

Du har alltid lov til å føle det du føler, og følelser kommer alltid av en grunn. Klem til deg!

Anonymkode: 64617...bd5

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hva er det han har gjort som sårer? 

Anonymkode: 4a661...d00

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva er det han har gjort som sårer? 

Anonymkode: 4a661...d00

Ser nå at jeg kanskje burde fortelle litt mer om det, for å få mer kontekst. Det har seg sånn at det har bygget seg mer opp over tid. Ofte når jeg er lei meg ( det er ikke ofte, men det blir oftere pga hvordan situasjoner blir håndtert) så har jeg fått høre at jeg ikke er normal, at jeg er overdramatiserende og manipulerende til den grad at jeg nesten tror på det. Kan være jeg er urimelig selv på ting.. for all del jeg er ikke perfekt, men måten det ofte blir håndtert på som at jeg bare er en pest og en plage gjør meg så mye mer lei meg enn nødvendig. 

Igår så var det så smått det som eskalerte seg. Det startet med at vi så på tv, han tok opp telefonen sin(som jeg ikke engang la merke til bevisst) så spurte jeg han bare simpelt "kjeder du deg?". Av en eller annen grunn tok han det i værste mening å sier at han ikke skjønner hvorfor jeg skal krangle på det. Jeg ble veldig forundret fordi jeg mente jo ingenting vondt i å spørre, tenkte bare han kanskje kjedet seg så vi kan se på noe annet. Neida, det ble bare styr fordi han nektet å tro på meg at jeg mente det i god mening, at jeg sier det for å være frekk. Jeg forstår ikke hvordan man kan være frekk i den setningen engang. Så uansett hva jeg sier om at jeg ikke mente det frekt, så får jeg høre at jeg lyver fordi det var "altfor tilfeldig at jeg spurte om det når han tok opp telefonen".. hadde ikke skjønt hva som var galt i det heller men som sagt jeg la ikke 100% merke til at han gjorde det. Så jeg ble bare sliten og irritert å gikk fra tven pga det.  Etter det så begynte han å straffe meg med å ikke få lov å gå på do, fordi han var der å skulle ta på krem å drøyet så veldig... Jeg kunne vente osv. Så ignorerte han meg så og si når jeg snakket til han etterhvert. Når jeg blir ignorert så bare psyker det meg ned, for egentlig er jo alt jeg vil å ha det bra. Så da blir jeg skikkelig lei meg.. så etter det begynte den enda større krangelen som eskalerte seg til første innlegget. 

Kanskje jeg er urimelig, kanskje ikke. Eneste jeg vet er at jeg sitter igjen med en helt dritt følelse over hvordan noe sånt kan bli så stort. Det sårer bare veldig hvordan han nekter på at mine følelser er sanne. At han rett og slett står å sier til meg at jeg lyver til han. Jeg bare forstår det ikke. 

ts

Anonymkode: 835d7...0ee

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Kan det være ts, at tonen du tar når du sier " kjeder du deg?" er litt nedlatende? Det er jo forskjell om man sier det med myk stemme eller ikke.. jeg vet ikke? 

Men følelsene dine er bare dine og ingen kan si noe på det altså. 

Anonymkode: 1a539...96c

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ser nå at jeg kanskje burde fortelle litt mer om det, for å få mer kontekst. Det har seg sånn at det har bygget seg mer opp over tid. Ofte når jeg er lei meg ( det er ikke ofte, men det blir oftere pga hvordan situasjoner blir håndtert) så har jeg fått høre at jeg ikke er normal, at jeg er overdramatiserende og manipulerende til den grad at jeg nesten tror på det. Kan være jeg er urimelig selv på ting.. for all del jeg er ikke perfekt, men måten det ofte blir håndtert på som at jeg bare er en pest og en plage gjør meg så mye mer lei meg enn nødvendig. 

Igår så var det så smått det som eskalerte seg. Det startet med at vi så på tv, han tok opp telefonen sin(som jeg ikke engang la merke til bevisst) så spurte jeg han bare simpelt "kjeder du deg?". Av en eller annen grunn tok han det i værste mening å sier at han ikke skjønner hvorfor jeg skal krangle på det. Jeg ble veldig forundret fordi jeg mente jo ingenting vondt i å spørre, tenkte bare han kanskje kjedet seg så vi kan se på noe annet. Neida, det ble bare styr fordi han nektet å tro på meg at jeg mente det i god mening, at jeg sier det for å være frekk. Jeg forstår ikke hvordan man kan være frekk i den setningen engang. Så uansett hva jeg sier om at jeg ikke mente det frekt, så får jeg høre at jeg lyver fordi det var "altfor tilfeldig at jeg spurte om det når han tok opp telefonen".. hadde ikke skjønt hva som var galt i det heller men som sagt jeg la ikke 100% merke til at han gjorde det. Så jeg ble bare sliten og irritert å gikk fra tven pga det.  Etter det så begynte han å straffe meg med å ikke få lov å gå på do, fordi han var der å skulle ta på krem å drøyet så veldig... Jeg kunne vente osv. Så ignorerte han meg så og si når jeg snakket til han etterhvert. Når jeg blir ignorert så bare psyker det meg ned, for egentlig er jo alt jeg vil å ha det bra. Så da blir jeg skikkelig lei meg.. så etter det begynte den enda større krangelen som eskalerte seg til første innlegget. 

Kanskje jeg er urimelig, kanskje ikke. Eneste jeg vet er at jeg sitter igjen med en helt dritt følelse over hvordan noe sånt kan bli så stort. Det sårer bare veldig hvordan han nekter på at mine følelser er sanne. At han rett og slett står å sier til meg at jeg lyver til han. Jeg bare forstår det ikke. 

ts

Anonymkode: 835d7...0ee

Har dere barn? 

Anonymkode: 64617...bd5

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har dere barn? 

Anonymkode: 64617...bd5

Nei, ingen barn.

Anonymkode: 835d7...0ee

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan det være ts, at tonen du tar når du sier " kjeder du deg?" er litt nedlatende? Det er jo forskjell om man sier det med myk stemme eller ikke.. jeg vet ikke? 

Men følelsene dine er bare dine og ingen kan si noe på det altså. 

Anonymkode: 1a539...96c

Kan være at det hørtes sånn ut, etter som hva jeg husket så tror jeg ikke at jeg sa det i en nedlatende tone. Fordi jeg mente ikke noe vondt i det heller. Kan være han tolket det sånn. 

ts

Anonymkode: 835d7...0ee

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan være at det hørtes sånn ut, etter som hva jeg husket så tror jeg ikke at jeg sa det i en nedlatende tone. Fordi jeg mente ikke noe vondt i det heller. Kan være han tolket det sånn. 

ts

Anonymkode: 835d7...0ee

Ja det kunne kanskje høres ut som han tolket det sånn. Du skjønner min mann er også sånn, han sier ting på en veldig krass og nedlatende måte, som gjør at jeg tar alt i verste mening. Blitt mye krangler av det. Dessverre har jeg ikke råd.. siden vi sliter litt med det samme. 

Anonymkode: 1a539...96c

AnonymBruker
Skrevet

Hva tenker han om kranglene dere da? Ut i fra det du beskriver høres han kontrollerende og litt skummel ut. Det høres skummelt ut at han nekter deg å gå på do. Han er mann, større og sterkere enn deg og sitter derfor på mye makt. Dette er misbruk av denne makten. Og at han avfeier deg og alt du sier på toppen er ikke bra.

Hva tenker du om å få han med til en parterapeut? Går du eller han til psykolog?

Hvor lenge har dere vært sammen? Dere har ikke barn, har du vurdert å avslutte? 

Anonymkode: 64617...bd5

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det startet med at vi så på tv, han tok opp telefonen sin(som jeg ikke engang la merke til bevisst) så spurte jeg han bare simpelt "kjeder du deg?". Av en eller annen grunn tok han det i værste mening å sier at han ikke skjønner hvorfor jeg skal krangle på det. Jeg ble veldig forundret fordi jeg mente jo ingenting vondt i å spørre, tenkte bare han kanskje kjedet seg så vi kan se på noe annet. Neida, det ble bare styr fordi han nektet å tro på meg at jeg mente det i god mening, at jeg sier det for å være frekk. Jeg forstår ikke hvordan man kan være frekk i den setningen engang. Så uansett hva jeg sier om at jeg ikke mente det frekt, så får jeg høre at jeg lyver...

Etter det så begynte han å straffe meg med å ikke få lov å gå på do, fordi han var der å skulle ta på krem å drøyet så veldig... Jeg kunne vente osv. 

ts

Anonymkode: 835d7...0ee

Å nekte folk å gå på do er helt sykt. Å ta på krem kan han gjøre etterpå. 

Anonymkode: 4a661...d00

  • Liker 2
Skrevet

Han der er ikke god! Ikke få barn med han! 
Han er dårlig "jeg og du"- sortert, og liker å utøve makt over deg og få deg til å føle deg dritt. Normalt anbefaler jeg å gå i terapi sammen, men er usikker på om det er noe håp her! Han er rimelig hensynsløs! 

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg hadde googlet gaslighting. Se om du kjenner deg igjen i det.

Anonymkode: 64617...bd5

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hva tenker han om kranglene dere da? Ut i fra det du beskriver høres han kontrollerende og litt skummel ut. Det høres skummelt ut at han nekter deg å gå på do. Han er mann, større og sterkere enn deg og sitter derfor på mye makt. Dette er misbruk av denne makten. Og at han avfeier deg og alt du sier på toppen er ikke bra.

Hva tenker du om å få han med til en parterapeut? Går du eller han til psykolog?

Hvor lenge har dere vært sammen? Dere har ikke barn, har du vurdert å avslutte? 

Anonymkode: 64617...bd5

Han synes nok ikke noe om dem heller. Tror at ene problemet mellom oss er at det er viktigere for han at han har "rett" og stoltheten hans er i behold enn at vi skal ha det bra. Det er viktigere for han å vite at han ikke har gjort noe galt enn at vi begge legger oss å sove med en god og trygg følelse på hverandre. 

Ja har tenkt på det, han har manipulerende tendenser. Jeg vet ikke, jeg tar meg selv i å tenke er det meg det er noe galt med? Fordi jeg er et veldig skjørt menneske, jeg blir fort lei meg. Samtidig som jeg tenker at hadde situasjonene blitt håndtert annerledes så hadde det ikke blitt så ekstremt at jeg ble lei meg. Han er en ganske snill og rolig person til vanlig, det er det som skremmer meg. Han kjefter ikke eller noe når vi krangler, han virker bare så stiv og kald. Vondt. 

Jeg har tenkt på psykolog til meg selv, jeg trenger sårt noen å snakke med. Jeg har ingen venner å besøke eller snakke med for å få tankene på andre ting heller. Familien min bor mange timer unna så jeg har på en måte kun han, noe som gjør det ekstra sårt fordi føler meg så alene i alt dette her. 

Over 1 år. Jeg har sagt til han at om ikke det her forandres så kan jeg ikke bo her med han. Ikke fordi jeg ikke er glad i han, men det psyker meg veldig ned. Det å føle på at jeg bare er en stor byrde. Om han tar det seriøst eller ikke vet jeg ikke. 

Anonymkode: 835d7...0ee

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Han synes nok ikke noe om dem heller. Tror at ene problemet mellom oss er at det er viktigere for han at han har "rett" og stoltheten hans er i behold enn at vi skal ha det bra. Det er viktigere for han å vite at han ikke har gjort noe galt enn at vi begge legger oss å sove med en god og trygg følelse på hverandre. 

Ja har tenkt på det, han har manipulerende tendenser. Jeg vet ikke, jeg tar meg selv i å tenke er det meg det er noe galt med? Fordi jeg er et veldig skjørt menneske, jeg blir fort lei meg. Samtidig som jeg tenker at hadde situasjonene blitt håndtert annerledes så hadde det ikke blitt så ekstremt at jeg ble lei meg. Han er en ganske snill og rolig person til vanlig, det er det som skremmer meg. Han kjefter ikke eller noe når vi krangler, han virker bare så stiv og kald. Vondt. 

Jeg har tenkt på psykolog til meg selv, jeg trenger sårt noen å snakke med. Jeg har ingen venner å besøke eller snakke med for å få tankene på andre ting heller. Familien min bor mange timer unna så jeg har på en måte kun han, noe som gjør det ekstra sårt fordi føler meg så alene i alt dette her. 

Over 1 år. Jeg har sagt til han at om ikke det her forandres så kan jeg ikke bo her med han. Ikke fordi jeg ikke er glad i han, men det psyker meg veldig ned. Det å føle på at jeg bare er en stor byrde. Om han tar det seriøst eller ikke vet jeg ikke. 

Anonymkode: 835d7...0ee

Lurt å gå til psykolog, da har du noen å lufte dette med. Virker ikke som om har er bare kjip heldigvis, men måten han håndterte krangelen på i går var virkelig ikke bra. Og han må faktisk lytte til deg når du sier fra, hvis ikke kommer dere ingen vei. 

Har du snakket med ham i dag om krangelen? Snakk ut i fra deg selv, si «jeg  føler, jeg mener» og ikke «man». Og hvis han ikke evner å møte deg i det hele tatt hadde jeg krevd parterapi eller så hadde jeg gitt opp hele forholdet. Dere har ikke vært sammen lenge, og jeg tenker kanskje begge burde vært ivrige på å møte hverandre fortsatt. Selv om det tar tid å bli skikkelig kjent også.

Anonymkode: 64617...bd5

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Lurt å gå til psykolog, da har du noen å lufte dette med. Virker ikke som om har er bare kjip heldigvis, men måten han håndterte krangelen på i går var virkelig ikke bra. Og han må faktisk lytte til deg når du sier fra, hvis ikke kommer dere ingen vei. 

Har du snakket med ham i dag om krangelen? Snakk ut i fra deg selv, si «jeg  føler, jeg mener» og ikke «man». Og hvis han ikke evner å møte deg i det hele tatt hadde jeg krevd parterapi eller så hadde jeg gitt opp hele forholdet. Dere har ikke vært sammen lenge, og jeg tenker kanskje begge burde vært ivrige på å møte hverandre fortsatt. Selv om det tar tid å bli skikkelig kjent også.

Anonymkode: 64617...bd5

Ja, tenker det hadde vært en ide..

Nei, men tenker å ta det opp med han etterpå. Han er på jobb nå, så får se hvordan det går når han kommer hjem. Er bare redd for at det skal eskalere seg igjen.. Kjenner jeg er supersliten i dag, men vil jo også ha det bra. 

Anonymkode: 835d7...0ee

AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor er du med han? Vet ikke hvem har rett osv. men er du sikker dette her er en god match? Hva liker du i han?

Parforhold er ikke nødvendigvis lett men de trenger jo å være "verdt det". God kommunikasjon, moro, støtte, ... det er jo det man bør få ut av et forhold. Ellers hvorfor bryr seg? Hva får du ut av dette her? 

Jeg var i denne type forhold i 3 år og burde ha gjort det slutt tidligere. Dette angrer jeg da jeg har brukt så mye tid på å krangle, gråte, bekymre, ringe venninner, osv... Det er ihvertfall lov å ta en pause og se hvordan det føles.

Anonymkode: ef3c9...a8f

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, tenker det hadde vært en ide..

Nei, men tenker å ta det opp med han etterpå. Han er på jobb nå, så får se hvordan det går når han kommer hjem. Er bare redd for at det skal eskalere seg igjen.. Kjenner jeg er supersliten i dag, men vil jo også ha det bra. 

Anonymkode: 835d7...0ee

Uff, ja. Ikke rart du er sliten. Og ikke lett å finne energi eller motivasjon til slike samtaler når han møter deg som han gjør. Men hvis du orker, hva med å skrive ned og konkretisere tankene dine, og hvor du syns problemet ligger.

Jeg tenker uansett at dere har utfordringer med kommunikasjonen. Så når du tar dette opp med ham kan det være lurt å tenke på hvordan du sier ting. Feks kan det oppleves anklagende og konfronterende hvis man ordlegger seg med «Du er alltid/aldri..» og med «Hvorfor sier du..». Du vil oppfattes som mindre fiendtlig hvis du starter med «Jeg føler/tenker..» «Hva tenker du om..» Altså å snakke ut i fra deg selv, og unngå generelt språk. For da kommer ikke hvordan du sier ting i veien for selve samtalen på en måte. Ut i fra det du skriver virker du jo mye flinkere enn han på å kommunisere. Men han må ha en interesse av å ordne opp han også.

Når det er sagt, du skal på ingen måte finne deg i at han utøver makt på den måten han har gjort, men å nekte deg å gå på do og ignorerer deg. Men dere må jo prate om dette og da er det lurt å ha formen på budskapet i bakhodet.

Anonymkode: 64617...bd5

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...