,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

[KALK]

,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

Endret 8. mai 2021 av KALK

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri akseptert daglig rusbruk, særlig ikke når man er over 25. 

Anonymkode: 2f536...f3d

[AnonymBruker]

Du beskriver egentlig mitt forhold med han jeg akkurat har valgt å gå ut av ett forhold med.... Nettopp pga hasjbruken, ene og alene.

Han også bagatelliserte det i starten, sa det var ikke daglig, og at det var aldri mye. Så ser jeg jo at han røyker hver eneste dag på kvelden, jo nei, men det er jo bare litt.... Så etterhvert legger jeg merke til at det også er det første han gjør når han kommer hjem fra jobb, for så å ta siste rest (hender han bare røker halve) eller lage en ny mot kvelden. Så, når vi har vært sammen en stund og han mer varm i trøya så kan han fint finne på det også fra formiddagen av i helgene

Aldri så mye at man med en  gang merker at han er ruset, og han "fungerer fint" og de som ikke vet om det ville nok aldri merket det. Så jeg så også igjennom fingrene med det en stund

MEN, han bruker veldig mye penger på dette, og det er hans 1. prioritet hele veien. Det går noen få tusenlapper hver eneste mnd, dette for han i tillegg til at han røyker10-20 sigaretter med tobakk om dagen. Ergo går det fort 6-8 000 / mnd bare på hasj og tobakk! Det er helt hinnsides for en med "normal lønn".  Han har dårlig råd hele tiden og sjeldent råd til å være med på ting, ferier etc, samt at hver mnd mot slutten ble "jeg har ikke så mye penger igjen så jeg må bruke litt forsiktig...." Vi har passert 40 år, ingen av oss har grunn til å måtte spare på slutten av hver mnd... Og sånn orker ikke jeg å ha det!

I tillegg som du sier, blir lett irritert for ting, og det kan komme som lyn fra klar himmel. 

Og så er det det med bilkjøring, jeg stolte aldri på at han var lovlig kjørbar. Ergo turte jeg aldri å be han hente meg noe sted, jeg ville helst kjøre selv om vi skulle noe sammen... I tillegg til at han er veldig tiltaksløs, klassisk hasjbruker. Har sjeldent lyst til å være med på noe, annet enn å sitte i ro. Når vi først gjør noe sammen blir han fort sliten og giddalaus.... Han skulle hjelpe meg å male ett rom, etter 2 timer hadde vi jobbet nok for i dag... Og sånne ting skjer igjen og igjen.

Jeg ser også at etter at vi flyttet sammen, og hans bo-kostnader har blitt halvvert, så har han fortsatt like lite penger igjen på slutten av mnd. Ergo skjønner jeg lett at han bruker mer på Hasj. Og det ser jeg også, jeg synes han ruller seg oftere enn tidligere og han er mye mer med kompiser, hvor jeg vet de røyker sammen. Og der blir det nok uten tvil mer enn hva det blir når han er hjemme med meg.

Så, etter halvannet år så kom jeg frem til at sånn orker ikke jeg å ha resten av mitt liv! Jeg er veldig glad i han, han er fantastisk på mange måter, det er en god følelse bare å snakke med han om hva som helst og vi smiler og ler. MEN, jeg orker ikke å bli låst resten av mitt liv. Jeg orker ikke å måtte gå å føle at vi hele tiden har dårlig råd fordi han alltid går i 0 hver mnd, at jeg alltid må reise på ferier og gjøre ting på fritiden med venner. Jeg har heldigvis mye gode venner og venner viktig det. Men når ett forhold ikke gir meg mer enn å møtes hjemme, i tillegg til at jeg må kompensere økonomisk når han nærmer seg slutten, slik at jeg også kjenner at det er litt trangt, så måtte det bare bli sånn! Som sagt, sånn vil jeg ikke leve resten av mitt liv. Å det å be han slutte er som å be en unge om å la være å like godteri og tegnefilmer. Bare glem det!

Jeg sier ikke at dette er løsningen for deg, men jeg sier, tenk deg godt om! Er det sånn du vil ha resten av ditt liv?

Anonymkode: 4d2be...1dd

[Jdz]

Jeg har erfaring. Fra å være den som ruset meg mye. Cannabis er en uvane som er veldig lett å legge seg til og når du først har blitt vant til det så er det som han sier veldig vanskelig å slappe av uten.

Dette kan være vanskelig. Du kan nok ikke presse/overtale han til å slutte, det vil nok bare få han til å gå i forsvarsposisjon. Samtidig bør du kunne ta det opp med han. Tenk på hva du har sagt/gjort de gangene du har nådd gjennom og bygg videre på det. Prøv å ha fokus på fordelene ved å ikke røyke så mye. Det er veldig vanskelig å se dette selv om du allerede har havnet i en rutine hvor du røyker daglig, men forhåpentligvis vil han se det selv etterhvert. Har du lyst til å slutte med Cannabis er det ikke så vanskelig. Å slutte med f.eks. snus er mye vanskeligere.

Jeg ser i utgangspunktet ikke noe galt i å ta en blås av og til, men for min del har jeg sluttet helt. Det har hevet livskvaliteten min betraktelig og jeg savner det ikke i det hele tatt. Er mange år siden sist nå.

Ikke be han om å slutte, men kanskje si ting som "Kanskje det kan være greit å ta en liten pause?". Det vil være mye lettere å forholde seg til. Forvent en uke eller to med en litt gretten gubbe som sover dårlig og er irritabel, men det går over. Er han som meg vil han etterhvert se at det faktisk er en gulrot i den andre enden.

[Gjest ABM]

"Går det alltid dårlig eller finnes det løsninger?"

Alt går over..med tiden. Daglig rusbruk er en No-go, bruk hodet nå og la typen din velge mellom deg og hasjen

Endret 27. april 2021 av ABM

[Sessan_]

Dette hadde jeg aldri giddet. På samme måte som jeg ikke hadde giddet en som måtte drikke øl hver dag heller.

[KALK]

AnonymBruker skrev (På 27.4.2021 den 9.50):

Du beskriver egentlig mitt forhold med han jeg akkurat har valgt å gå ut av ett forhold med.... Nettopp pga hasjbruken, ene og alene.

Han også bagatelliserte det i starten, sa det var ikke daglig, og at det var aldri mye. Så ser jeg jo at han røyker hver eneste dag på kvelden, jo nei, men det er jo bare litt.... Så etterhvert legger jeg merke til at det også er det første han gjør når han kommer hjem fra jobb, for så å ta siste rest (hender han bare røker halve) eller lage en ny mot kvelden. Så, når vi har vært sammen en stund og han mer varm i trøya så kan han fint finne på det også fra formiddagen av i helgene

Aldri så mye at man med en  gang merker at han er ruset, og han "fungerer fint" og de som ikke vet om det ville nok aldri merket det. Så jeg så også igjennom fingrene med det en stund

MEN, han bruker veldig mye penger på dette, og det er hans 1. prioritet hele veien. Det går noen få tusenlapper hver eneste mnd, dette for han i tillegg til at han røyker10-20 sigaretter med tobakk om dagen. Ergo går det fort 6-8 000 / mnd bare på hasj og tobakk! Det er helt hinnsides for en med "normal lønn".  Han har dårlig råd hele tiden og sjeldent råd til å være med på ting, ferier etc, samt at hver mnd mot slutten ble "jeg har ikke så mye penger igjen så jeg må bruke litt forsiktig...." Vi har passert 40 år, ingen av oss har grunn til å måtte spare på slutten av hver mnd... Og sånn orker ikke jeg å ha det!

I tillegg som du sier, blir lett irritert for ting, og det kan komme som lyn fra klar himmel. 

Og så er det det med bilkjøring, jeg stolte aldri på at han var lovlig kjørbar. Ergo turte jeg aldri å be han hente meg noe sted, jeg ville helst kjøre selv om vi skulle noe sammen... I tillegg til at han er veldig tiltaksløs, klassisk hasjbruker. Har sjeldent lyst til å være med på noe, annet enn å sitte i ro. Når vi først gjør noe sammen blir han fort sliten og giddalaus.... Han skulle hjelpe meg å male ett rom, etter 2 timer hadde vi jobbet nok for i dag... Og sånne ting skjer igjen og igjen.

Jeg ser også at etter at vi flyttet sammen, og hans bo-kostnader har blitt halvvert, så har han fortsatt like lite penger igjen på slutten av mnd. Ergo skjønner jeg lett at han bruker mer på Hasj. Og det ser jeg også, jeg synes han ruller seg oftere enn tidligere og han er mye mer med kompiser, hvor jeg vet de røyker sammen. Og der blir det nok uten tvil mer enn hva det blir når han er hjemme med meg.

Så, etter halvannet år så kom jeg frem til at sånn orker ikke jeg å ha resten av mitt liv! Jeg er veldig glad i han, han er fantastisk på mange måter, det er en god følelse bare å snakke med han om hva som helst og vi smiler og ler. MEN, jeg orker ikke å bli låst resten av mitt liv. Jeg orker ikke å måtte gå å føle at vi hele tiden har dårlig råd fordi han alltid går i 0 hver mnd, at jeg alltid må reise på ferier og gjøre ting på fritiden med venner. Jeg har heldigvis mye gode venner og venner viktig det. Men når ett forhold ikke gir meg mer enn å møtes hjemme, i tillegg til at jeg må kompensere økonomisk når han nærmer seg slutten, slik at jeg også kjenner at det er litt trangt, så måtte det bare bli sånn! Som sagt, sånn vil jeg ikke leve resten av mitt liv. Å det å be han slutte er som å be en unge om å la være å like godteri og tegnefilmer. Bare glem det!

Jeg sier ikke at dette er løsningen for deg, men jeg sier, tenk deg godt om! Er det sånn du vil ha resten av ditt liv?

Anonymkode: 4d2be...1dd

 

Endret 8. mai 2021 av KALK

[AnonymBruker]

Føler du sier gode ting om han, på grunn av at en del folk har erfart det  dårlig og du vil ikke akspetere det akkurat. Skjønner du er utrolig glad i han, MEN hva er det beste for deg i fremtiden? Du kan ikke forandre en annen person dessverre.  Kan du stifte familie med han, når han røyker hver dag? Jeg vil ditt beste TS, men husk nå å prioritere hva som er best for deg nå. Har hatt en del venner som har begynt å røyke mye. 3-4 pr dag. Jeg har tatt avstand fra røykingen, fordi det gir meg ingenting glede i livet. Etter at eg har sluttet med det, har jeg begynt å prioritere andre ting som er mer viktig for meg. Jeg har det mye bedre i livet mitt enn det jeg hadde før 

KALK skrev (4 minutter siden):

Takk for utfyllende svar. Forstår utrolig godt at du valgte å gå ut av forholdet. Det hørtes slitsomt ut. Når det kommer til vårt forhold er han heldigvis motsatt, han har ekstremt mye energi og er svært rastløs som person, så han er alltid med på ting og er veldig sosial. Han gjør det utrolig bra på jobb og prioriterer de viktige tingene når det er nødvendig. I samtalene tidligere har jeg prøvd å spørre om han noen gang kommer til å slutte og hva han tenker om fremtiden, da har vi sammen kommet frem til at om vi skulle prøvd å få barn osv i fremtiden så ville han kuttet det helt ut, men at han vil leve livet sitt slik han ønsker frem til da. Men samtidig, det er utrolig kjipt om dette kun er tomme ord og jeg bruker flere år til med han før jeg finner ut av at han ikke klarer å legge det bort. Jeg må vel kanskje bare gi det flere samtaler og tid for å se om det blir noen forbedringer. 

 

Anonymkode: 0b18c...ffa

[Hiro]

Jeg har hørt cannabis planten er god kur mot kreft, men å røyke cannabis er ikke bra. Røyking fører til lungekreft og andre typer sykdommer. Jeg synes han burde slutte å røyke, men valget er hans:(. Når man har en vane er det vanskelig å slutte som neglebiting. Så lenge han er snill og grei synes jeg du burde være sammen med han.

[AnonymBruker]

KALK skrev (1 minutt siden):

Takk for utfyllende svar. Forstår utrolig godt at du valgte å gå ut av forholdet. Det hørtes slitsomt ut. Når det kommer til vårt forhold er han heldigvis motsatt, han har ekstremt mye energi og er svært rastløs som person, så han er alltid med på ting og er veldig sosial. Han gjør det utrolig bra på jobb og prioriterer de viktige tingene når det er nødvendig. I samtalene tidligere har jeg prøvd å spørre om han noen gang kommer til å slutte og hva han tenker om fremtiden, da har vi sammen kommet frem til at om vi skulle prøvd å få barn osv i fremtiden så ville han kuttet det helt ut, men at han vil leve livet sitt slik han ønsker frem til da. Men samtidig, det er utrolig kjipt om dette kun er tomme ord og jeg bruker flere år til med han før jeg finner ut av at han ikke klarer å legge det bort. Jeg må vel kanskje bare gi det flere samtaler og tid for å se om det blir noen forbedringer. 

Meg igjen som akkurat har gått u av ett forhold. Min x-samboer har også en sønn.... Han sluttet aldri selv om han fikk en sønn.... Så ja, godt mulig han vil gjøre det, men ikke stol på det! Sønnen er nå i tenårene, og vet, merkelig nok, ingenting! Han bor med sin far på fulltid, og han tar heldigvis godt vare på sønnen sin! Dog må jo han også vokse opp med å alltid ha dårlig råd hjemme. Men han har en bestemor som også er der i stor grad både økonomisk og ellers. 

Ja, snakk med han, og hun som skrev innlegget over som selv har vært rusbruker skrev veldig mye bra synes jeg, vinklet fra en litt annen side enn hva vi som ikke ruser oss vil klare å se det. Så ta med deg hva hun skriver også. 

Jeg har hatt utallige samtaler med min x om dette, både det økonomiske som går ut over oss alle, fordelene ved å slutte og at jeg synes det ødelegger så mye at vi sjeldent kan være sammen uten at han er ruset. Vi har kunnet snakket om dette uten at det blir krangling, men det renner alltid ut i at han ønsker å fortsette å leve livet sitt på denne måten

Han hadde en pause på ca 3 mnd året før jeg traff han, men likevel ramlet han tilbake igjen.

Han også mener han ikke klarer å slappe av uten, og blant gutta kaller de det for "sjelefred". Ergo, han ser mer fordeler rundt det enn negative sider. 

Ergo har jeg til slutt valgt å gå ut av det! Det var vondt og vanskelig og en lang prosess for min del, fordi det er så mye bra med han. Men, hver gang jeg tenkte igjennom ting så endte jeg med at nei, jeg vil ikke leve resten av mitt liv på denne måten. Og jeg kan ikke håpe og tro i all evighet at dette skal bli bedre. I så fall får han slutte først, så kan vi heller finne sammen igjen. 

Jeg kan se igjennom fingrene med en joint i helger etg på lik linje med at jeg er glad i vin og andre drikker øl, men det må faktisk stoppe der. Jeg hadde heller ikke ønsket ett forhold med en som drikker øl hver bidige dag på samme  måten.

Så, ja, hva som er riktig for DEG er det bare du som vet! Følg din egen magefølelse!

Anonymkode: 4d2be...1dd

[AnonymBruker]

Er dette en mann du ønsker barn med? En mann som kanskje ikke ser barnets behov fordi han er i rus? Du kan argumentere imot men hasj gjør deg sølv. Hva om barnet må på ha legetilsyn? 
 

Er dette en mann du selv hadde ønsket at datteren din skulle ende opp med?

Anonymkode: 3c427...4d6

[Hiro]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er dette en mann du ønsker barn med? En mann som kanskje ikke ser barnets behov fordi han er i rus? Du kan argumentere imot men hasj gjør deg sølv. Hva om barnet må på ha legetilsyn? 
 

Er dette en mann du selv hadde ønsket at datteren din skulle ende opp med?

Anonymkode: 3c427...4d6

Vi vet ikke hvordan han er som en person bortsett fra rus

[AnonymBruker]

Hiro skrev (1 minutt siden):

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er dette en mann du ønsker barn med? En mann som kanskje ikke ser barnets behov fordi han er i rus? Du kan argumentere imot men hasj gjør deg sølv. Hva om barnet må på ha legetilsyn? 
 

Er dette en mann du selv hadde ønsket at datteren din skulle ende opp med?

Anonymkode: 3c427...4d6

Ekspander  

Vi vet ikke hvordan han er som en person bortsett fra rus

 

Nei, jeg det at han velger å ruser seg hver dag burde være nok til å ikke sette et barn til verden.

Anonymkode: 3c427...4d6

[KALK]

Jdz skrev (25 minutter siden):

Jeg har erfaring. Fra å være den som ruset meg mye. Cannabis er en uvane som er veldig lett å legge seg til og når du først har blitt vant til det så er det som han sier veldig vanskelig å slappe av uten.

Dette kan være vanskelig. Du kan nok ikke presse/overtale han til å slutte, det vil nok bare få han til å gå i forsvarsposisjon. Samtidig bør du kunne ta det opp med han. Tenk på hva du har sagt/gjort de gangene du har nådd gjennom og bygg videre på det. Prøv å ha fokus på fordelene ved å ikke røyke så mye. Det er veldig vanskelig å se dette selv om du allerede har havnet i en rutine hvor du røyker daglig, men forhåpentligvis vil han se det selv etterhvert. Har du lyst til å slutte med Cannabis er det ikke så vanskelig. Å slutte med f.eks. snus er mye vanskeligere.

Jeg ser i utgangspunktet ikke noe galt i å ta en blås av og til, men for min del har jeg sluttet helt. Det har hevet livskvaliteten min betraktelig og jeg savner det ikke i det hele tatt. Er mange år siden sist nå.

Ikke be han om å slutte, men kanskje si ting som "Kanskje det kan være greit å ta en liten pause?". Det vil være mye lettere å forholde seg til. Forvent en uke eller to med en litt gretten gubbe som sover dårlig og er irritabel, men det går over. Er han som meg vil han etterhvert se at det faktisk er en gulrot i den andre enden.

Takk! Skal ta med meg dette videre, og være litt smart i måten å ta det opp på. Han er litt typen som er veldig egen og ikke skal la noen andre "bestemme" over han.. Så sitter nok langt inne for han å lytte til meg rundt dette, men jeg får prøve videre. Og ser jeg det ikke gå noen vei, så skjønner jeg at jeg må gå gjøre det slutt.

[Hiro]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, jeg det at han velger å ruser seg hver dag burde være nok til å ikke sette et barn til verden.

Anonymkode: 3c427...4d6

Det er mange som ruser og er gode foreldre, men personligheten spørs. Hvis barn blir til stedet burde han ikke ruse så mye fordi det kan skape at barnet kan få Asma

Endret 27. april 2021 av Hiro

[Hiro]

KALK skrev (1 minutt siden):

Takk! Skal ta med meg dette videre, og være litt smart i måten å ta det opp på. Han er litt typen som er veldig egen og ikke skal la noen andre "bestemme" over han.. Så sitter nok langt inne for han å lytte til meg rundt dette, men jeg får prøve videre. Og ser jeg det ikke gå noen vei, så skjønner jeg at jeg må gå gjøre det slutt.

Du er sikker på at du vil slå opp med han selv om han ruser. Går det ikke Ann å lage en timeplan som at de dagene kan han ruse og de andre dagene kan han ikke?

[Gjest DEN NAKNE GARTNER]

KALK skrev (49 minutter siden):

Har vært sammen med typen i litt over 1 år. Vi har et ganske godt forhold, og jeg føler meg veldig trygg på han. Da vi møttes var begge litt i feriemodus da begge var permitterte fra jobb, og han røyket en del weed. Han fortalte meg at han ikke røyket like mye når han er i jobb og hverdagen er som normalt, så jeg tenkte ikke noe mer over det. Da hverdagen startet igjen i August forstod jeg at han fortsatt røyker hver dag, bare mindre. Og ekstra mye i helgene/ferier. Jeg synes det er vanskelig å akseptere forbruket hans, og det at han er så avhengig av å måtte røyke for å slappe av. Han blir fort irritabel og går rett inn i forsvarsmodus når vi snakker om dette, men vi har fått til noen samtaler og han har klart å ta hensyn i visse situasjoner. Han er 29 og jeg er 27. Jeg varierer veldig fra å la det gå til å irritere meg over det, og føler egentlig jeg bare skyver problemet bort for min egen del. Samtidig så vil jeg ikke miste han, vi har det utrolig fint sammen utenom dette. Føler jeg står litt fast i tankene mine.

Er det noen som har erfaringer fra slike type forhold? Går det alltid dårlig eller finnes det løsninger?

Rusmisbruk fører aldri noe positivt med seg - det er bare å stille seg inn på med en gang -det går alltid i negativ retning. Å tro noe annet er bare naivt. 

Slutt å let etter unnskyldninger for å godta hans rusmisbruk. Dere kan få en fin fremtid dersom han er villig til å jobbe bort rusmisbruket sitt.  Dersom han er oppriktig glad i deg er det ikke noe problem å slutte. 

[KALK]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nei, jeg det at han velger å ruser seg hver dag burde være nok til å ikke sette et barn til verden.

Anonymkode: 3c427...4d6

Jeg er helt enig med deg der, og jeg hadde aldri tillatt at røyker om vi får barn sammen. Da hadde jeg oppdratt barnet på egenhånd. Men magefølelsen min sier at han forstår dette og kommer til å legge det bort når slike ting kommer inn i bildet. 

[AnonymBruker]

Hans navn begynner vel ikke på F? Minner om en jeg kjenner. Håper ikke det for din del, da er han utro.

Anonymkode: a168b...706

[KALK]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hans navn begynner vel ikke på F? Minner om en jeg kjenner. Håper ikke det for din del, da er han utro.

Anonymkode: a168b...706

Haha nei, navnet hans begynner inne på F.