Ang. jobb og små barn

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av alle som skal gi foreldre dårlig samvittighet for at de jobber fulltid. 
 

Jeg valgte selv å redusere stillingen min fra 100 til 80% en periode må mens barna er små, det har vært deilig å roe ned og ha overskudd til familielivet. 
 

Men jeg går jo bare hjemme på fridagene mine. Vasker klær, rydder, henter tidlig på sfo. Men minstemann i barnehagen blir sur hvis vi henter før kl 16. Har dårlig samvittighet for at jeg ikke har van oftere hjemme nå mens jeg kan, men han elsker å være i barnehagen. 
 

Jeg savner lønna jeg hadde i full stilling, og kjenne på kontinuitet i arbeidet. Men samtidig har jeg blitt skikkelig luksusdyr som har fått mer frihet til å gjøre det jeg vil på fridagene. 
 

Tanken har hele tiden vært å gå tilbake til 100% når begge ungene er blitt så store at de går på skolen. Men da har jeg ikke mulighet til å la de få korte dager 😕 

Også får keg ofte høre fra andre som jobber deltid; «man får ikke med seg noen av pengene i graven, man må ta vare på menneskene man er glad i» osv..  Men er dette umulig med full jobb? Man blir ikke lykkeligere av penger, men det gjør absolutt livet lettere. Samtidig vil jeg ikke sitte på gamlehjemmet og angre på at jeg jobba for mye. 
 

Men hva når ungene trives ute og man ellers bare går hjemme og trør og gjør husarbeid? Kunne man heller bare jobber istedetfor da? 

Anonymkode: e1bd7...12c

[AnonymBruker]

Vi er forskjellige, og må nesten få lov til å vurdere ut fra det. Jeg blir sliten av 100 % jobb, husarbeid og familieliv, og kjenner at familien ikke alltid da får det beste av meg. Ungen blir også sliten når han får lange dager på skole og SFO, og ettermiddagene er mer harmoniske når vi kan hente han tidlig. Det er viktigere for meg med tid sammen som familie, det å ta vare på forholdet, og å ha overskudd til mitt, enn den ekstra inntekten.

Anonymkode: 385f0...d43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi er forskjellige, og må nesten få lov til å vurdere ut fra det. Jeg blir sliten av 100 % jobb, husarbeid og familieliv, og kjenner at familien ikke alltid da får det beste av meg. Ungen blir også sliten når han får lange dager på skole og SFO, og ettermiddagene er mer harmoniske når vi kan hente han tidlig. Det er viktigere for meg med tid sammen som familie, det å ta vare på forholdet, og å ha overskudd til mitt, enn den ekstra inntekten.

Anonymkode: 385f0...d43

Takk for innspill. Dette kjenner jeg også på, å hente tidlig gir positive ringvirkninger på resten av dagen. Slipper stress og mas og dårlig stemning. 
TS

Anonymkode: e1bd7...12c

[AnonymBruker]

Jeg jobber natt, det passer godt for meg og min familie. Det er alltid noen hjemme her, og jeg har generelt mye fri, selv om jeg må sove på dagtid mellom vakter. Har bedre utbetalt også og mulighet til å tjene ekstra. Men, det er jo aldri noen selvfølge å ha fri 17 mai, julaften, bursdager osv. 

Anonymkode: b9265...2d0

[AnonymBruker]

Barnet mitt har større behov for å bli hentet tidlig i førsteklasse enn da hun gikk siste året i bhg.  Skole krever mer av barnet og lekser kommer i tillegg.  Personlig synes jeg det har vært gull verdt å ha mulighet til å ha mer tid sammen i hverdagen dette første skoleåret.  Allerede neste skoleår vil nok barnet være mer selvstendig og vant med skolesituasjonen. 

Anonymkode: fa4a3...958

[AnonymBruker]

Jeg jobber fulltid, har en barnefar/eks som sliter psykisk og som ikke kan være tilstede for oss så mye, så jeg er mest alene med ansvaret. Jeg synes det går helt fint jeg. Har en god og trygg unge som elsker å være i barnehagen. Vi koser oss mye på ettermiddagene, og legging tar alltid to timer, så da har vi masse tid sammen da også 😅 I helgene er vi alltid sammen. Det er veldig sjelden jeg gjør ting uten ham, så han er sjelden overlatt til barnepasser/pappaen. Jeg synes det er stress å hente og levere i barnehagen og samtidig jobbe fulltid, men tar igjen jobbing på kvelden. Jeg har ikke dårlig samvittighet, jeg er den beste mammaen gutten min kan ha

Hva skal jeg gjøre om jeg har fri liksom? Ungen elsker barnehage og det som skjer der, jeg får ikke til å matche den i verken det sosiale eller aktivitetsnivå. Jeg vasker og rydder på kveldstid eller lar ungen være med på det i helgene. Sykler til og fra jobb så jeg får trening. Eneste jeg har dårlig samvittighet for er hunden, men jeg har hage så han får nå gå bananas der om han trenger det.

Jeg er til tider utslitt, men jeg er ikke så glad i å sitte på rumpa uansett, så om jeg får 7 timer søvn hver natt så er det viktigst for meg. Og det gjør jeg stort sett. Jeg elsker jobben min, liker mandager og er A-menneske. Og gutten har det best med andre barn. Trenger ikke fri da 😄

Anonymkode: 89b68...6ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg jobber fulltid, har en barnefar/eks som sliter psykisk og som ikke kan være tilstede for oss så mye, så jeg er mest alene med ansvaret. Jeg synes det går helt fint jeg. Har en god og trygg unge som elsker å være i barnehagen. Vi koser oss mye på ettermiddagene, og legging tar alltid to timer, så da har vi masse tid sammen da også 😅 I helgene er vi alltid sammen. Det er veldig sjelden jeg gjør ting uten ham, så han er sjelden overlatt til barnepasser/pappaen. Jeg synes det er stress å hente og levere i barnehagen og samtidig jobbe fulltid, men tar igjen jobbing på kvelden. Jeg har ikke dårlig samvittighet, jeg er den beste mammaen gutten min kan ha

Hva skal jeg gjøre om jeg har fri liksom? Ungen elsker barnehage og det som skjer der, jeg får ikke til å matche den i verken det sosiale eller aktivitetsnivå. Jeg vasker og rydder på kveldstid eller lar ungen være med på det i helgene. Sykler til og fra jobb så jeg får trening. Eneste jeg har dårlig samvittighet for er hunden, men jeg har hage så han får nå gå bananas der om han trenger det.

Jeg er til tider utslitt, men jeg er ikke så glad i å sitte på rumpa uansett, så om jeg får 7 timer søvn hver natt så er det viktigst for meg. Og det gjør jeg stort sett. Jeg elsker jobben min, liker mandager og er A-menneske. Og gutten har det best med andre barn. Trenger ikke fri da 😄

Anonymkode: 89b68...6ac

Så fint innlegg  jeg tenker mye av det samme som deg her. Min utfordring som er grunnen til dårlig samvittighet er at jeg jobber turnus, og hvis jeg skal jobbe 100% så føler jeg at jeg er på jobb «hele tiden», til alle døgnets tider. 
 

TS

Anonymkode: e1bd7...12c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Så fint innlegg  jeg tenker mye av det samme som deg her. Min utfordring som er grunnen til dårlig samvittighet er at jeg jobber turnus, og hvis jeg skal jobbe 100% så føler jeg at jeg er på jobb «hele tiden», til alle døgnets tider. 
 

TS

Anonymkode: e1bd7...12c

Det skjønner jeg når det gjelder turnus. Er man på kveldsvakt så får man vel ikke sett barna sine i det hele tatt i løpet av dagen. Men de har en pappa? Jeg har en mamma som var sykepleier, og jeg husker strengt tatt ikke at det var noe problem at mamma jobbet turnus. Hun studerte i tillegg og videreutdannet seg, så hun var opptatt med det og. Men jeg hadde jo pappa, så at mamma var borte var liksom ikke noe tema. Jeg tror ikke nødvendigvis barn tenker på det på samme måte som vi foreldre gjør

Anonymkode: 89b68...6ac

[AnonymBruker]

Jeg syns egentlig dette temaet er litt vanskelig å snakke om, fordi det så lett blir som argumentene for at man velger deltid/full jobb samtidig sier at å gjøre det andre er feil. Men det er virkelig ikke en universell løsning som passer alle familier her.

En del har ikke råd/mulighet til å velge, eller deltid vil medføre så store endringer i levemåte (f.eks. at man må flytte) at det er et vanskelig valg å ta. Og så har vi ulike jobber, ulike barn, ulikt nettverk rundt oss og vi er ulike selv. Jeg jobber litt redusert, og det kjennes veldig rett for akkurat oss. Her reiser mannen en del i sin jobb og kan være borte flere uker i strekk, vi har et barn som blir veldig sliten i barnehagen og liker å ha kortere dager (og et som ikke vil være med hjem hvis hun blir hentet tidlig, så jeg vet godt at det kan være slik også) og jeg har en jobb innen helse- og sosialsektoren som jeg liker, men som tapper meg for krefter og sosialt overskudd. Redusert arbeidstid har heller ikke så store konsekvenser for økonomien nå og mannen og jeg er enige om å gjøre det slik oss i mellom. 

Men jeg har måttet snakke grundig og lenge med noen venninner av meg som jobber fullt. Alle av dem fantastiske mødre. Det ble rett og slett litt vanskelig mellom oss at vi valgte å gjøre akkurat dette ulikt, og vi måtte snakke ut for at ikke jeg skulle føle at de så ned på meg og ikke de skulle tenke at jeg kanskje mente de ikke tok godt nok vare på ungene sine. 

Anonymkode: 30992...0fb

[AnonymBruker]

Har du mulighet til å jobbe kortere dager 5 dager i uka i stedet for å ha en hel dag fri? Det fungerte best for oss, men det er jo ikke mulig i alle yrker.

Anonymkode: ed77b...8ab