AnonymBruker Skrevet 26. april 2021 #1 Skrevet 26. april 2021 Jeg roker ikke livet mitt, eller tanken på å dø. Tørr ikke å ta livet mitt, men vil heller ikke leve. Har plagsomme stemmer, som jeg er drit lei av som jeg hører, så står jeg p meds for det som gjør meg helt skjelven nrmeste , abilify - blir så rastløs og får så mye angst av de.. har heller ikke noe liv og fikk innvilget ufr, selv om jeg ikke hadde trengt det- vil jobbe men finner ikke jobb, og nav vil heller ikke hjelpe siden jeg er ufør, bare sitter og tenker og klikker... hva skal jeg gjøre? det er et helvete å leve i. Haddejeg hatt masse penger hadde jeg sånn seriøst bestilt en leiemorder på meg selv.. Anonymkode: feb46...1a4
Gjest Elder Millennial Skrevet 26. april 2021 #2 Skrevet 26. april 2021 Hei 👋 vondt å høre at du har det så vanskelig💗 Kanskje du burde snakke med fastlegen/behandleren din om medisinene du går på. Kanskje de kan justere på de slik at du slipper å høre slitsomme stemmer, jeg vet jeg må justere dosen dersom mine ikke fungerer helt som de skal. Det er helt i orden å ha ufør en periode (har hatt det selv) slik at man kan fokusere på å bli friskere (hvis det er mulig så klart). For meg hjalp det veldig å tenke at nå skal jeg jobbe med meg selv 100%, det er hardt nok det. Er du hos dps/fastlege? Det kunne vert lurt å ta dette opp med behandler, de kan tilpasse behandlingen om det er ett spesielt mål du vil nå. Ellers kan jeg anbefale å prøve nye hobbyer, eller å bli skikkelig god i noe. Bare noe som får tankene vekk fra grubleriene. Det finnes håp og det er mange som finner veien ut av uføre, meg selv inkludert, jeg heier på deg TS
_popcorn_ Skrevet 26. april 2021 #3 Skrevet 26. april 2021 Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen, _popcorn_, mod
Anbefalte innlegg