AnonymBruker Skrevet 26. april 2021 #1 Skrevet 26. april 2021 Har et barn i familien som jeg opplever som utenforstående og annerledes enn resten av barna. Barnet nærmer seg tenårene, men er helt flat følelsesmessig. Ser aldri noen glede i H*n. Hverken om det er noe gøy som skal skje. Julaften, bursdag hva enn.. aldri! Har aldri noe ønsker om noe som helst. Hverken gaveønsker eller ferieønsker eller noe godt å kose seg med på lørdag etc. H*n bare «er» Jeg synes det er vanskelig å forholde meg til, samtidig lurer jeg på om det er noe jeg kan gjøre for å hjelpe h*n ut av denne robottilstanden? Foreldrene har bare dette barnet, og ser ut til å tro oppførselen (eller mangelen på den) er helt normalt, men det kan det da ikke være... Barnet har vært sånn hele tiden, så de kjenner jo ikke til noe annet. Det er psykiske problemer i nær slekt så jeg er redd dette kan være et varsko og at det kanskje må bli tatt tak i på en eller annen måte? Fungerer greit fagmessig på skolen, men ikke veldig godt sosialt men har de siste årene fått seg et par venner som h*n tilbringer litt tid med, så det er gledelig. Tips til hva jeg kan gjøre? Jeg er nær i relasjon til barnet, men synes det er vanskelig å finne motivasjon til å gjøre noe gøy for barnet, når det aldri viser noen glede eller lyst for å delta. Er likeglad med og bare ikke gjøre noe. Og selv sier h*n «vet ikke» til alle forslag så er jo umulig å vite. Anonymkode: d55da...561
AnonymBruker Skrevet 26. april 2021 #2 Skrevet 26. april 2021 Du er voksen, og kjedelig. Og de fleste tenåringer er sånn. Hva tenker du nøyaktig du vil oppnå? Har barnet/ungdommen selv gitt noe uttrykk for mistrivsel? Anonymkode: 69eb0...dff 1
AnonymBruker Skrevet 26. april 2021 #3 Skrevet 26. april 2021 Jeg har en nevø som var sånn og er sånn ennå. Nå er han voksen og fungerer fint i jobb og blandt venner. Både jeg, foreldrene og andre rundt trudde lenge det kunne være noe autisme inne i bildet. Dette ble sjekket ut, han bare er sånn. Om han skulle få verdens råeste bil eller vinne 100 mill i Lotto, så kommer han til å ta det helt piano. Ingen gledeshyl som jeg ville kommet med iallefall. Helt flatt humør hele tiden og snakket minst mulig. Han har hatt noen kjærester og de forholdene har vart normalt sånn det er i ungdommen/tidlig voksen. Så han fungerer jo 😊 Anonymkode: 4ba62...12b 1
AnonymBruker Skrevet 26. april 2021 #4 Skrevet 26. april 2021 Barnet klarer seg greit på skolen, har venner, uttrykker ikke selv misnøye og foreldrene opplever barnet som normalt? Da lar du det bare være. (Men sånn veldig grovgeneralisert kan følelsesmessig avflatethet være uttrykk for psykiske lidelser eller tilstander som f.eks noe på autismespekteret, noe i angstkategorien eller traumereaksjoner). Anonymkode: 0fd34...bdc 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå