Jobben ødelegger livet

[AnonymBruker]

Jobben min er blitt en forferdelig belastning og jeg gruer med hver eneste dag for å stå opp for å gå på jobb. Jeg har en administrativ stilling innen IT og support. Linjene er uklare, man får stadig nye oppgaver uten noen form for opplæring, ingen oppfølging og lønna står stille. Ledelsen er lite til stede, oppstår det problemet møtes man med kjeft nærmest uansett hvordan man forsøker å løse problemene og skjer det feil er det viktigste at syndebukken finnes. Man sitter konstant med en redsel for at noe kan bli feil.

Man må nærmest skrike seg til normal ferie, dvs 3 uker på sommeren og man følger ingen vanlig lønnspolitikk ved å gi litt lønnsforhøyelse hvert år.  Sier man ikke noe, vel så får man ikke et øre med. Sier man noe får man høre at lønna allerede er før høy! Min lønn er helt gjennomsnittlig for norske lønnsmottakere. I tillegg når man har ferie har ledelsen ingen sperrer for å ringe og mase på de ansatte i denne perioden for nærmest bagateller. 

Man sitter med mye ansvar og det er svært mange små detaljer som man må passe på. Forsøker man å snakke med ledelsen om dette, at kanskje det begynner å bli for mye å holde kontroll på avfeies dette og man blir nesten fremstilt som dum eller en syter. Ledelsen har kun fokus på å tjene penger og gir blanke i sine ansatte. 

Er en voksen mann som har jobbet i mange år med dette. Jeg gruer meg hver eneste dag for å gå jobb nå. Hater dette så intenst at jeg nesten håper å bli sjuk slik at jeg slipper å gjøre dette lengre. Det suger ut all positivitet i livet og er redd for at jeg kan falle inn i en depresjon om det fortsetter slik.. Når man har ferie teller jeg ned dagene til at jeg på nytt må tilbake på arbeid. Vet sannelig ikke hva jeg skal gjøre med dette. Har nok penger til å greie meg i et par år og har ingen som er avhengige av meg. Jeg er lever et nøkternt liv. Min alder taler imot å starte en ny karriere.

Ungene er voksne og jeg bor alene. Kanskje dette også er en grunn til at min mistrivsel er nå så sterk. Tidligere var det noen som var avhengige av at jeg satt mat på bordet, nå er den tid over og man stiller seg spørsmål om å lide seg igjen slike nitriste dager på arbeid virkelig er verdt det når det kun er meg det gjelder. 

 

Anonymkode: 82f18...752

[AnonymBruker]

Det høres ut som om du bør gjøre alt i din makt for å finne på noe annet, selv om det kan virke vanskelig å ta steget. Dette er ikke verdt det, du har ett liv Vær kreativ. Det er mange som blir tvunget ut i å måtte omskolert seg/endte kurs nå pga. pandemien uansett. 

Anonymkode: b74aa...69b

[AnonymBruker]

Jeg har en lignende jobb i admin, ts. Aldri igjen! Prøver for harde livet å komme meg ut av den, men det er ikke flust med arbeid om dagen. Gleder meg så til jeg kan slutte. Drømmen var ikke å være en tjener for andre..

Anonymkode: 0f5dd...970

[AnonymBruker]

Takk for svar 🙂

Jeg prøver å være så kreativ som mulig. Dessverre vokser ikke jobber på trær for øyeblikket og jeg føler meg så sliten og demotivert at jeg for øyeblikket neppe er en god ansatt for noen. I tillegg til den "psykiske tilstanden" sliter jeg med fysiske plager som jeg tror kommer fra stillesittende jobb i alt for mange år. Stadige smerter er ikke akkurat med på å gjøre hverdagen noen bedre.

Anonymkode: 82f18...752

[AnonymBruker]

Jeg er dame og føler det på samme måte. Litt i tvil om veien videre også. 

Anonymkode: 1492c...8f0

[AnonymBruker]

Trengte dette innlegget her nå. Jeg føler at det er noe galt med meg som blir behandlet sånn. 

Anonymkode: 70eae...159

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jobben min er blitt en forferdelig belastning og jeg gruer med hver eneste dag for å stå opp for å gå på jobb. Jeg har en administrativ stilling innen IT og support. Linjene er uklare, man får stadig nye oppgaver uten noen form for opplæring, ingen oppfølging og lønna står stille. Ledelsen er lite til stede, oppstår det problemet møtes man med kjeft nærmest uansett hvordan man forsøker å løse problemene og skjer det feil er det viktigste at syndebukken finnes. Man sitter konstant med en redsel for at noe kan bli feil.

Man må nærmest skrike seg til normal ferie, dvs 3 uker på sommeren og man følger ingen vanlig lønnspolitikk ved å gi litt lønnsforhøyelse hvert år.  Sier man ikke noe, vel så får man ikke et øre med. Sier man noe får man høre at lønna allerede er før høy! Min lønn er helt gjennomsnittlig for norske lønnsmottakere. I tillegg når man har ferie har ledelsen ingen sperrer for å ringe og mase på de ansatte i denne perioden for nærmest bagateller. 

Man sitter med mye ansvar og det er svært mange små detaljer som man må passe på. Forsøker man å snakke med ledelsen om dette, at kanskje det begynner å bli for mye å holde kontroll på avfeies dette og man blir nesten fremstilt som dum eller en syter. Ledelsen har kun fokus på å tjene penger og gir blanke i sine ansatte. 

Er en voksen mann som har jobbet i mange år med dette. Jeg gruer meg hver eneste dag for å gå jobb nå. Hater dette så intenst at jeg nesten håper å bli sjuk slik at jeg slipper å gjøre dette lengre. Det suger ut all positivitet i livet og er redd for at jeg kan falle inn i en depresjon om det fortsetter slik.. Når man har ferie teller jeg ned dagene til at jeg på nytt må tilbake på arbeid. Vet sannelig ikke hva jeg skal gjøre med dette. Har nok penger til å greie meg i et par år og har ingen som er avhengige av meg. Jeg er lever et nøkternt liv. Min alder taler imot å starte en ny karriere.

Ungene er voksne og jeg bor alene. Kanskje dette også er en grunn til at min mistrivsel er nå så sterk. Tidligere var det noen som var avhengige av at jeg satt mat på bordet, nå er den tid over og man stiller seg spørsmål om å lide seg igjen slike nitriste dager på arbeid virkelig er verdt det når det kun er meg det gjelder. 

 

Anonymkode: 82f18...752

Hei! Er i veldig samme situasjon. Er Administrerende tenisk support for et firma, prøver å komme meg vekk. 

Anbefaler deg å lære deg for eksempel frontend på fritiden. CSS, HTML, Javascript. Da kommer du deg kjapt vekk.

Anonymkode: ec868...069

[AnonymBruker]

Jeg ville oppsøkt karrieresenteret i ditt fylke og forhørt meg om muligheter. Det er ikke alltid man klarer å tenke klart selv, når man er i en situasjon som din. Der kan du få hjelp til å tenke nytt. 

Kan det være noe å lære seg noe nytt (som en over foreslår) innen eget fagfelt? Noe som gir deg mulighet innen samme bransje, men innen en annen avdeling? IT-kunnskaper er det bruk for "over alt," så kanskje du må tenke litt utradisjonelt på steder din kompetanse kan benyttes. 

Uansett kan bytte av arbeidssted hjelpe, om så for en periode. 

Anonymkode: e0ccf...7b9

[AnonymBruker]

Kom deg vekk derfra, er min første tanke.

Med din erfaring bør du kunne være attraktiv for mange steder? Ville sett etter mindre bedrift/organisasjon, med mindre forhold blir en gjerne også sett mer som menneske.

Jobbet også noen år i et større IT-konsern, og en føler seg tygget på og brukt etterhvert. Som bare nok er tannhjul 😕 Det var noe helt annet å flytte til en mindre by og begynte i en mindre, lokal bedrift. Her kjenner vi alle hverandre, oversiktlige forhold og en er opptatt av å holde på gode ansatte. 

Annen mulighet - prøv å gjør noe helt annet? Hva med å forsøke seg i barnehage f.eks? Som mann (?) er en veldig ønsket, vikartimer er lav terskel for å prøve.

Anonymkode: c529b...c1e

[AnonymBruker]

Jeg synes svært lite synd på dere. Lite krevende jobb, tjener 800K og oppover.

Buhu.

Anonymkode: f44d2...1bc

[AnonymBruker]

Er dette innenfor det offentlige? 

Anonymkode: 2b3f5...6a9

[AnonymBruker]

Helt enig. Det beste er enten å jobbe med noe selv i egen regi, eller å ikke jobbe i det hele tatt.

Anonymkode: a99fd...498

[Supertramp89]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg synes svært lite synd på dere. Lite krevende jobb, tjener 800K og oppover.

Buhu.

Anonymkode: f44d2...1bc

Du tenker på utviklere og IT konsulenter med master og noen års erfaring du.
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg synes svært lite synd på dere. Lite krevende jobb, tjener 800K og oppover.

Buhu.

Anonymkode: f44d2...1bc

TS her:

Du lever i en drømmeverden. Min lønn er helt gjennomsnittlig for lønnsmottakere i Norge. Eller faktisk litt under. Rundt 540 000. 

Anonymkode: 82f18...752

[AnonymBruker]

Jeg hadde en jobb som holdt på å drepe meg. Ikke innen ditt fagfelt, TS, noe helt annerledes.

Holdt ut i 12 år da sa kroppen stopp. Jeg trivdes med selve arbeidsoppgavene og kolleger. Det var ledelsen som var så firkantet og lite samarbeidsvillig til å forbedre ting på arbeidsplassen.

Nå idag sliter jeg med ettervirkninger av dette og går på AAP. NAV var faktisk en av instansene som ba meg slutte i firmaet, samt fastlege og andre innen helsesektoren.

Det tok meg 2 år å bli kvitt indre stress påført av den jobben. Videre utdanning kan jeg ikke da jeg er helt ødelagt. Klarer ikke konsentrere meg lenger og hukommelse som er gullfisk.

Det er absolutt ikke verdt å pine seg videre når kroppen ikke orker mer og jeg er glad jeg endelig turte å slutte.

Anonymkode: 1e60d...de9

[Rainbowmur]

..

Endret 26. april 2021 av Rainbowmur

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg hadde en jobb som holdt på å drepe meg. Ikke innen ditt fagfelt, TS, noe helt annerledes.

Holdt ut i 12 år da sa kroppen stopp. Jeg trivdes med selve arbeidsoppgavene og kolleger. Det var ledelsen som var så firkantet og lite samarbeidsvillig til å forbedre ting på arbeidsplassen.

Nå idag sliter jeg med ettervirkninger av dette og går på AAP. NAV var faktisk en av instansene som ba meg slutte i firmaet, samt fastlege og andre innen helsesektoren.

Det tok meg 2 år å bli kvitt indre stress påført av den jobben. Videre utdanning kan jeg ikke da jeg er helt ødelagt. Klarer ikke konsentrere meg lenger og hukommelse som er gullfisk.

Det er absolutt ikke verdt å pine seg videre når kroppen ikke orker mer og jeg er glad jeg endelig turte å slutte.

Anonymkode: 1e60d...de9

Takk for svar. Jeg føler meg også konstant stresset og merker at så fort telefonen ringer og det er en i ledelsen så øker pulsen. I ferie greier jeg ikke å slappe av og tankene kverner rundt jobben. Når man sier ifra at man trenger å koble blir man sett på som spedalsk. Ledelsen og eierne tror at vi ansatte skal ha samme forhold til firmaet som dem og legge ned like mye innsats som dem, dvs være tilgjengelig 24/7 uten å kreve overtid eller annen kompensasjon utover vanlig arbeidstid. 

Jo mer jeg tenker på dette, jo verre blir og jeg vet ikke hvor jeg lenge jeg orker å løpe i dette hamsterhjulet. 

Anonymkode: 82f18...752

[AnonymBruker]

Du jobber i IT bransjen TS, og ja - der er det på godt og vondt sånn, der ferie er et fremmeord og arbeidstid er 24/7. Skjønner godt at du er lei, det er enkelte av oss andre også, men når boligen er nedbetalt så skal jeg slutte og heller jobbe med noe enklere. 

Bransjen er på mange måter et hamsterhjul, og det er ofte stort personlig ansvar som ikke stopper når du er på ferie eller har helg. Så ja, jobb med å komme deg bort fra bransjen er mitt råd. 

Anonymkode: 70718...a25

[AnonymBruker]

Jobber du i det offentlige eller private TS?

Anonymkode: 99d35...cf3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du jobber i IT bransjen TS, og ja - der er det på godt og vondt sånn, der ferie er et fremmeord og arbeidstid er 24/7. Skjønner godt at du er lei, det er enkelte av oss andre også, men når boligen er nedbetalt så skal jeg slutte og heller jobbe med noe enklere. 

Bransjen er på mange måter et hamsterhjul, og det er ofte stort personlig ansvar som ikke stopper når du er på ferie eller har helg. Så ja, jobb med å komme deg bort fra bransjen er mitt råd. 

Anonymkode: 70718...a25

Kan bare trøste TS med at det ikke er enklere å slite seg ut som sykepleier på sykehjem 😅 Vi vasker rumper og bæsj hver dag. Utenom det er det mye løping hit og dit for å gjøre prosedyrer og dele ut medisiner. Dokumentere gjøres ofte på overtid og inntas lunsjen foran PC ca. 3 timer for sent. Fattig trøst for TS, men du har nok bedre jobb enn oss!? 

Anonymkode: 0ee26...4e5