Denne fedmedebatten...

[Sandum.PT]

Velger å starte en ny tråd da det ikke kun er snakk om "Ett feitt liv" her, men hele det offentlige ordskiftet som fremkommer i diverse medier i dag.

Et forfriskende innlegg med en tematikk som har manglet i denne debatten kommer faktisk fra Emilie Nereng:

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/dlEapz/ikke-noe-poeng-aa-spise-sunt-og-trene

Etter å ha lest utallige artikler de siste dagene så har jeg fått inntrykk av at konklusjonen til alle eksperter på området er "Slanking fungerer ikke for noen, uansett". Dette helt uten at man definerer "slanking" eller kommer med en alternativ løsning. Det blir veldig ensidig.

Jeg har også fått inntrykk (gjennom de to første episodene av "Ett feitt liv") av at det er en opplest og vedtatt sannhet at det er en biologisk umulighet å gå ned i vekt og holde seg der, fordi kroppen alltid vil kjempe seg tilbake til høyeste vekt med en voldsom kraft!

Det virker nesten som at man prøver å forenkle det så mye for programmets skyld at alle nyansene i debatten forsvinner helt. Det er faktisk ikke alle forskere som mener at det finnes biologiske holdepunkter for at vi har et biologisk "set point" som vil flyttes høyere og høyere. Ja, det finnes en effekt her, men den blir sannsynligvis totalt overskygget av samfunnet vi lever i:

Sitat

Regulation of body weight is asymmetric, being more effective in response to weight loss than to weight gain. However, regulation may be lost or camouflaged by Western diets, suggesting that the failure of biological control is due mainly to external factors. In this situation, the body’s ‘set point’ (i.e., a constant ‘body-inherent’ weight regulated by a proportional feedback control system) is replaced by various ‘settling points’ that are influenced by energy and macronutrient intake in order for the body to achieve a zero energy balance. In a world of abundance, a prudent lifestyle and thus cognitive control are preconditions of effective biological control and a stable body weight.

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2990627/ 

Vi kan på mange måter si at ja, fedme er nok en sykdom. Men det er i så fall en samfunnspåført sykdom. Miljøet vi lever i er ikke forenlig med vår biologi med burgere og øl på hvert hjørne, og billig sjokolade og sukkerbrus i butikken. Emilie treffer spikeren på hodet her når hun snakker om regulering. Det er et paradoks at den tidligere sukkeravgiften gjorde sukkerfrie alternativer like dyre som sukkervariantene, når myndighetene også i sine anbefalinger forteller oss å heller velge de sukkerfrie alternativene. Og hvorfor skal det være så sykt mye billigere å spise dritt enn å spise næringsrikt? Dette er i stor grad politisk styrt.

Jeg er helt sikker på at det kommer senere i serien, men i debatten som går i forskjellige aviser savner jeg én ting: Et positivt fokus på hva man FAKTISK KAN GJØRE for å endre livsstilen sin. Hvis "slanking" i tradisjonell forstand ikke fungerer, hva fungerer da? Skal man bare hengi seg til at man alltid må leve et grusomt liv fullt av offer og sult for å ikke bli overvektig igjen etter vektnedgang? Eller kan man faktisk endre miljøet sitt, få nye interesser (ja, det er mulig, man er ikke født med alle sine interesser, de kommer gjerne etter at man erfarer forskjellige ting i livet), kanskje spise på en annen måte som gir minst like mye glede men en større næringstetthet og lavere energitetthet?

Hvor er historiene fra de som faktisk har fått det til? "Slanking" definert som rask vektnedgang med påfølgende tilbakevending til gamle vaner er kanskje et umulig prosjekt, men å endre livsstilen sin trenger absolutt ikke være det. Uansett hva "statistikken" med sine svakheter måtte si. Så lenge motivasjonen kommer innenfra og man har en bærekraftig tilnærming, så er det mye som er mulig!

Hva synes dere om det offentlige ordskiftet, og om denne "nei, det er umulig å gå ned i vekt og bli der"-holdningen som presenteres? Jeg kan da ikke fatte og begripe at disse ekspertene egentlig innerst inne mener det på en så krass måte. Men det er da en gang sånn det blir fremstilt?

[mjaus]

Reagerte på det med høyeste vekt litt selv. Jeg gikk ned 23kg i 2017 å har holdt meg så og si der hele tiden, med unntak av enkelte ganger så går man ned og opp 3-5kg men thats it?

[Sandum.PT]

mjaus skrev (4 minutter siden):

Reagerte på det med høyeste vekt litt selv. Jeg gikk ned 23kg i 2017 å har holdt meg så og si der hele tiden, med unntak av enkelte ganger så går man ned og opp 3-5kg men thats it?

Jeg skal ikke si at jeg har noen forskning på akkurat dette, men jeg vil da tro at miljøvariablene har mer å si enn de biologiske her. Så hvis man går ned i vekt og deretter endrer miljøet sitt og vanene sine, så vil man klare å bli der. Men det sier seg jo selv at om man går ned i vekt, og så går tilbake til vanene som førte til at man gikk opp i utgangspunktet, så blir det vanskelig? Det er da vel her det ligger, også i de store studiene som viser at slanking ikke funker og at folk bare går opp igjen.

I "The Minnesota Starving Experiment" kjørte de en gruppe menn ned i grøfta på svært få kalorier og svært mye aktivitet om dagen. Samtlige nådde 4 - 6 % kroppsfett. Ingen hadde noen form for "ødelagt forbrenning" etter eksperimentet. Det var bare en liten del av den senkede forbrenningen som ikke kunne forklares av en nedgang i kroppsvekt eller daglig aktivitetsnivå. Og denne effekten forsvant helt når de gikk opp igjen i vekt.

Og da de gikk opp igjen, så ble de ikke noe tyngre enn de var før eksperimentet. Dette også på oppfølging lenge etterpå. Og da er det jo påfallende at dette var for så lenge siden at miljøet de levde i ikke var så tilretteleggende for en usunn livsstil som det er i dag.

Bare synd at forskningen er uetisk og ikke kan gjentas med dagens bedre målemetoder  

PS: Jeg sier ikke at alvorlige problemer ikke kan oppstå hos folk som har spiseforstyrrelser og har vært alt for tynne alt for lenge. Men det er litt på siden av debatten og tematikken her.

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg. Hvor er det positive fokuset? 

Det jeg også har savnet i denne debatten er at man heller burde legge all innsats på å holde en sunn vekt livet ut. Det gjelder både gjennom å ha gode kostholdsvaner for barna  hjemme, og å fokusere på å holde vekten stabil som voksen. Treningsvaner som er konstante livet ut, ikke skippertak i noen måneder hvor man går all inn, avløst av lange inaktive perioder. Hverdagsaktivitet og den gode gamle søndagsturen.

Det er først når folk blir overvektige at det blir vanskelig. Biologisk set point eller ikke, dersom man har blitt 20-50 kg overvektig, så vil det å konstant overspise bli en psykologisk normal som det er ekstremt krevende å kjempe mot når man går ned i vekt og prøver å holde vekten stabil.

Å holde vekten stabil, og opprettholde gode treningsrutiner vil ikke koste noe særlig innsats dersom man har inngrodde vaner gjennom et langt liv. Da er det å begrense seg og ta en treningsøkt noen ganger i uken like naturlig som å kle på seg og gå på jobb hver dag. 

Anonymkode: ef1bf...32d

[Brunello]

Den største grunnen til at folk blir feite er at usunn mat er mest eksponert og billigst i butikken. Jeg handler en del på OBS. Det er alltid potetgull, sjokolade og brus på tilbud. Det samme med pølser, pizza og annen mat som ikke er rene råvarer.

De har rent kjøtt på tilbud også, men langt fra så ofte som de andre varene.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Brunello said:

Den største grunnen til at folk blir feite er at usunn mat er mest eksponert og billigst i butikken. Jeg handler en del på OBS. Det er alltid potetgull, sjokolade og brus på tilbud. Det samme med pølser, pizza og annen mat som ikke er rene råvarer.

De har rent kjøtt på tilbud også, men langt fra så ofte som de andre varene.

Sjokolade og potetgull er jo ikke billig mat, det er ikke næringsstoffer i det. Man kan spise gratis gress fra egen plen, men man vil ikke kunne overleve på det. 

Dersom man tenker potetgull og sjokolade er billig mat, så må man inn med kunnskap. For potetgull kommer i tillegg til mat, det kan aldri erstatte mat. Man må spise mer av annet når man kjøper potetgull, for å få i seg næringen man trenger. 

Anonymkode: b55d8...b48

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg, hvor er det positive? Skal vi som befolkning bare legge oss ned og akseptere at vi blir feitere? Skal vi bare godta at det visstnok ikke er mulig å endre seg og tilpasse seg? Endringer i livssituasjon skjer hele tiden, og vi tilpasser oss hele tiden. Vi har til og med fått en kollektiv tilpasning til ekstremsituasjonen koronapandemien er. Hvorfor skal vi ikke kunne tilpasse oss en mer aktiv og litt sunnere livsstil? 

Jeg syns det viktigste myndighetene kan gjøre er å bidra til å forebygge overvekt og inaktivitet. De bør tilrettelegge for at det er enklere å ta gode valg. Arbeidsgivere bør bidra og tilrettelegge for trening og aktivitet som «gå-møter» i arbeidstiden. Kantine med sunne retter. 
Vi bør ha mer fysisk aktivitet i skolen, og ikke bare i gymtimene. Hvorfor kan ikke naturfag eller samfunnsfag undervises utendørs av og til? Eller engelsk? Lydbok på tur er vel et fint alternativ til å lese en bok? Hvorfor må alt skje sittende på en stol? Vi kan ha flere fag med et sunnere fokus, ernæring som alle kan forholde seg til, og privatøkonomi i tillegg.
 

Det er masse som kan gjøres! 

 

Anonymkode: a9682...640

[AnonymBruker]

mjaus skrev (58 minutter siden):

Reagerte på det med høyeste vekt litt selv. Jeg gikk ned 23kg i 2017 å har holdt meg så og si der hele tiden, med unntak av enkelte ganger så går man ned og opp 3-5kg men thats it?

Handler ikke dette litt om at når man legger på seg så lager kroppen fettceller, mens når du går ned så krymper/ tømmes fettcellene uten at de forsvinner. Dvs at det er lettere for kroppen å legge på seg om man kommer i overskudd igjen fordi den trenger ikke lage nye fettceller før den lagrer fettet. 

Anonymkode: 4aa60...dbb

[AnonymBruker]

Brunello skrev (Akkurat nå):

Den største grunnen til at folk blir feite er at usunn mat er mest eksponert og billigst i butikken. Jeg handler en del på OBS. Det er alltid potetgull, sjokolade og brus på tilbud. Det samme med pølser, pizza og annen mat som ikke er rene råvarer.

De har rent kjøtt på tilbud også, men langt fra så ofte som de andre varene.

Det er ikke prisen som gjør at folk tar dårlige valg i kostholdet sitt med tanke på råvarer og mengde. Men jeg mener faktisk likevel at søtsakbransjen snart burde reguleres omtrent på lik linje med tobakksbransjen. Det de har til felles er at de begge pusher varer som kun herjer med kroppene til folk og profiterer grovt på storsalg av dritten sin. Fedme er blitt et kollektivt samfunnsproblem, ikke er individuelt problem, selv om individer naturligvis har makten til å stå imot den uheldige utviklingen.

Anonymkode: 8af5f...afb

[Brunello]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke prisen som gjør at folk tar dårlige valg i kostholdet sitt med tanke på råvarer og mengde. Men jeg mener faktisk likevel at søtsakbransjen snart burde reguleres omtrent på lik linje med tobakksbransjen. Det de har til felles er at de begge pusher varer som kun herjer med kroppene til folk og profiterer grovt på storsalg av dritten sin. Fedme er blitt et kollektivt samfunnsproblem, ikke er individuelt problem, selv om individer naturligvis har makten til å stå imot den uheldige utviklingen.

Anonymkode: 8af5f...afb

Pris har mye å si for mange. Fedme er mye mer utbredt hos de med lav inntekt / dårlig råd. Man kan ikke (bare) skylde på at de ikke er godt nok opplyst. 

[Brunello]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Sjokolade og potetgull er jo ikke billig mat, det er ikke næringsstoffer i det. Man kan spise gratis gress fra egen plen, men man vil ikke kunne overleve på det. 

Dersom man tenker potetgull og sjokolade er billig mat, så må man inn med kunnskap. For potetgull kommer i tillegg til mat, det kan aldri erstatte mat. Man må spise mer av annet når man kjøper potetgull, for å få i seg næringen man trenger. 

Anonymkode: b55d8...b48

Kutt ut potetgull og sjokolade fra det jeg skriver. Det står fortsatt at det er de usunne middagsalternativene som er oftest på tilbud. I tillegg tar folk seg råd til "kos" når sjokolade og potetgull er så billig. 

[AnonymBruker]

Brunello skrev (18 minutter siden):

Den største grunnen til at folk blir feite er at usunn mat er mest eksponert og billigst i butikken. Jeg handler en del på OBS. Det er alltid potetgull, sjokolade og brus på tilbud. Det samme med pølser, pizza og annen mat som ikke er rene råvarer.

De har rent kjøtt på tilbud også, men langt fra så ofte som de andre varene.

Ikke bare er usunn mat eksponert mest, men hele butikken er lagt opp for at du skal mindlessly plukke med deg chips og godterier på slutten av handleturen. I utlandet er det gjort større studier på dette, og det viser seg at hvis du bytter plass på grønnsaksavdelingen (starten av butikken) og sjokolade og chips avdelingen (slutten av butikken) så kjøper folk færre søtsaker og mer grønt. 

Og så en liten funfact: Kaffefløten til tine er nøyaktig det samme som en av de andre produktene, men ved å opprette ett nytt produkt får Tine mer hylleplass (i øyehøyde fordi de er Tine) og andre merker blir plassert lengre ned mot gulvet og mister salg pga dette. 

Anonymkode: 4aa60...dbb

[AnonymBruker]

Det er utrolig sammensatt dette. Det er ikke lett for folk som er veldig overvektige å gå ned i vekt. Samtidig så er det skremmende hvordan overvekt blir sett på som uungåelig og normalt. De fleste kan gjøre noen grep.
 

Har selv blitt lubben med årene. Har gått litt ned i vår og skal fortsatt ned mange kilo.

Anonymkode: a924a...8af

[AnonymBruker]

mjaus skrev (Akkurat nå):

Reagerte på det med høyeste vekt litt selv. Jeg gikk ned 23kg i 2017 å har holdt meg så og si der hele tiden, med unntak av enkelte ganger så går man ned og opp 3-5kg men thats it?

Samme her. Jeg var på grensen til overvekt gjennom hele ungdomsskolen og videregående, og tidlig i 20-årene gikk jeg ned 15 kilo og har forblitt der i mer enn 10 år nå.

Jeg synes narrativet som pushes nå er veldig farlig. Folk er ikke i stand til å lese og vurdere forskning selv. Noen lettvinte overskrifter av den typen som journalister liker ("DERFOR er vekttap umulig") legitimerer å gi opp. For hvorfor jobbe for det som er umulig? 

Fettaktivisme brer om seg, og i enkelte kretser mener nå folk at vekt er like forhåndsbestemt som høyde, og at det vi ser nå kun er naturlig variasjon. Dette er så ekstremt farlig både for individer og samfunnsøkonomisk.

Det at få personer lykkes betyr ikke at man ikke kan lykkes. Men jeg tror psyken undervurderes. (Og ja, jeg vet at psyken er en del av kroppen, men skillet kan være nyttig likevel.) Kosthold og bevegelsesnivå begynner alltid fra hjernen. Og slik samfunnet er nå, må veldig mange jobbe for helsen sin, med mindre de er av de heldige som av natur lever i tråd med kroppen. Og alt som lukter av ansvar provoserer tydeligvis folk mektig.

Anonymkode: 8af5f...afb

[AnonymBruker]

Jeg har ikke satt meg inn i forsknings-delen av debatten, så det jeg sier nå er kun basert på egne erfaringer og egen synsing. 

Jeg mener at slanking som definisjon (gjøre seg slank) bare er halve delen av jobben. Hvem som helst (av overvektige) kan gå ned i vekt over en gitt periode. Det som er avgjørende er om man samtidig foretar en livsstilsendring eller ikke. En livsstilsendring er noe som man må holde på med livet ut om man virkelig skal lykkes. Man kan justere kaloriinntak og trening etter behov når man har nådd den vekten man vil ha, men man man kan ikke gå tilbake til det livet man hadde. 

For veldig mange overvektige er det mange mekanismer som ligger bak det at man spiser for mye, og disse mekanismene forsvinner ikke nødvendigvis selv om man går opp i vekt. 

Jeg har en i familien som har hatt svært alvorlig fedme. Hun er i dag "bare" overvektig og dessuten slankeoperert. Hun har holdt vekten i flere år nå, men har hatt flere korte tilbakeanfall. Hun må alltid passe på vekten sin og alltid lage en plan for hva hun skal spise. Å spise intuitivt slik mange som alltid har vært normalvektige gjør kan hun aldri gjøre. 

Anonymkode: e74c7...b25

[AnonymBruker]

Brunello skrev (Akkurat nå):

Pris har mye å si for mange. Fedme er mye mer utbredt hos de med lav inntekt / dårlig råd. Man kan ikke (bare) skylde på at de ikke er godt nok opplyst. 

Jeg tror faktisk det er kun forutsetninger, vaner og livsstil. Men ikke mangel på opplysning.

Anonymkode: 8af5f...afb

[AnonymBruker]

Jeg lurer litt på hva de legger i påstanden at "kroppen vil tilbake til høyeste vekt". Kroppen har ikke så mange måter å kommunisere dette på. At man mangler impulskontroll er ikke det samme som at kroppen har et ønske om å legge på seg. 

Mener de at de som har gått ned mye legger på seg en større andel av kaloriene de spiser, mens folk som alltid har vært tynne sender en del av disse kaloriene ut med avføringen? Det er jo fullstendig irrasjonelt. 

Den eneste forskjellen er at de ikke klarer å motstå usunn mat, som igjen er årsaken til at de la på seg mye i første omgang. Det er ikke "kroppen som vil opp i vekt".

Anonymkode: 13f52...a9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg mener at slanking som definisjon (gjøre seg slank) bare er halve delen av jobben. Hvem som helst (av overvektige) kan gå ned i vekt over en gitt periode. Det som er avgjørende er om man samtidig foretar en livsstilsendring eller ikke.

Dette er så veldig sant. Det handler aldri om en kur, det handler om hvordan man lever livet, hver eneste dag. Folk harselerer ofte mot ymse slankekurer, men de tynne og spreke vil jo aldri påstå at det er disse kurene som er løsningen på noe som helst, det er selve livsstilen.

Hvis man ser noen som er sunn og i god form er ikke det riktige spørsmålet "hva gjorde du for å bli så fit?", men "hva gjør du, hver dag, for å holde deg slik du er nå?".

Anonymkode: 8af5f...afb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Samme her. Jeg var på grensen til overvekt gjennom hele ungdomsskolen og videregående, og tidlig i 20-årene gikk jeg ned 15 kilo og har forblitt der i mer enn 10 år nå.

Jeg synes narrativet som pushes nå er veldig farlig. Folk er ikke i stand til å lese og vurdere forskning selv. Noen lettvinte overskrifter av den typen som journalister liker ("DERFOR er vekttap umulig") legitimerer å gi opp. For hvorfor jobbe for det som er umulig? 

Fettaktivisme brer om seg, og i enkelte kretser mener nå folk at vekt er like forhåndsbestemt som høyde, og at det vi ser nå kun er naturlig variasjon. Dette er så ekstremt farlig både for individer og samfunnsøkonomisk.

Det at få personer lykkes betyr ikke at man ikke kan lykkes. Men jeg tror psyken undervurderes. (Og ja, jeg vet at psyken er en del av kroppen, men skillet kan være nyttig likevel.) Kosthold og bevegelsesnivå begynner alltid fra hjernen. Og slik samfunnet er nå, må veldig mange jobbe for helsen sin, med mindre de er av de heldige som av natur lever i tråd med kroppen. Og alt som lukter av ansvar provoserer tydeligvis folk mektig.

Anonymkode: 8af5f...afb

Helt enig. Dette jeg har hevet ut er et stort problem over hele verden. Psyken spiller inn på så mye, og absolutt når det gjelder man (enten man innrømmer det er ikke). Det er psyken som tar seg av tankene våre rundt uvaner, tankene rundt idealene og følelsene vi knytter til mat og spising. Det er bevist at overspisingslidelse er den mest vanlige spiseforstyrrelsen, men det er den eneste spiseforstyrrelsen hvor behandling er nesten ikke-eksisterende og mye av den består av «skjerp deg» konseptet. Det er skamfullt og såkalt selvforskyldt å ha fedme, og det er forventet at du skal bli frisk på egenhånd og da kan jeg forstå at det virker umulig. Allikevel bør ikke media fyre oppunder dette. Vi må få bedre behandlingstilbud, og bedre oppfølging hos foreldre med småbarn. De som sliter mest med fedme har innlærte uvaner fra oppveksten.  

Anonymkode: 4aa60...dbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Helt enig. Dette jeg har hevet ut er et stort problem over hele verden. Psyken spiller inn på så mye, og absolutt når det gjelder man (enten man innrømmer det er ikke). Det er psyken som tar seg av tankene våre rundt uvaner, tankene rundt idealene og følelsene vi knytter til mat og spising. Det er bevist at overspisingslidelse er den mest vanlige spiseforstyrrelsen, men det er den eneste spiseforstyrrelsen hvor behandling er nesten ikke-eksisterende og mye av den består av «skjerp deg» konseptet. Det er skamfullt og såkalt selvforskyldt å ha fedme, og det er forventet at du skal bli frisk på egenhånd og da kan jeg forstå at det virker umulig. Allikevel bør ikke media fyre oppunder dette. Vi må få bedre behandlingstilbud, og bedre oppfølging hos foreldre med småbarn. De som sliter mest med fedme har innlærte uvaner fra oppveksten.  

Anonymkode: 4aa60...dbb

Mat* ikke man 🤦🏼‍♀️

Anonymkode: 4aa60...dbb