Hvordan reagere?

[AnonymBruker]

Han er 50, jeg er 40, og når vi møttes for snart 4år siden var han på knærne etter meg. Var ikke måte på hvor smart, pen, fin og herlig jeg var. Jeg var det beste som hadde hendt han. Han ville gifte seg.
Nå... vel, vi er vi ikke akkurat der. Det er som han føler seg «over» meg fordi han er direktør og tjener det dobbelte av meg. Jeg er linjeleder og klarer meg, men for han er det som jeg er ett null. Merker dessverre at jeg går mer og mer på kompromiss med meg seg. Orker/tør ikke si han imot...alt er uansett bare min feil. Jeg har pms. Jeg er følsom. Jeg er ditt jeg er datt...alltid min feil om noe er galt. 

Nå vurderer jeg kjøre kald skulder tilbake. Ikke si unnskyld for alt. Ikke si at jeg elsker han...ikke at jeg er stolt av han. Ikke be/gi opperksomhet. Men bare  være kjølig og fraværende. Kanskje vekker det noe i han. Eller ikke...og om så er det jo bare å pakke snippesken sin og dra. Men der er trist, for jeg elsker han.

Noen andre som har/har hatt det slik og det har ordnet seg? Jeg vil jo bare at han skal bry seg...elske meg.

 

Anonymkode: 8dfba...ec1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vil jo bare at han skal bry seg...elske meg.

 

Anonymkode: 8dfba...ec1

Det er det som er limen i dårlige forhold. Gi slipp, ikke lid for kjærlighet.

Anonymkode: eea11...b63

[Fiffig]

Planen din om å straffe hans dårlig oppførsel med dårlig oppførsel tilbake, høres ut som oppskriften på et veldig usunt forhold, der kommunikasjon og kjærlighet blir borte i spill. Har vært der, hadde det ikke godt der. Et forhold der man ikke må kjempe for likeverdighet, men gir hverandre det naturlig, er betraktelig bedre. Hvorfor vil man bli elska av en som ser ned på en og behandler en som dritt? Du er kanskje "hekta" som det heter på håpet om at han en dag skal bli bedre? Det er ikke noen god grunn til å bli. 

[AnonymBruker]

Fiffig skrev (3 minutter siden):

Planen din om å straffe hans dårlig oppførsel med dårlig oppførsel tilbake, høres ut som oppskriften på et veldig usunt forhold, der kommunikasjon og kjærlighet blir borte i spill. Har vært der, hadde det ikke godt der. Et forhold der man ikke må kjempe for likeverdighet, men gir hverandre det naturlig, er betraktelig bedre. Hvorfor vil man bli elska av en som ser ned på en og behandler en som dritt? Du er kanskje "hekta" som det heter på håpet om at han en dag skal bli bedre? Det er ikke noen god grunn til å bli. 

Vet tanken om å «gi med samme mynt tilbake» ikke akkurat er bærekraftig. Men vet ikke hva mer jeg kan gjøre, før det er slutt. Og jeg vil jo ikke det...samtidig ser jeg jo ser at det er den veien ting går...

Bare trist nå...så lei av å kjempe i motvind.

Men kanskje er det verdt å bo på minste hotellrom i noen mnd før flytter inn i pitteliten leilighet etterhvert. 

Anonymkode: 8dfba...ec1

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du spille et spill for å vinne en dust? En trøstepremie? Dump han og finn deg en normal og grei type som behandler deg med respekt i stedet!

Anonymkode: 9d4ff...3c2