Aldersforskjell. Altfor stor?

[AnonymBruker]

Har møtt en mann. Vært sammen med han et års tid. Ikke som kjærester, men som n god venn. Fordi jeg er så usikker på aldersforskjellen. Det tærer på meg. Først tenkte jeg at det ikke har noe å si. Vi er på samme sted i livet. Ferdig med barn, liker de samme tingene, å har en veldig god kjemi og gjensidig respekt for hverandre. 

Så aldersforskjellen pr. i dag ser jeg ikke på som noe problem. Men det jeg er redd for er om noen år..  eller om 15 år da. Langt frem, men jeg vil jo ev. gå inn i dette med tanken på at dette er mannen i mitt liv. Han er det. Har har egentlig alt jeg ser etter i en mann. Men alderen gir meg litt hodebry.

Han er 15 år eldre enn meg. Han 55 år, jeg da altså 40 år. 

Andre her med så stor aldersforskjell? Er det problematisk på sikt? Hva med pensjonsalder?

Eller skal jeg bare gi meg hen.. Har aldri blitt tatt så godt vare på noen gang. Å vi er ikke kjærester engang.

Tenker jeg for praktisk? Jeg er veldig dårlig på å bare hive meg ut i ting. Jeg er en tenker. Noen mener at jeg da ikke har de rette følelsene, siden jeg tenker at alderen er et problem. Jeg ser det ikke helt sånn, egentlig. Mer det at jeg prøver se for meg alt som kan bli av positiv og negativt. Samtidig har man ingen garantier for noe. Ikke med en jevnaldrende heller. 

Tanker? Gjerne fra dere som faktisk har stor aldersforskjell, eller vært i et slikt forhold. Ikke fra dere som aldri har vært i den situasjonen. Det er først når man har det at man kan gjøre seg opp noen tanker rundt akkurat det.

Anonymkode: c2a38...a91

[Brunello]

Folk får velge det de vil. For meg er så stor aldersforskjell helt uaktuelt. Jeg vil være pensjonist og leve gode pensjonistdager sammen med kona når den tid kommer. Det går ikke med så stor aldersforskjell. Sannsynligheten er større for at man ikke får vært pensjonister sammen.

Og jeg er uenig i alle som mener man må leve nå fordi man ikke vet hva fremtiden bringer. Sannsynligheten for å bli 85 år er stor, og da blir den yngste pleier for den eldste i stede for å leve godt som pensjonist. 

Endret 25. april 2021 av Brunello

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har møtt en mann. Vært sammen med han et års tid. Ikke som kjærester, men som n god venn. Fordi jeg er så usikker på aldersforskjellen. Det tærer på meg. Først tenkte jeg at det ikke har noe å si. Vi er på samme sted i livet. Ferdig med barn, liker de samme tingene, å har en veldig god kjemi og gjensidig respekt for hverandre. 

Så aldersforskjellen pr. i dag ser jeg ikke på som noe problem. Men det jeg er redd for er om noen år..  eller om 15 år da. Langt frem, men jeg vil jo ev. gå inn i dette med tanken på at dette er mannen i mitt liv. Han er det. Har har egentlig alt jeg ser etter i en mann. Men alderen gir meg litt hodebry.

Han er 15 år eldre enn meg. Han 55 år, jeg da altså 40 år. 

Andre her med så stor aldersforskjell? Er det problematisk på sikt? Hva med pensjonsalder?

Eller skal jeg bare gi meg hen.. Har aldri blitt tatt så godt vare på noen gang. Å vi er ikke kjærester engang.

Tenker jeg for praktisk? Jeg er veldig dårlig på å bare hive meg ut i ting. Jeg er en tenker. Noen mener at jeg da ikke har de rette følelsene, siden jeg tenker at alderen er et problem. Jeg ser det ikke helt sånn, egentlig. Mer det at jeg prøver se for meg alt som kan bli av positiv og negativt. Samtidig har man ingen garantier for noe. Ikke med en jevnaldrende heller. 

Tanker? Gjerne fra dere som faktisk har stor aldersforskjell, eller vært i et slikt forhold. Ikke fra dere som aldri har vært i den situasjonen. Det er først når man har det at man kan gjøre seg opp noen tanker rundt akkurat det.

Anonymkode: c2a38...a91

Jeg giftet meg med en som var 17 år eldre da jeg var 21 og han nesten 38.  Det gikk greit noen år, men så ble det brudd.  Det skyldes ikke aldersforskjellen i det hele tatt.  Men kanskje jeg hadde merket det senere.

jeg giftet meg igjen med en på min egen alder.  Vi hadde det veldig fint, men han ble syk og døde.

det verste er frykten for å bli alene.  Kjenner ei dame på 62 som mistet sin 15 år eldre mann nettopp.  Han bare sovnet og våknet ikke. Nå som de kunne ha reist og kost seg.

Vi har aldri noen garanti.

Anonymkode: 1ae29...d34

[AnonymBruker]

Kjærlighet er ikke shopping. Om du kjenner dette er en mann du ønsker å dele livet med, så er det en ussel grunn å avvise pga alder. Om du ikke tar så tungt på det å finne en ny partner, så kan du jo erstatte han ved hans avgang. 
Har du det godt med han, er alder mindre viktig

Anonymkode: ac195...c3b