AnonymBruker Skrevet 25. april 2021 #1 Skrevet 25. april 2021 Jeg har vokst opp med en psykisk ustabil mor som kunne få voldsomme følelsesutbrudd av bagateller eller uten noen som helst ytre grunn. Jeg fikk aldri noen forklaring i ettertid og det ble aldri snakket om. Jeg hadde en snill far, men han tok dessverre liten plass. Jeg ønsket alltid at han skulle ta meg med vekk fra henne. Min bror var mye eldre enn meg, og flyttet tidlig hjemmefra. Han har også slitt psykisk i ettertid og jeg støttet ham i denne perioden. For en tid siden tok jeg et oppgjør med min mor, og delvis også min far. Det krevde mye av meg, og jeg ble heldigvis kvitt skamfølelsen jeg har slitt med hele livet etter dette. Dessverre ble jeg likevel ikke møtt på en slik måte som jeg hadde ønsket. Jeg møtte istedet ansvarsfraskrivelse og noe som minner om et stort hukommelsestap. I tillegg ble jeg bedt om å ta hensyn til henne og fortalt hvor ille hun hadde det pga at jeg hadde konfrontert henne. Dette var det min bror og far som sa. Jeg tok dette oppgjøret for min egen psykiske helses skyld. De virker ute av stand til å se hvor ille og skadelig dette har vært for meg. Jeg har alltid vært veldig stille i familiesammenkomster og føler ikke at det er plass til meg. Min mor snakker uavbrutt. Nå er jeg i 30-årene, og vet ikke om jeg orker å ha noe særlig kontakt mer. Vil ikke bryte den totalt, men føler ikke at jeg helt har en plass i den familien. Jeg har nå min egen familie som jeg har det bra sammen med. Er det andre her som har opplevd lignende eller har noen gode råd å komme med? Anonymkode: e8847...87e
got2go Skrevet 25. april 2021 #3 Skrevet 25. april 2021 Sånn halvveis opplevd det samme. For meg så var eneste løsning å kutte all kontakt. Du må først og fremst ta hensyn til deg selv, så hold dem på så lang avstand du føler er best for deg og din psyke, og drit i evt reaksjoner du skulle få. 1
AnonymBruker Skrevet 25. april 2021 #4 Skrevet 25. april 2021 Min mora var gal da jeg vokste opp, og gal den dag i dag. Har ingenting annet med henne å gjøre enn å må møte henne i familiesammenkomster et par ganger i året. Da er det bare "hei". For min egen del, er dette helt klart det beste 🤗 Har konfrontert henne tidligere, men hun skylder på alt og alle andre, hun har iflg henne selv, vært et prakteksemplar av en mor. Anonymkode: 9e8f1...109
AnonymBruker Skrevet 25. april 2021 #5 Skrevet 25. april 2021 AnonymBruker skrev (26 minutter siden): Min mora var gal da jeg vokste opp, og gal den dag i dag. Har ingenting annet med henne å gjøre enn å må møte henne i familiesammenkomster et par ganger i året. Da er det bare "hei". For min egen del, er dette helt klart det beste 🤗 Har konfrontert henne tidligere, men hun skylder på alt og alle andre, hun har iflg henne selv, vært et prakteksemplar av en mor. Anonymkode: 9e8f1...109 Ifølge min mor har hun alltid gjort «alt» for ungene sine. Jeg tenker at hun har gjort alt for å få det til å se slik ut for at og for at ingen skulle kunne «ta henne» for noe. TS Anonymkode: e8847...87e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå