Er glad i babyen min men dårlig samvittighet ødelegger gleden.

[AnonymBruker]

For å gjøre det kort.. Ble uplanlagt gravid i fjor og fikk baby for 5 dager siden tatt med keisersnitt. Har en sønn fra før på 2,5 år som har vært ekstremt mammadalt, pappa har jobbet en del siste året så er jeg som har levert og hentet i bhg, har hatt korte dager slik at vi har vært hjemme noen timer alene hver dag. Jeg har også stort sett tatt meg av kveldsstell og legging. Vet at pappaen har syntes det har vært kjedelig at han har foretrukket meg.. 

Nå kan jeg ikke løfte på 6 uker og har en baby som henger på puppen. Jeg prøver å frigjøre meg når baby sover slik at jeg kan fortsatt være en god mamma for eldste.. Men jeg har sovet 2 timer per natt siden han kom, og jeg gråter meg i søvn for jeg har så dårlig samvittighet for eldste og er så redd for at det fine forholdet vårt er ødelagt... Jeg vet jo rasjonelt sett at det blir bedre, at de to kan ha stor glede av hverandre når de blir større, men per nå sliter jeg bare med at jeg ikke kan være med på gåturer og ikke orker å leke i timesvis og at den store lille gutten min plutselig ikke har første pri på fanget.. Jeg går med konstant hovne øyne for gråter hele tiden og det er ikke meg. Jeg vet det er mye hormoner som kødder til systemet mitt nå, men klarer ikke være rasjonell. Jeg sto opp idag kl 7 selv om jeg ikke sovnet før kl 5 for å være sammen med eldste mens baby sov, jeg vet jeg ikke kan fortsette slik for da blir jeg ubrukelig for de begge.. 

Vet ikke hva jeg ønsker med dette innlegget.. Måtte bare få det ned på papiret, så kanskje den rasjonelle delen av meg overtar. 

Om noen har noen gode ord så tas de imot med takk. 

Anonymkode: 6df1b...a8e

[AnonymBruker]

Det ble visst ikke kort likevel 😩😅

Anonymkode: 6df1b...a8e

[AnonymBruker]

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Det er skikkelig vondt og kjipt. Her var storebror akkurat fyllt 3 år da baby kom. Han har alltid vert veldig avhengig av meg og vi har ett tett bånd. Han ser ut til å takle alt veldig bra og forstår at babyen må få pupp, bysses osv. Desverre har jeg fortsatt dårlig samvittighet nå 3 mnd etter baby kom. Har snakket med jordmor og helsesøster om det, da de vonde følelsene nesten gjor meg deperimert. 
Jeg håper det går over når jeg etterhvert ser at de har glede av hverandre. Baby kommer jo til å bli gradvis mindre avhengig av mamma og storesøsken blir gradvis mer selvstendig (og vandt til situasjonen/vokser i rollen som storesøsken).

Prøver å tenke fremover på alt det fine vi har i vente som familie. Ferier, fredagstacoer (hehe), filmkvelder på lørdager, søsken som leker i lag i hagen. All gleden vi kommer til å oppleve som eg familie som storebror ikke hatt fått som enebarn.

Anonymkode: 1f185...3c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Det er skikkelig vondt og kjipt. Her var storebror akkurat fyllt 3 år da baby kom. Han har alltid vert veldig avhengig av meg og vi har ett tett bånd. Han ser ut til å takle alt veldig bra og forstår at babyen må få pupp, bysses osv. Desverre har jeg fortsatt dårlig samvittighet nå 3 mnd etter baby kom. Har snakket med jordmor og helsesøster om det, da de vonde følelsene nesten gjor meg deperimert. 
Jeg håper det går over når jeg etterhvert ser at de har glede av hverandre. Baby kommer jo til å bli gradvis mindre avhengig av mamma og storesøsken blir gradvis mer selvstendig (og vandt til situasjonen/vokser i rollen som storesøsken).

Prøver å tenke fremover på alt det fine vi har i vente som familie. Ferier, fredagstacoer (hehe), filmkvelder på lørdager, søsken som leker i lag i hagen. All gleden vi kommer til å oppleve som eg familie som storebror ikke hatt fått som enebarn.

Anonymkode: 1f185...3c1

Takk for svar, det hjelper litt å vite at jeg ikke er alene, føler meg jo nesten litt teit 😳 men jeg har fått prøvd å prioritere litt kos med storebror idag, jeg tror det hjelper og vil fortsette å hjelpe når jeg er i form til å gå tilbake til vanlige rutiner! 

Anonymkode: 6df1b...a8e

[AnonymBruker]

Jeg hadde det akkurat som du beskriver 5 dager etter at lillesøster her i huset ble født i fjor. Jeg gråt og gråt og følte jeg hadde sviktet begge barna ved å få en til. Her var også eldste veldig mammadalt pga. mannens reisejobb. De første ukene var harde pga. denne dårlige samvittigheten. Det gikk over, og det ble bedre ❤️  Men det kjentes virkelig ikke som det ville gå bra der og da. Og det til tross for at jeg var blitt advart av flere om at barseltårene kunne "handle om" dårlig samvittighet overfor eldste barn eller begge. Jeg trodde ikke det var barseltårer, men i ettertid ser jeg at det var det. 

Anonymkode: 4bb7d...127

[Bokdamen]

Jeg har også en "mammadalt" som ble storebror da han var 3. Var ganske heldig med en lillesøster som sov noenlunde godt om natte, men det som reddet dagene for oss var bæretøy. Nå kan ikke du bære enda, men ha det i mente til mini blir litt større, det gjorde meg mye mer fleksibel i fht. å sparke en ball, følge til barnhagen, gå tur på fjellet ++

Det som kan hjelpe er at pappa kommer litt på banen, er han hjemme? Hvor mye ammer du om kvelden og natten? Kan pappa ha mini noen timer så du får sove litt fra storebror legger seg? Med førstemann hadde mannen og jeg annenhver kveld med ham i bæretøy der vi gikk knebøy og bysset. Er det en mulighet? Hvordan er dagene mens storebror i barnehagen. 

Det går bedre, du klarer dette og du er ingen dårlig mor ❤️

[AnonymBruker]

Var slik hos oss også. Det førte til at storesøster ble veldig knyttet til pappaen sin (noe som er en fin ting). Jeg ble litt redd for at vi mistet det nære båndet vi hadde før lillebror ble født på grunn av at lillebror ble ekstremt knyttet til meg, men nå er hun seks år gammel og er godt knyttet til både meg og faren. Husker at det var svært såre følelser rundt dette i starten, men det går seg til ❣️ nå er vi en fin harmonisk familie på fire og koser oss alle mann. 

Anonymkode: 74717...e0f

[AnonymBruker]

Bokdamen skrev (38 minutter siden):

Jeg har også en "mammadalt" som ble storebror da han var 3. Var ganske heldig med en lillesøster som sov noenlunde godt om natte, men det som reddet dagene for oss var bæretøy. Nå kan ikke du bære enda, men ha det i mente til mini blir litt større, det gjorde meg mye mer fleksibel i fht. å sparke en ball, følge til barnhagen, gå tur på fjellet ++

Det som kan hjelpe er at pappa kommer litt på banen, er han hjemme? Hvor mye ammer du om kvelden og natten? Kan pappa ha mini noen timer så du får sove litt fra storebror legger seg? Med førstemann hadde mannen og jeg annenhver kveld med ham i bæretøy der vi gikk knebøy og bysset. Er det en mulighet? Hvordan er dagene mens storebror i barnehagen. 

Det går bedre, du klarer dette og du er ingen dårlig mor ❤️

Pappa skal tilbake på jobb i morgen men jeg prøver å "overlevere" lillebror til pappa etter amming slik at jeg kan ha fokus på storebror.. Har bæresele men baby er for liten til å bruke den enda, har derfor bestilt meg sjal som jeg håper kan hjelpe, jeg kan jo bære baby 😊 også kan jeg vel gå litt lengre om noen dager.. Baby ammer hver time I løpet av natten, men det gjorde storebror også så er vant med det, på kvelden bor han på puppen.. Men kjenner allerede idag at ting føles litt bedre, må bare finne en ny rutine på ting som kan ivareta alle 😊 har fått stelt storebror og kjørt han i barnehagen idag som vanlig, så tror dette skal gå seg til.. 

Anonymkode: 6df1b...a8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Var slik hos oss også. Det førte til at storesøster ble veldig knyttet til pappaen sin (noe som er en fin ting). Jeg ble litt redd for at vi mistet det nære båndet vi hadde før lillebror ble født på grunn av at lillebror ble ekstremt knyttet til meg, men nå er hun seks år gammel og er godt knyttet til både meg og faren. Husker at det var svært såre følelser rundt dette i starten, men det går seg til ❣️ nå er vi en fin harmonisk familie på fire og koser oss alle mann. 

Anonymkode: 74717...e0f

Ja det er helt latterlig at jeg skal være misunnelig på pappa som har gått i 2 år å sett på at storebror foretrekker meg, jeg unner de jo begge det! Jeg har nok bare følt meg litt "utenfor familien" siste dagene. Snart kan jeg jo være med på ting igjen, så gleder meg bare til å komme tilbake til den nye normalen! 

Anonymkode: 6df1b...a8e

[AnonymBruker]

Det er akkurat tre år mellom nr 1 og 2, og jeg hadde også veldig dårlig samvittighet for nr 1 da nr 2 ble født. Jeg følte jeg ikke kunne gjort noe slemmere mot nr 1 enn å gi hun en lillesøster. Eldste var også ganske så sjalu det første halve året. Det var stress, men den dårlige samvittigheten ga seg etterhvert. Og nå tenker jeg at jeg ikke kunne gitt en bedre gave til nr 1 enn en lillesøster. Nå er de 15 og 12- og har mye glede av hverandre - og det har de hatt gjennom hele livet (bortsett fra det første året). De fikk også en lillebror noen år senere, da kjente jeg ikke på de følelsene. 
Det går over- og det gode forholdet vil ikke gå over. Pappaen vil kanskje komme nærmere nr en enn før- og det er en fin ting. Og det å ha søsken er en veldig veldig fin ting å ha!

Anonymkode: fd330...2cf

[Elhaym]

Senk skuldrene mor!:) Dette går seg til.

 

[Tuba]

Husk at du bar er 5 dager etter fødsel. Da er alt kaos. Husk at dette går seg til selv om det er en veldig slitsom periode! Prøv å være litt snill med deg selv, tenk at du gjør det beste du kan. Det er godt nok!!