Mann som er sur og bidrar lite

[AnonymBruker]

Mannen min og her har vært gift lenge, og har barn sammen. Han er mye gretten/dårlig humør, vil stort sett bare være for seg selv når barna er lagt og holde på med egne hobbyer. Han er ofte sur, blir raskt sint på barna. Bidrar lite. Er veldig surrete også. Jeg begynner å bli sliten av dette. Prøvd å snakke med han, prøvd å finne ut hva som ligger bak og foreslått en tur til legen. Han vil ikke til legen (han sier han er frisk og har det bra) og mener forholdet vårt er bra. Lite nærhet (både fysisk og emosjonelt). Sex er det eneste han er ivrig på. Der både gir og tar han. Den siste tiden har jeg verken hatt lyst eller overskudd. Jeg blir ikke akkurat tent av en surpomp som går for seg selv hele tiden uten å bidra. Er det så vanskelig å forstå??

Anonymkode: 2856d...4c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mannen min og her har vært gift lenge, og har barn sammen. Han er mye gretten/dårlig humør, vil stort sett bare være for seg selv når barna er lagt og holde på med egne hobbyer. Han er ofte sur, blir raskt sint på barna. Bidrar lite. Er veldig surrete også. Jeg begynner å bli sliten av dette. Prøvd å snakke med han, prøvd å finne ut hva som ligger bak og foreslått en tur til legen. Han vil ikke til legen (han sier han er frisk og har det bra) og mener forholdet vårt er bra. Lite nærhet (både fysisk og emosjonelt). Sex er det eneste han er ivrig på. Der både gir og tar han. Den siste tiden har jeg verken hatt lyst eller overskudd. Jeg blir ikke akkurat tent av en surpomp som går for seg selv hele tiden uten å bidra. Er det så vanskelig å forstå??

Anonymkode: 2856d...4c7

Nei. Det er ikke vanskelig å forstå. Høres jo ut som dere ikke har "kjernen" i forholdet deres lenger. Dere bor bare sammen. 

Jeg ser du skriver at han blir raskt sint på barna. Her må du enten ta han med på familiekontoret for veiledning. Barn har ikke godt av å vokse opp med en person som blir sint "for ingenting". Her har du også et ansvar. Har ikke barna dine det bra burde du vurdere å gå. 

Sur og gretten og bidrar lite er jo ikke noe forhold å ta vare på her vel? Hva har dere to gjort sammen som er fint i det siste? Hatt middag bare dere to (barnevakt osv), gjort noe nytt eller bare tilbragt kvalitetstid sammen? 

Høres for meg ut som forholdet mellom dere er dødt. Og i mine øyne så vet jeg at som kvinne er man mer "ferdig" med forholdet når det føles ut som man står alene i alt med barn, hus og en "tenåringsgutt" som gjør som han vil. 

Får du gjort noe du vil? Egne hobbyer? Møter venninner? Egen aktivitet? Egentid og pleie? Reise? 

Å være i et forhold krever at man er gode til å kommunisere, respekterer hverandre og har en stabil tilværelse. Alle kan være slitne nå og da. 

Ser du skriver at du har forsøkt å få han til legen, men dette vil han ikke. 

Så hva har du igjen da? 

Personlig hadde jeg tenkt at dette har hverken du eller barna godt av å leve med og veien ut døra hadde vært kort. Med mindre han legger en innsats i å gjøre opp for seg, endre seg og at dere ordner opp for deres egen og barnas del. 

Barna er viktigst her. Har du snakket med dem om det de ser og opplever?

Anonymkode: 06647...0de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nei. Det er ikke vanskelig å forstå. Høres jo ut som dere ikke har "kjernen" i forholdet deres lenger. Dere bor bare sammen. 

Jeg ser du skriver at han blir raskt sint på barna. Her må du enten ta han med på familiekontoret for veiledning. Barn har ikke godt av å vokse opp med en person som blir sint "for ingenting". Her har du også et ansvar. Har ikke barna dine det bra burde du vurdere å gå. 

Sur og gretten og bidrar lite er jo ikke noe forhold å ta vare på her vel? Hva har dere to gjort sammen som er fint i det siste? Hatt middag bare dere to (barnevakt osv), gjort noe nytt eller bare tilbragt kvalitetstid sammen? 

Høres for meg ut som forholdet mellom dere er dødt. Og i mine øyne så vet jeg at som kvinne er man mer "ferdig" med forholdet når det føles ut som man står alene i alt med barn, hus og en "tenåringsgutt" som gjør som han vil. 

Får du gjort noe du vil? Egne hobbyer? Møter venninner? Egen aktivitet? Egentid og pleie? Reise? 

Å være i et forhold krever at man er gode til å kommunisere, respekterer hverandre og har en stabil tilværelse. Alle kan være slitne nå og da. 

Ser du skriver at du har forsøkt å få han til legen, men dette vil han ikke. 

Så hva har du igjen da? 

Personlig hadde jeg tenkt at dette har hverken du eller barna godt av å leve med og veien ut døra hadde vært kort. Med mindre han legger en innsats i å gjøre opp for seg, endre seg og at dere ordner opp for deres egen og barnas del. 

Barna er viktigst her. Har du snakket med dem om det de ser og opplever?

Anonymkode: 06647...0de

Ikke meg som er TS, men jeg er i samme situasjon. (I feel u TS.) Grunnen til at jeg ikke går er nettopp barna. De kommer jo ikke til å ha meg som buffer lenger om de må bo alene med ham i verste fall halve tiden pluss lange ferier.

Har ingen gode råd, dessverre. Pass på deg selv ❤

Anonymkode: 95dde...d90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Ikke meg som er TS, men jeg er i samme situasjon. (I feel u TS.) Grunnen til at jeg ikke går er nettopp barna. De kommer jo ikke til å ha meg som buffer lenger om de må bo alene med ham i verste fall halve tiden pluss lange ferier.

Har ingen gode råd, dessverre. Pass på deg selv ❤

Anonymkode: 95dde...d90

Vel.. Jeg anmeldte min eks. Fikk barnevernet på banen som kan være tilstede ved samvær. Gikk rettens vei for å få sakkyndig oppnevnt. Far ble i retten tvunget til å dra til atv kurs. Og cos kurs ved bup. 

Anonymkode: 06647...0de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vel.. Jeg anmeldte min eks. Fikk barnevernet på banen som kan være tilstede ved samvær. Gikk rettens vei for å få sakkyndig oppnevnt. Far ble i retten tvunget til å dra til atv kurs. Og cos kurs ved bup. 

Anonymkode: 06647...0de

Hvor mye samvær har han i dag da? Og er det ned tilsyn? Eller er deltakelse på cos og atv kurs nok til at han har alenesamvær? Og hvor gamle er barna? Og hvordan gikk det med anmeldelsen? Jeg regner med det var fysisk vold i bildet siden du anmeldte? Og ikke bare "dårlig humør".

Anonymkode: f8992...22a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvor mye samvær har han i dag da? Og er det ned tilsyn? Eller er deltakelse på cos og atv kurs nok til at han har alenesamvær? Og hvor gamle er barna? Og hvordan gikk det med anmeldelsen? Jeg regner med det var fysisk vold i bildet siden du anmeldte? Og ikke bare "dårlig humør".

Anonymkode: f8992...22a

Siden "saken" er mange år gammel så kan jeg si litt om forløpet. Anmeldte, saken ble henlagt pga bevisets stilling, men den ligger i systemet om han skulle bli anmeldt igjen. Han forstod alvoret da. Nja, vold er vold. Men var psykisk/latent og materiell vold. 

Første året fikk han 0 samvær da jeg fikk beskjed fra bv å holde igjen på samvær (siden jeg fikk hovedansvar da vi flyttet fra hverandre, begge flyttet siden vi solgte huset). Han tok saken til retten (jeg gadd ikke stevne han, han fikk finne ut av det med samvær selv), sakkyndig ble oppnevnt. Bv var tilstede som tilsyn ved samvær som gikk via retten. Etter et år med dette (1 samvær pr mnd/annenhver mnd) fikk han gradvis lov å ha de alene og alene over tid. Sakte, men sikkert sånn at han skulle venne seg til samværene. Hvordan barna var til vanlig, før og etter samvær ble dokumentert og sendt til bv, de hadde observasjonsdokumentasjon under samværene.

Han fikk pålegg om cos kurs og sinnemestringskurs ved atv ved første rettsmøte for at han skulle bevise at han ønsket å ha samværene. 

Dersom noe under prosessen ikke virket til barnas beste, så var det sakkyndig som la dette frem under sine observasjoner under samvær, under hjemmebesøk hos hver av oss osv. 

Han har pr i dag samvær annenhver helg pluss ca 4 dager sammenhengende i ferier. Han og jeg har åpen kommunikasjon ang hvordan ting går med barna. Dersom han ikke føler at ting går bra så sier han fra så henter jeg dem. For han er inneforstått med hva som er ok og ikke. Dersom barna hadde reagert nå på samværene så hadde jeg trukket samvær og dratt han inn for retten. 

Det er 7 år siden, så har ikke vært en kjapp prosess altså. 

Anonymkode: 06647...0de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Siden "saken" er mange år gammel så kan jeg si litt om forløpet. Anmeldte, saken ble henlagt pga bevisets stilling, men den ligger i systemet om han skulle bli anmeldt igjen. Han forstod alvoret da. Nja, vold er vold. Men var psykisk/latent og materiell vold. 

Første året fikk han 0 samvær da jeg fikk beskjed fra bv å holde igjen på samvær (siden jeg fikk hovedansvar da vi flyttet fra hverandre, begge flyttet siden vi solgte huset). Han tok saken til retten (jeg gadd ikke stevne han, han fikk finne ut av det med samvær selv), sakkyndig ble oppnevnt. Bv var tilstede som tilsyn ved samvær som gikk via retten. Etter et år med dette (1 samvær pr mnd/annenhver mnd) fikk han gradvis lov å ha de alene og alene over tid. Sakte, men sikkert sånn at han skulle venne seg til samværene. Hvordan barna var til vanlig, før og etter samvær ble dokumentert og sendt til bv, de hadde observasjonsdokumentasjon under samværene.

Han fikk pålegg om cos kurs og sinnemestringskurs ved atv ved første rettsmøte for at han skulle bevise at han ønsket å ha samværene. 

Dersom noe under prosessen ikke virket til barnas beste, så var det sakkyndig som la dette frem under sine observasjoner under samvær, under hjemmebesøk hos hver av oss osv. 

Han har pr i dag samvær annenhver helg pluss ca 4 dager sammenhengende i ferier. Han og jeg har åpen kommunikasjon ang hvordan ting går med barna. Dersom han ikke føler at ting går bra så sier han fra så henter jeg dem. For han er inneforstått med hva som er ok og ikke. Dersom barna hadde reagert nå på samværene så hadde jeg trukket samvær og dratt han inn for retten. 

Det er 7 år siden, så har ikke vært en kjapp prosess altså. 

Anonymkode: 06647...0de

Ja, altså han fikk samvær med overnatting for litt over 2 år siden.. 

Anonymkode: 06647...0de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, altså han fikk samvær med overnatting for litt over 2 år siden.. 

Anonymkode: 06647...0de

Pluss at barn blir eldre, er de over 7 har de lov å si hva de ønsker, 12 år skal deres mening vektlegges. 

Anonymkode: 06647...0de

[AnonymBruker]

Høres ut som mannen min også. Humøret snur på femøringen. Jeg er så lei av det, og kjenner at jeg ikke makter å leve på dette viset særlig lenge. Han har også gode perioder, men de dårlige er mange flere og varer mye lengre enn de gode. Det skal ikke være sånn. 

Anonymkode: c656d...22f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nei. Det er ikke vanskelig å forstå. Høres jo ut som dere ikke har "kjernen" i forholdet deres lenger. Dere bor bare sammen. 

Jeg ser du skriver at han blir raskt sint på barna. Her må du enten ta han med på familiekontoret for veiledning. Barn har ikke godt av å vokse opp med en person som blir sint "for ingenting". Her har du også et ansvar. Har ikke barna dine det bra burde du vurdere å gå. 

Sur og gretten og bidrar lite er jo ikke noe forhold å ta vare på her vel? Hva har dere to gjort sammen som er fint i det siste? Hatt middag bare dere to (barnevakt osv), gjort noe nytt eller bare tilbragt kvalitetstid sammen? 

Høres for meg ut som forholdet mellom dere er dødt. Og i mine øyne så vet jeg at som kvinne er man mer "ferdig" med forholdet når det føles ut som man står alene i alt med barn, hus og en "tenåringsgutt" som gjør som han vil. 

Får du gjort noe du vil? Egne hobbyer? Møter venninner? Egen aktivitet? Egentid og pleie? Reise? 

Å være i et forhold krever at man er gode til å kommunisere, respekterer hverandre og har en stabil tilværelse. Alle kan være slitne nå og da. 

Ser du skriver at du har forsøkt å få han til legen, men dette vil han ikke. 

Så hva har du igjen da? 

Personlig hadde jeg tenkt at dette har hverken du eller barna godt av å leve med og veien ut døra hadde vært kort. Med mindre han legger en innsats i å gjøre opp for seg, endre seg og at dere ordner opp for deres egen og barnas del. 

Barna er viktigst her. Har du snakket med dem om det de ser og opplever?

Anonymkode: 06647...0de

Barna er små, men møter følelsene deres og regulerer de 😊 
Det er så klart også mitt ansvar - takk for påminnelsen! Skal snakke med FVK. Du har helt rett i at det er veldig dødt. Vi har lite tid sammen.. Han tar heller ikke initiativ til å gjøre noe sammen. 
Lite egentid også..

Anonymkode: 2856d...4c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barna er små, men møter følelsene deres og regulerer de 😊 
Det er så klart også mitt ansvar - takk for påminnelsen! Skal snakke med FVK. Du har helt rett i at det er veldig dødt. Vi har lite tid sammen.. Han tar heller ikke initiativ til å gjøre noe sammen. 
Lite egentid også..

Anonymkode: 2856d...4c7

Så bra du skal ta kontakt med fvk 👏

Håper du og din familie finner en god løsning og at du tar vare på barna ❤️ Fint du møter dem på følelsene, selv om de er små så merker de at det ikke er greit sånn som det er. 

Anonymkode: 06647...0de