Å ønske alenetid uten barn som ikke er mine egne.

[AnonymBruker]

Jeg er i et ganske nytt forhold (under ett år), med en veldig fin mann. Han har et barn på 7 år, som jeg har fått et veldig godt forhold til, og som jeg liker å være sammen med. 

I utgangspunktet så har kjæresten min barnet annenhver helg og en kveld i uka. Av grunner jeg ikke helt vet eller forstår, så har mor i det siste bedt han om å ha barnet hver helg som egentlig er hennes. Det er heller ikke snakk om å bytte helg, slik at vi nå har hatt barnet 9 helger på rad, og hele påskeferien. 

Det er jo kjempefint at kjæresten min får så mye tid sammen med barnet sitt, og jeg ville aldri drømt om å si noe på det. Jeg synes som nevnt at det er veldig koselig å være sammen med dem, og vi gjør mange fine ting sammen.

Tingen er at jeg jobber også med barn i akkurat samme aldersgruppe, slik at jeg de siste månedene er sammen med andres barn hver eneste dag, ikke bare 8 timer på jobb, men også hver helg, og i ferien. Heldigvis er jeg veldig glad i barn, og ønsker meg sårt barn selv, men jeg kjenner at jeg har behov for en dag innimellom alene, uten barn. Jeg gir veldig mye av meg selv når jeg er med barn, men samtidig kjenner jeg litt på en sår følelse av at det alltid er andres barn jeg gir så mye av meg selv til. Jeg blir på en måte alltid mint på at jeg ikke har egne barn.

Kjæresten min virker til å ha lite forståelse for at jeg denne helgen ønsket en av dagene alene, til å møte venninner for å gå tur f.eks. Han blir ikke sint, men jeg skjønner det på han, og jeg føler jeg må forklare meg for han. Han kan også si ting som at "Hvis vi skal få barn sammen, så får du ingen alenetid, sånn er det å ha barn." 

Det forstår jeg veldig godt, men jeg vil vel tro at det er en forskjell på å være med eget barn i motsetning til å være med andres barn?

Er det jeg som er helt ute på viddene her?

Anonymkode: cf084...5b8

[AnonymBruker]

Synes kjæresten din er på viddene. 

Selvsagt er det noe annet med et barn som ikke er ditt eget. 

Selvsagt er det normalt å trenge aleinetid. Til og med fra egne barn. 

Anonymkode: 75086...132

[AnonymBruker]

Helt greit å tenke sånn, men kan love deg at du vil tenke sånn med egne barn også. Men der må du faktisk stå i det.

Din samboer får egentlig med at han ikke jobber med barn og får hentet seg inn. Så han forstår ikke dette.

Jeg som.mor til egene og bonusbarn har en samboer som forstår at vi trenger  alenetid noen ganger. Så her kommer det annpå forståelsen til din partner.

Så klart skal du få ha alenetid med venner eller bare deg selv. Selv som mor er det noe mange foreldre unner seg.

Kan hende at det bunner i at din samboer savner barnet og føler på dårlig samvittighet. Noe som igjen går utover deg.

 

Anonymkode: 3c7f2...ddf

[AnonymBruker]

HAN er på vidda, ikke du! Det er hans barn, og det er flott at du tilbringer så mye tid sammen med ham og barnet, MEN det er ikke noe han kan kreve av deg. 
 

Selvsagt skal du ha alenetid også! Det er ikke noe du skal be om eller ha dårlig samvittighet for. Ja, dere er kanskje en liten familie, eller er på vei mot å bli det, men alle trenger alenetid nå og da. Selv med egne barn! 
 

Kan det være at han ser på deg som en avlastning når han har barnet, at du leker og steller for ungen, og at når du ikke er der må han selv trå til litt ekstra?

 

Anonymkode: cd9a1...84d

[AnonymBruker]

Man får faktisk alenetid om man har egne barn også. Mannen min er på trilletur nå....

Anonymkode: a9e89...a17

[AnonymBruker]

TS. SKAM DEG!

Du kan umulig være en god rollemodell, når du sier noe slikt!

Anonymkode: 9bbad...3a9

[AnonymBruker]

Om du ønsker egne barn, så kanskje ikke du ønsker det med denne mannen? Hadde tenkt meg grundig om. Får du barn med denne mannen må du nok belage deg på at du er alene om mye. 
 

Det er normalt å gå en tur med venninner av og til, selv når man har egne barn. Din mann er på jordet. 

Anonymkode: 6248e...945

[AnonymBruker]

Jeg hadde fått klaustrofobi av en mann som ikke klarer å være litt alene iblant, han høres ekstremt uselvstendig ut. 

Anonymkode: 7dbc4...728

[AnonymBruker]

Han skjønner ikke en dritt av alenetid. Da må dere få barn sammen. Han har glemt hvordan det var før sitt eget samlivsbrudd. Jeg hadde ikke orket å ha bonusbarn boende hos meg. Ja, har prøvd dette, før jeg selv fikk barn!

Anonymkode: d073e...815

[AnonymBruker]

Kan det være at han også ønsker tid aleine og er litt misunnelig? 

Anonymkode: dad2d...44b

[AnonymBruker]

Selv med egne barn trenger man alenetid.

Selv uten barn trenger man alenetid fra partner. 

En partner som ikke viser forståelse for dette overhodet ville jeg ikke sett på som en god partner. 

Anonymkode: 21bff...82e

[Gjest Fnuggolina]

Jeg har bare eget barn, ingen bonus.

Synes far er helt på viddene. Ja, det blir MYE mindre egentid med barn. Og det blir sjeldent hele dager.

Men, den følelsen du har er helt normal på alle måter. Som du sier kjenner du på en sår følelse over eget barneønske, og i tillegg kjenner du behov for litt egentid med venninner.

Det er helt normalt for foreldre at man innimellom har egentid - også hele dager. Men ikke ofte. 

Menne.....jeg hadde stusset litt over at han ikke har delt omsorg med en 7åring? Hvorfor kun annenhver helg og en gang i uka? Det er minste mulige samværsform som regel, og sier noe om begrenset omsorgsevne tenker jeg med mindre man er alvorlig syk. 

Usikker på om jeg hadde hatt ønske om barn med en mann som ikke anså deling som normalen 🤷‍♀️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Kjæresten min virker til å ha lite forståelse for at jeg denne helgen ønsket en av dagene alene, til å møte venninner for å gå tur f.eks.

Hva har egentlig barnet hans med dette å gjøre? 

Det virker som du prøver å lage deg en virkelighet der barnet hans (eller helst barnets mor kanskje) har "skylden" for din ufrihet. Men du hadde vel ønsket dette like mye helt uavhengig av hans barn eller ikke? I så fall betyr vel dette barnet ingen verdens ting for situasjonen?

Anonymkode: c204f...ea3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Det virker som du prøver å lage deg en virkelighet der barnet hans (eller helst barnets mor kanskje) har "skylden" for din ufrihet.

Leste vi samme HI? 

TS ønsker en dag alene, uten barn. Kjæresten svarer at hvis de får sammen får hun aldri alenetid. 

Jeg klarer ikke å se hvor hun skylder på verken barn eller mor for noe som helst. 

Anonymkode: 75086...132

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke. Mener din samboer at du skal være med de to hele tiden??? Evner han ikke å være alene med sitt eget barn??? 
 

Hvis dette er tilfelle, bør du ikke få barn med han. 
 

Du kan da fint dra ut og være med dine venninner og ikke være med de hele tiden. Det får da være makan! 
 

Si meg, er han av typen som kan sulte ved siden av matboksen også?

 

Jeg får ta en kg-klassiker: 🚩

Anonymkode: 4e6f4...52d

[Gjest Anonymus Notarius]

Han er ute på viddene. Det er hans barn, hans ansvar. Han kan ikke kreve noe som helst av deg (utover at du oppfører deg hyggelig mot barnet, så klart). Hvis du vil møte ei venninne, så gjør du det, du trenger ikke hans tillatelse. 

Også når man har egne barn er det normalt å ha lyst på litt tid for seg selv eller til å gjøre andre ting. Det er helt normalt at mødre møter venninner et par timer på en lørdag og at far er hjemme med barnet/barna.

Synes det høres ut som om du er altfor involvert i barnet med tanke på hvor tidlig i forholdet dette er. Hvis han ikke evner å være alene med ungen sin er jo det et dårlig tegn. 

[AnonymBruker]

Du er sammen med en mann som ikke takler å ta seg av barnet sitt alene, og bruker deg som avlastning. 
 

Ikke få barn med han, er mitt råd. 

Anonymkode: a675d...be7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS. SKAM DEG!

Du kan umulig være en god rollemodell, når du sier noe slikt!

Anonymkode: 9bbad...3a9

Skjerp deg ! 
Du vet antagelig lite om det å være skilt , bonusmor/far og samboer med en skilt mor/far med barn . 
Trekk pusten og tenk ! 

Anonymkode: f8830...0d8

[GammelKaktus]

Selvsagt blir det noe annet med egne barn, blir aldri lei av mine egen, noe annet når vi har andre barn på besøk over lengre tid. 😄 Men han blir nok rett og slett litt snurten over at du ikke er like overlykkelig som han er når han får ha barnet sitt ekstra, det skjønner jeg jo til en viss grad. Men man kan faktisk ikke forvente av en "bonusforelder" at de skal være på som en selv er som forelder. 

Er ikke lett det der å være barnløs og sammen med en som har barn. Greit at man aldri får en "fridag" som han kaller det når man har egne barn men nå har du ikke egne barn og da skal du ikke måtte bli låst som om du har egne barn. 

Hvis du vil fortsette i dette forholdet så må du sette tydelige grenser og gi denne fjotten beskjed om hvor skapet skal stå. Du har all rett til å treffe dine venninner, eller ligger på sofaen hele helga å se på netflix hvis du ønsker det, det er ikke du som har forpliktelser her, det er han. Synes du har vært kjempegrei og stilt opp veldig mye men du fortjener og å få leve ditt liv og ikke bare hans familieliv. Hans manglende forståelse for at du har dine behov og at du faktisk ikke har barn synes jeg er et rødt flagg.

[Festlig]

Når jeg leser HI så skinner det gjennom at TS er redd for å virke smålig ved å evt si fra om at hun ønsker litt fri og egentid fra barn. 
Spesielt siden hun jobber med barn også.  

Det som er pussig her er at det er ingen som reagerer på at barnemor plutselig har fått et behov for barnefri hver eneste helg men det er ikke greit for fars nye kjæreste? 
Er det greit uten at barnefar stiller spørsmål ? 

Til TS:  Pust ut og ta en prat med barnefar og få greie på hvorfor dere aldri har fri i helgene sammen . 
Det er tydeligvis en holdning her inne på KG at bonusmor/far ikke har noe de skulle ha sagt.  
Men i dette tilfellet så må dere kommunisere om hvordan dere skal ha det sammen . 
Nå bor dere vel ikke sammen enda, og da har du vel muligheten til å være hos deg og ladde batterier når du ønsker det? 
Vil far fortsatt følge barnemors ønsker om la henne få fri hver helg så tar du også fri når du føler for det. 
Men da sørger dere begge for lage en avstand mellom dere som vil føre til et vanskelig forhold .

En annen ting er om at far hadde fått 100% omsorg for barnet sitt. 
Da hadde det blitt et helt annet utgangspunkt.  Et valg du måtte ta