Å flytte langt langt vekk når man har gamle foreldre

[Pipaluk]

som kan trenge hjelp i nær fremtid. Er det da egoistisk å flytte til Australia, og la andre søsken ta over det ansvaret?

Jeg diskuterte det med en venninne som har en søster som planlegger å flytte Down under permanent. Hun har ingen australsk mann eller familie der.  Det er bare for å få en ny start.  Venninnen bekymrer seg for tiden fremover, hvor hun kan få en stor jobb med å følge opp sine gamle foreldre. Vi vet ikke konsekvensene av eldrebølgen fremover. Kan de få god nok hjelp av Hjemmetjenesten. Må ta familie og venner stelle sine gamle foreldre?

Ville dere tenkt på at dere lot søsken i stikken hvis dere flyttet langt bort?  Ville dere klart å følge opp ting og tang hjemme ved hjelp av Webcam? 

Interessant å høre deres tanker om dette.

 

[AnonymBruker]

Personlig syntes jeg det er usolidarisk som godt voksen å la sine søstre i stikken og bare regne med at de skal følge opp sine eldre slektninger som har behov for det. Må man flytte så langt vekk for å få en ny start? Det hadde jo i det minste vært litt enklere å ta et europeisk land der man kan ta en mye kortere flytur hjem. Flytter man til Australia kan man ikke regne med å kunne komme hjem spesielt ofte, det er minimum ca. et døgns reise hver vei, med minst en mellomlanding. 

Når det gjelder helsevesenet generelt, så tror jeg nok at de som har lite til normalt behov for oppfølging og som er blant de eldre nå skal kunne greie seg greit. Det tar noen år før helsevesenet kollapser. Men de som er gamle om 20 år vil nok få en helt annen hverdag der helsevesenet ikke har kapasitet lenger. 

Jeg tror ikke jeg hadde hatt samvittighet til å flytte til AU eller andre steder som er like langt bort permanent, da hadde jeg heller valgt et nærmere Europeisk land i det minste. Man må ikke flytte halve jordkloden rundt for å få en ny start. 

Anonymkode: e0058...875

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Personlig syntes jeg det er usolidarisk som godt voksen å la sine søstre i stikken og bare regne med at de skal følge opp sine eldre slektninger som har behov for det. Må man flytte så langt vekk for å få en ny start? Det hadde jo i det minste vært litt enklere å ta et europeisk land der man kan ta en mye kortere flytur hjem. Flytter man til Australia kan man ikke regne med å kunne komme hjem spesielt ofte, det er minimum ca. et døgns reise hver vei, med minst en mellomlanding. 

Når det gjelder helsevesenet generelt, så tror jeg nok at de som har lite til normalt behov for oppfølging og som er blant de eldre nå skal kunne greie seg greit. Det tar noen år før helsevesenet kollapser. Men de som er gamle om 20 år vil nok få en helt annen hverdag der helsevesenet ikke har kapasitet lenger. 

Jeg tror ikke jeg hadde hatt samvittighet til å flytte til AU eller andre steder som er like langt bort permanent, da hadde jeg heller valgt et nærmere Europeisk land i det minste. Man må ikke flytte halve jordkloden rundt for å få en ny start. 

Anonymkode: e0058...875

Hadde det stilt seg annerledes hvis du hadde et veldig dårlig forhold til foreldrene dine? Hadde du da følt på at du lot søsken i stikken, eller hadde det vært greit?

[AnonymBruker]

Pipaluk skrev (1 minutt siden):

Hadde det stilt seg annerledes hvis du hadde et veldig dårlig forhold til foreldrene dine? Hadde du da følt på at du lot søsken i stikken, eller hadde det vært greit?

Hadde kanskje følt det annerledes dersom forholdet hadde vært veldig dårlig, som følge av f. eks. at de hadde gjort stygge ting i oppveksten (mishandling, trakassering, ikke vært til stede i det hele tatt etc.), men i utgangspunktet mener jeg jo heller ikke det er fair ovenfor søsken å la de sitte igjen med alt ansvaret uansett. Har man et dårlig forhold til foreldre, så er det jo kanskje ennå viktigere at man står sammen som søsken. 

Jeg kan forstå behovet for å komme seg bort, kanskje langt vekk fra det som har vært dårlige foreldre, men det er neppe en lur ting i forhold til søsken, som da kan ende med å bli bitter på deg for at du reiste og lot dem i stikken. Plutselig har man et dårlig forhold til søsken også. 

Anonymkode: e0058...875

[Brunello]

Så lenge man flytter mer enn noen få mil vekk  overlater man det meste til de som bor i nærheten. Greit nok at det er litt enklere å besøke om man fortsatt blir boende i Norge, men i praksis blir man gjest og ikke hjelper mår en en sjelden gang reiser til foreldre og søsken.

[AnonymBruker]

Brunello skrev (7 minutter siden):

Så lenge man flytter mer enn noen få mil vekk  overlater man det meste til de som bor i nærheten. Greit nok at det er litt enklere å besøke om man fortsatt blir boende i Norge, men i praksis blir man gjest og ikke hjelper mår en en sjelden gang reiser til foreldre og søsken.

Sant nok, men det er uansett enklere å kunne trå til hvis det oppstår et sterkt behov dersom man bosetter seg i Norge, eller et Europeisk land som ikke er for langt unna. Flytter man til AU, som TS beskriver, så er man rimelig avskåret for å ta en kjapp flytur hjem. 

Anonymkode: e0058...875

[Gjest TheCatLady]

Jeg er litt delt her. På en måte så synes jeg at det er helt greit at hun flytter dit hun ønsker fordi hennes liv vil fortsette etter at foreldrene forsvinner og er det da rett at man blir boende i nærheten kun fordi foreldrene kanskje kan trenge hjelp? 

Selv om man bor i Norge er det heller ikke nødvendigvis slik at man bare kan flytte tilbake for å hjelpe foreldre og det vil jeg tro er realiteten for veldig mange. 

På en annen måte så vet jeg ikke om jeg ville flyttet så langt unna. Selv så kommer jeg til å bo langt unna mine foreldre selv om jeg bor i Norge. Det er en flytur unna, men dersom det stod virkelig ille til med dem og de ikke fikk særlig eller nok hjelp så ville jeg nok ha vurdert å flytte nærmere. 

[AnonymBruker]

Har selv tenkt tanken om å flytte langt bort (utland), for en ny start. Har en mamma jeg ønsker å være lett tilgjengelig for, hun kan komme til å trenge en del hjelp med tanke på kronisk sykdom. Derfor blir jeg nok i Norge for å ta vare på henne. Kanskje jeg flytter utenlands når jeg ikke har noen å ta vare på lenger. Har selv et søsken som flyttet langt bort (Norge). Det synes jeg egentlig er litt egoistisk, det forblir da mitt ansvarsområde alene å ta vare på foreldre. Hun kommer hjem som gjest, jeg kommer for å hjelpe.

Anonymkode: 7e82a...02d

[AnonymBruker]

Herregud, folk må da få leve livet som de ønsker. Jeg bor mange timer unna mine egne foreldre og jeg er enebarn. Jeg kan ikke legge opp livet mitt etter mine foreldre og om det evt vil skje noe. 

Anonymkode: f62d3...9d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Herregud, folk må da få leve livet som de ønsker. Jeg bor mange timer unna mine egne foreldre og jeg er enebarn. Jeg kan ikke legge opp livet mitt etter mine foreldre og om det evt vil skje noe. 

Anonymkode: f62d3...9d2

Man velger selv hvordan man legger opp livet sitt ja. Noen ønsker ikke å hjelpe foreldre, mens andre foretrekker å gjøre det. Jeg har det vertfall bedre med meg selv når jeg er til hjelp for mine foreldre.

Anonymkode: 7e82a...02d

[Brunello]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Sant nok, men det er uansett enklere å kunne trå til hvis det oppstår et sterkt behov dersom man bosetter seg i Norge, eller et Europeisk land som ikke er for langt unna. Flytter man til AU, som TS beskriver, så er man rimelig avskåret for å ta en kjapp flytur hjem. 

Anonymkode: e0058...875

I teorien er det slik, men i praksis er det vanskelig uansett hvor du bor. De fleste kan ikke sette livet på pause for å passe på syke foreldre et sted de ikke selv bor.

[AnonymBruker]

Jeg er også delt, men tenker det beste svaret får vi hvis vi snur litt på problemstillingen. 

Hvis dine eldre foreldre ønsker å flytte til et annet land, eksempelvis Spania.  Er du da forpliktet til å flytte etter hvis de ikke får tilstrekkelig hjelp der de bor? 

Selvfølgelig ikke!  Hvis de trenger mer hjelp flytter de tilbake til familien. 

Og slik tenker jeg det må være for barna våre også.

De bør ha planer for fremtiden, men leve her og nå.

Kommer det til en dag da deres foreldre trenger mer enn de kan få via fjernhjelp og besøk er dette et hinder de må løse når det kommer, i mellomtiden må de leve sine liv på egne betingelser. 

 

Anonymkode: ee5ab...598

[AnonymBruker]

Selvfølgelig hjelper man gamle foreldre og stiller opp om det lar seg gjøre, men man kan ikke legge opp livet sitt etter det. Skal alle bli boende i «hjelpeavstand» til sine foreldre blir det lite bevegelse i befolkningen. Det er også en forutsetning at de eldre ikke tar for gitt at barna skal hjelpe til med et tungrodd hus istedenfor å leie hjelp eller flytte til noe mindre. Alt kan heller ikke lesses på den ene som ble igjen (dessverre skjer det ofte).

Hvorfor er det mer innafor å flytte langt unna fordi man fant en partner fra et annet land/sted enn å flytte bare «fordi»? Om man er oppvokst på et lite sted nordpå og ønsker å bo i Oslo må jo det være helt greit. Hva med eldre som ikke har barn? De blir jo tatt hånd om, selv om de kanskje er mer ensomme.

Min mor valgte å flytte langt unna meg (er enebarn), nesten to timer med fly, hun vet at da blir det lite hjelp å få. Jeg har egen familie å følge opp og kan ikke bruke alle ferier for å reise til henne. Dette er hun innforstått med. Hun flyttet til kjæresten, men det er også nært annen familie. Hun har heldigvis en leilighet her i byen hun kan flytte til om det blir nødvendig. Jeg holdt også på å slå meg til ro i et annet Europeisk land, tenkte aldri på å la være pga. mine foreldre.

Anonymkode: dab71...559

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Selvfølgelig hjelper man gamle foreldre og stiller opp om det lar seg gjøre, men man kan ikke legge opp livet sitt etter det. Skal alle bli boende i «hjelpeavstand» til sine foreldre blir det lite bevegelse i befolkningen. Det er også en forutsetning at de eldre ikke tar for gitt at barna skal hjelpe til med et tungrodd hus istedenfor å leie hjelp eller flytte til noe mindre. Alt kan heller ikke lesses på den ene som ble igjen (dessverre skjer det ofte).

Hvorfor er det mer innafor å flytte langt unna fordi man fant en partner fra et annet land/sted enn å flytte bare «fordi»? Om man er oppvokst på et lite sted nordpå og ønsker å bo i Oslo må jo det være helt greit. Hva med eldre som ikke har barn? De blir jo tatt hånd om, selv om de kanskje er mer ensomme.

Min mor valgte å flytte langt unna meg (er enebarn), nesten to timer med fly, hun vet at da blir det lite hjelp å få. Jeg har egen familie å følge opp og kan ikke bruke alle ferier for å reise til henne. Dette er hun innforstått med. Hun flyttet til kjæresten, men det er også nært annen familie. Hun har heldigvis en leilighet her i byen hun kan flytte til om det blir nødvendig. Jeg holdt også på å slå meg til ro i et annet Europeisk land, tenkte aldri på å la være pga. mine foreldre.

Anonymkode: dab71...559

Problemstillingen handlet ikke om å bo i hjelpeavstand til foreldre, men om det blir feil i forhold til foreldre og andre søsken om man flytter for langt vekk.  Om jeg flytter til Finnmark ( eller annet sted i Europa) for den saks skyld, så kan jeg alltids komme hjem med jevne mellomrom. Det går som alltid et fly.  Det har jeg ingen motforestillinger eller innvendinger til. En venninne har en mor på Vestlandet med Alzheimer. Hun  er i stadig telefokontakt med henne. Pusher på bydelen for å få innvilget tjenester. Hun drar dit i ferier og langhelger. Det er et fjell mellom, men det ordner seg. 
 

Når en person velger å flytte til den andre siden av verden, så kan ikke vedkommende komme på impulstur hjem. Alt må planlegges. Flybillettene er dessuten rådyre. Å dra hjem rundt juletider kan koste rundt 12000 per person. Så da kan ikke den personen komme hjem når det skulle passe andre. Så det jeg synes er interessant er om man bør ha noe dårlig samvittighet for søsken som får en større byrde ved sykdom og dødsfall? Bør man kompensere for dette?

[AnonymBruker]

Pipaluk skrev (1 minutt siden):

Problemstillingen handlet ikke om å bo i hjelpeavstand til foreldre, men om det blir feil i forhold til foreldre og andre søsken om man flytter for langt vekk.  Om jeg flytter til Finnmark ( eller annet sted i Europa) for den saks skyld, så kan jeg alltids komme hjem med jevne mellomrom. Det går som alltid et fly.  Det har jeg ingen motforestillinger eller innvendinger til. En venninne har en mor på Vestlandet med Alzheimer. Hun  er i stadig telefokontakt med henne. Pusher på bydelen for å få innvilget tjenester. Hun drar dit i ferier og langhelger. Det er et fjell mellom, men det ordner seg. 
 

Når en person velger å flytte til den andre siden av verden, så kan ikke vedkommende komme på impulstur hjem. Alt må planlegges. Flybillettene er dessuten rådyre. Å dra hjem rundt juletider kan koste rundt 12000 per person. Så da kan ikke den personen komme hjem når det skulle passe andre. Så det jeg synes er interessant er om man bør ha noe dårlig samvittighet for søsken som får en større byrde ved sykdom og dødsfall? Bør man kompensere for dette?

Nei, man bør ikke ha dårlig samvittighet for søsken for hvis de får en større byrde enn de kan takle så må de sette grenser. Selvfølgelig skal man ikke kompensere søsken for at man lever sitt eget liv. Søsken i umiddelbar nærhet har også et valg om hvor involverte de velger å være ang sykdom, det er bare mer ubehagelig å sette grenser når man bor nærmere. 

Anonymkode: f62d3...9d2

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er også delt, men tenker det beste svaret får vi hvis vi snur litt på problemstillingen. 

Hvis dine eldre foreldre ønsker å flytte til et annet land, eksempelvis Spania.  Er du da forpliktet til å flytte etter hvis de ikke får tilstrekkelig hjelp der de bor? 

Selvfølgelig ikke!  Hvis de trenger mer hjelp flytter de tilbake til familien. 

Og slik tenker jeg det må være for barna våre også.

De bør ha planer for fremtiden, men leve her og nå.

Kommer det til en dag da deres foreldre trenger mer enn de kan få via fjernhjelp og besøk er dette et hinder de må løse når det kommer, i mellomtiden må de leve sine liv på egne betingelser. 

 

Anonymkode: ee5ab...598

Når eldre mennesker bestemmer seg for å flytte til Spania, så har de ofte ordnet en del ting på forhånd. De flytter til noe mindre. De har solgt huset. De sørger for å få ha oppfølging av helsevesenet i feks Spania.  De jeg kjenner som har gjort slike valg, har tenkt nøye gjennom ting på forhånd.  Og velger de først å flytte, så kan de heller ikke ha forventninger om at barna skal hjelpe til . Det er kanskje derfor de flytter, for å slippe å være en byrde?

Men hva med andre søsken her? Bør man ta hensyn til dem også, i en slik situasjon?

[AnonymBruker]

Skal ikke uttale meg om hva hun bør gjøre. Man vet jo aldri hva som vil skje med gamle foreldre. Noen sovner bsre plutselig inn, uten å ha hatt noe pleiebehov. Min mor var frisk, sprek, sosial og selvhjulpen. Fikk slag. Kom hjem etter 4 mnd på sykehus, med stort behov for hjelp. Kan ramse opp en hel haug med ting hun ikke får hjelp til fra det offentlige. Hun kan ikke lage middag, f.eks. Gå med søppel, betale regninger, bruke tlf til å gjøre avtaler, huske på ting osv osv. Mitt søsken og jeg er hos henne flere ganger daglig, både for praktisk hjelp og selskap. Ellers hadde hun sittet der helt ensom bortsett fra når hjemmehjelp vasker hver 14 dag. Jeg er glad jeg bor nært. 

Anonymkode: f1a00...632

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Skal ikke uttale meg om hva hun bør gjøre. Man vet jo aldri hva som vil skje med gamle foreldre. Noen sovner bsre plutselig inn, uten å ha hatt noe pleiebehov. Min mor var frisk, sprek, sosial og selvhjulpen. Fikk slag. Kom hjem etter 4 mnd på sykehus, med stort behov for hjelp. Kan ramse opp en hel haug med ting hun ikke får hjelp til fra det offentlige. Hun kan ikke lage middag, f.eks. Gå med søppel, betale regninger, bruke tlf til å gjøre avtaler, huske på ting osv osv. Mitt søsken og jeg er hos henne flere ganger daglig, både for praktisk hjelp og selskap. Ellers hadde hun sittet der helt ensom bortsett fra når hjemmehjelp vasker hver 14 dag. Jeg er glad jeg bor nært. 

Anonymkode: f1a00...632

Hva hadde du tenkt hvis ditt søsken nå bestemte seg for å flytte langt bort?  Helt greit, eller hadde du  hatt noen betenkeligheter?

[AnonymBruker]

Brunello skrev (5 timer siden):

I teorien er det slik, men i praksis er det vanskelig uansett hvor du bor. De fleste kan ikke sette livet på pause for å passe på syke foreldre et sted de ikke selv bor.

Sant nok, men det er nå engang lettere å dra hjem litt oftere hvis man bor i Norge eller et nærmere Europeisk land. Dette er det ikke vits i å kverulere om en gang når man ser på forskjellen i flytider, flypriser osv. 

Anonymkode: e0058...875

[AnonymBruker]

Pipaluk skrev (Akkurat nå):

Hva hadde du tenkt hvis ditt søsken nå bestemte seg for å flytte langt bort?  Helt greit, eller hadde du  hatt noen betenkeligheter?

Da hadde det blitt mye på meg 😔. Hadde kommet veldig an på hvorfor han flyttet. Er du f.eks arbeidsledig og får jobb på nytt sted, så har jeg full forståelse. Eller om søskens partner trenger at de flytter til hennes hjemsted. Men om han hadde flyttet for moro skyld akkurat nå, så hadde jeg nok hatt litt problemer med å forstå det. Min bror ville ikke ha gjort det, nå når vi vet hvordan eldreomsorgen fungerer. Eller rettere sagt IKKE fungerer..... 

Anonymkode: f1a00...632