Jeg mistenker at kjæresten min ikke forteller sannheten

[Gjest amt662]

Hei! 
Jeg er sammen med en mann og vi har vært sammen i litt over 2 år. Han har hatt et enormt problem når det kommer å kontrollere sinnet sitt. Dette har ført til at jeg nå går til psykolog 1 gang å måneden. Psykologen min sier at jeg har vært, og i en grad fortsatt er, utsatt for psykisk vold. Det har også tidligere vært fysisk. Han har absolutt blitt bedre, men med tilbakefall. Allerede her er jo en grense tråkket langt over, men fortsatt står jeg i forholdet. 

På grunn av opplevelsene mine med han er det blitt vanskelig å stole på mine følelser og meninger, siden han lett kan bagatellisere det jeg føler, og få meg til å tro at jeg har problemer om jeg mener noe som han er uenig i. 

Det som nå er saken er at jeg har 5 ganger sett at han har fulgt jenter som poster nakenbilder. Dette er no go i forholdet vårt, og skulle jeg vært på nettet og siklet på andre menn, hadde han ikke godtatt det. Dette er jeg enig i. Men altså, 5 ganger har han fulgt nakenprofiler. HVER gang har han sagt at han ikke aner hvordan det har skjedd, og at han plutselig så at han fulgte profilen, og deretter avfulgte med en gang. Jeg kan tenke meg at han ikke har fulgt disse profilene med vilje, for han vet at det til slutt vil bli oppdaget. Men, det er et stort men. Dere som er godt kjent med sosiale medier, vet at det ikke er sånn at dere plutselig begynner å følge noen. På Instagram må man fysisk inn på profilen til vedkommende og der kan man trykke at man skal følge. Jeg er sikker på at han har vært inne på profiler og koset seg, og vært uheldig og kommet borti knappen. Det kan ikke skje at han har fulgt nakenprofiler 5 ganger med et uhell, der han ikke har vært å sett på profilene??? 

Vi er i et forhold på Facebook. En dag la jeg merke til at han hadde skjult dette. Jeg konfronterte han hvorfor. Selvfølgelig visste han ikke dette og at han hadde vært og ordnet noe annet, men ikke var klar over at det ikke lenger var offentlig. Han er jo ikke en gammel mann som ikke vet hva han gjør på nettet. Han vet veldig godt at forholdet ikke vistes på profilen. Men igjen, så har han liksom gjort noe han ikke var klar over.

Jeg vil aldri tro han kommer til å være utro. Hans far ødela hele familien med utroskap så jeg tror ikke han noen gang kunne gjort det. Men mulig han bak ryggen min, på nettet, koser seg med andre damer sine bilder, og er mikroutro, om det heter det. Kanskje han ønsker oppmerksomhet, og derav fjernet forholdet. Jeg vet også at kompisene hans ved flere anledninger sender nakne damer til hverandre. 

Han er godt vandt med sosiale medier så han er ikke en som trykker rundt og ikke vet hva han gjør. 

Hva skal jeg tro? Det er vanskelig å stå i mitt siden han blir så innmari sint, sier MYE stygge ting til meg og sier at jeg ødelegger alt. Dette tærer på meg, og det påvirker min lyst til å være intim og vise kjærlighet... 

Takk for tilbakemeldinger, og at dere er hyggelige  

[Gjest Lama_Drama]

Og dette gidder du fordi?

[AnonymBruker]

Det høres ikke pålitelig ut, nei. Man følger ikke ved et uhell og fjerner ikke forholdsstatus på fb ved et uhell.

Psykologen din sier du er i et voldelig forhold. Er du ikke enig i det, ettersom du lurer på dette?

Anonymkode: e8e36...680

[AnonymBruker]

amt662 skrev (7 minutter siden):

Han har hatt et enormt problem når det kommer å kontrollere sinnet sitt. Dette har ført til at jeg nå går til psykolog 1 gang å måneden. Psykologen min sier at jeg har vært, og i en grad fortsatt er, utsatt for psykisk vold. Det har også tidligere vært fysisk. Han har absolutt blitt bedre, men med tilbakefall. Allerede her er jo en grense tråkket langt over, men fortsatt står jeg i forholdet. 

Uthevet med rødt: Dette er mer enn nok til at du burde avslutte forholdet til den mannen.

Hvorfor blir du i forholdet?

Hva har psykologen sagt angående å bli i forholdet og å avslutte forholdet med den mannen?

Anonymkode: 00a12...7b1

[Gjest amt662]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det høres ikke pålitelig ut, nei. Man følger ikke ved et uhell og fjerner ikke forholdsstatus på fb ved et uhell.

Psykologen din sier du er i et voldelig forhold. Er du ikke enig i det, ettersom du lurer på dette?

Anonymkode: e8e36...680

Ja jeg er enig i psykologen min. Det som har gjort at jeg enda står i det er at han har hatt et ønske om å bli bedre, og har blitt bedre. Psykologen min mener at han absolutt har mulighet til å blir bra, men at det krever at han selv ønsker det, noe han har sagt selv. Han har som sagt blitt bedre, men ting endrer seg ikke over tid. Han ønsker derimot ikke å søke hjelp, men fikse dette selv på magisk vis. 
Dessuten, så er jeg veldig klar over at de som utsettes for psykisk vold også kan synes det er vanskelig å forlate forholdet, på grunn av at man er blitt trykt så langt ned. Ansvaret ligger ikke på offeret, men på utøveren. 

[AnonymBruker]

amt662 skrev (1 minutt siden):

Ja jeg er enig i psykologen min. Det som har gjort at jeg enda står i det er at han har hatt et ønske om å bli bedre, og har blitt bedre. Psykologen min mener at han absolutt har mulighet til å blir bra, men at det krever at han selv ønsker det, noe han har sagt selv. Han har som sagt blitt bedre, men ting endrer seg ikke over tid. Han ønsker derimot ikke å søke hjelp, men fikse dette selv på magisk vis. 
Dessuten, så er jeg veldig klar over at de som utsettes for psykisk vold også kan synes det er vanskelig å forlate forholdet, på grunn av at man er blitt trykt så langt ned. Ansvaret ligger ikke på offeret, men på utøveren. 

Synes du at det er vanskelig å forlate forholdet?

Kan du i så fall be psykologen om å hjelpe deg med å forlate forholdet?

Anonymkode: 00a12...7b1

[AnonymBruker]

amt662 skrev (3 minutter siden):

Ja jeg er enig i psykologen min. Det som har gjort at jeg enda står i det er at han har hatt et ønske om å bli bedre, og har blitt bedre. Psykologen min mener at han absolutt har mulighet til å blir bra, men at det krever at han selv ønsker det, noe han har sagt selv. Han har som sagt blitt bedre, men ting endrer seg ikke over tid. Han ønsker derimot ikke å søke hjelp, men fikse dette selv på magisk vis. 
Dessuten, så er jeg veldig klar over at de som utsettes for psykisk vold også kan synes det er vanskelig å forlate forholdet, på grunn av at man er blitt trykt så langt ned. Ansvaret ligger ikke på offeret, men på utøveren. 

Her kan du få hjelp og støtte til å forlate mannen:
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 00a12...7b1

[Gjest amt662]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Uthevet med rødt: Dette er mer enn nok til at du burde avslutte forholdet til den mannen.

Hvorfor blir du i forholdet?

Hva har psykologen sagt angående å bli i forholdet og å avslutte forholdet med den mannen?

Anonymkode: 00a12...7b1

Psykologen min spurte ved første møtet hvordan jeg trodde jeg kom til å ha det om 10 år dersom jeg blir utsatt for dette så lenge. Jeg svarte ærlig og sa at ''Ja du kan jo tenke deg når jeg allerede etter 2 år sitter her.''
 

Jeg har alltid vært en veldig oppegående jente, som er trygg på seg selv. De aller fleste vil si at dersom de noen gang ble utsatt for noe form for vold, vil de forlate forholdet. Men plutselig står man der, og klarer ikke å gjøre det man trodde man ville gjort. 

Jeg ser forbedringer og derfor sitter det enda håp i meg at han skal bli god. Han er en veldig oppmerksomhetssyk mann som viser mye fysisk kjærlighet osv. gjennom dagene. Gir mye bekreftelse på at jeg er så fin og flott og verdens snilleste. Problemet er at når han blir sint, så sliter han med kontroll. Han sier selv han mister sinnet sitt og ikke mener det han sier. Men han sliter nok med å se skaden dette fører til...

[Gjest amt662]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Synes du at det er vanskelig å forlate forholdet?

Kan du i så fall be psykologen om å hjelpe deg med å forlate forholdet?

Anonymkode: 00a12...7b1

Det er absolutt vanskelig å ta et slikt valg. Jeg har aldri klart å ta valget, enda jeg har vært i forhold med noen jeg ikke har vært tiltrukket av. De guttene har til slutt avsluttet forholdet der jeg har sittet lettet etterpå. Der er jeg veldig svak. 

[AnonymBruker]

amt662 skrev (2 minutter siden):

Ja jeg er enig i psykologen min. Det som har gjort at jeg enda står i det er at han har hatt et ønske om å bli bedre, og har blitt bedre. Psykologen min mener at han absolutt har mulighet til å blir bra, men at det krever at han selv ønsker det, noe han har sagt selv. Han har som sagt blitt bedre, men ting endrer seg ikke over tid. Han ønsker derimot ikke å søke hjelp, men fikse dette selv på magisk vis. 
Dessuten, så er jeg veldig klar over at de som utsettes for psykisk vold også kan synes det er vanskelig å forlate forholdet, på grunn av at man er blitt trykt så langt ned. Ansvaret ligger ikke på offeret, men på utøveren. 

Han ønsker ikke å søke hjelp. Det er et stort rødt flagg. Man endrer ikke voldsatferd hele av seg selv. Bare det du beskriver i hi, er jo tilstrekkelig tegn på at han ikke har endret seg i nevneverdig grad, i alle fall ikke nok til fortjene et forhold til et annet menneske

Ansvaret for volden ligger på han.

Ansvaret for eget liv ligger hos deg og kun deg.

Har psykologen snakket med deg om at du kan være traumebundet? Har du fått hjelp med det?

Anonymkode: e8e36...680

[AnonymBruker]

Eksen min gjorde mye av det samme. Han lagde seg i tillegg FB profil uten at jeg viste det og la til masse jenter, jenter fra jobb, jenter han kjente fra før og mange av mine venninner. Dum som han var trodde han jeg ikke ville finne ut av det. Han flørtet med jenter på jobben (vi jobbet sammen) så dette var åpenbart og jeg konfronterte han med det. Han kom med dumme unnskyldninger. Han hadde også profil på datingside, jeg opprettet derfor en jeg også (fake profil) og begynte å snakke med han. Vi avtalte å møtes og aldri før har jeg sett et så forskrekket ansikt som når han så at jenta han trodde han skulle møte var meg. Han var ikke til å stole på, og det var godt å bli kvitt han. Så trust me, føler du at han ikke er til å stole på Og prøver å skjule noe så gjør han mest sannsynlig det. Og det er ufattelig slitsomt å gå med den følelsen hele tiden. Det vil ødelegge deg og forholdet.

Anonymkode: 6a825...c27

[AnonymBruker]

Har du eller han eller dere barn, og bor de i såfall hjemme hos dere?

Anonymkode: 00a12...7b1

[AnonymBruker]

amt662 skrev (6 minutter siden):

Psykologen min spurte ved første møtet hvordan jeg trodde jeg kom til å ha det om 10 år dersom jeg blir utsatt for dette så lenge. Jeg svarte ærlig og sa at ''Ja du kan jo tenke deg når jeg allerede etter 2 år sitter her.''
 

Jeg har alltid vært en veldig oppegående jente, som er trygg på seg selv. De aller fleste vil si at dersom de noen gang ble utsatt for noe form for vold, vil de forlate forholdet. Men plutselig står man der, og klarer ikke å gjøre det man trodde man ville gjort. 

Jeg ser forbedringer og derfor sitter det enda håp i meg at han skal bli god. Han er en veldig oppmerksomhetssyk mann som viser mye fysisk kjærlighet osv. gjennom dagene. Gir mye bekreftelse på at jeg er så fin og flott og verdens snilleste. Problemet er at når han blir sint, så sliter han med kontroll. Han sier selv han mister sinnet sitt og ikke mener det han sier. Men han sliter nok med å se skaden dette fører til...

Ser ut til at problemet er langt større enn det. Ser ut til at han lurer deg, manipulerer og gaslighter. Psykisk vold, som psykologen din sier

Anonymkode: e8e36...680

[AnonymBruker]

amt662 skrev (6 minutter siden):

Det er absolutt vanskelig å ta et slikt valg. Jeg har aldri klart å ta valget, enda jeg har vært i forhold med noen jeg ikke har vært tiltrukket av. De guttene har til slutt avsluttet forholdet der jeg har sittet lettet etterpå. Der er jeg veldig svak. 

Drev de mennene også på med mishandling av deg?

Anonymkode: 00a12...7b1

[AnonymBruker]

amt662 skrev (8 minutter siden):

Det er absolutt vanskelig å ta et slikt valg. Jeg har aldri klart å ta valget, enda jeg har vært i forhold med noen jeg ikke har vært tiltrukket av. De guttene har til slutt avsluttet forholdet der jeg har sittet lettet etterpå. Der er jeg veldig svak. 

Kan du be psykologen om å hjelpe deg til å ta valget om å avslutte forholdet med  den mannen, og be psykologen om å støtte og hjelpe deg før og under og etter den prosessen?

Anonymkode: 00a12...7b1

[Gjest amt662]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Drev de mennene også på med mishandling av deg?

Anonymkode: 00a12...7b1

Nei de har utsatt meg for mishandling. Det var ikke tilstedeværelse i forholdet, og han første (vgs kjæreste) flørtet nok litt med andre bak ryggen på meg. 

[Gjest amt662]

Felles svar for dere!

Nei vi har ikke barn, men vi bor sammen, i hans leilighet. Dette har han utnyttet. 

Psykologen min har nevnt at jeg kan være hekta på han. (Psykolog Sissel Gran definerer ordet hekta som en nervøs, romantiserende, tvangsmessig opptatthet av en annen, med sterke innslag av panikk og avhengighet. Løsningen blir at den som vil mest, overtilpasser seg og risikerer å miste kontakten med seg selv underveis i håpet om kjærlighet.)

 

[Gjest amt662]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kan du be psykologen om å hjelpe deg til å ta valget om å avslutte forholdet med  den mannen, og be psykologen om å støtte og hjelpe deg før og under og etter den prosessen?

Anonymkode: 00a12...7b1

Utrolig vanskelig å skulle bestemme seg for noe sånt... Fortsatt ønsker jeg å være sammen med han, men vet veldig godt at sånn som han har vært ikke er levbart med resten av livet..

[AnonymBruker]

amt662 skrev (3 minutter siden):

Psykologen min spurte ved første møtet hvordan jeg trodde jeg kom til å ha det om 10 år dersom jeg blir utsatt for dette så lenge. Jeg svarte ærlig og sa at ''Ja du kan jo tenke deg når jeg allerede etter 2 år sitter her.''
 

Jeg har alltid vært en veldig oppegående jente, som er trygg på seg selv. De aller fleste vil si at dersom de noen gang ble utsatt for noe form for vold, vil de forlate forholdet. Men plutselig står man der, og klarer ikke å gjøre det man trodde man ville gjort. 

Jeg ser forbedringer og derfor sitter det enda håp i meg at han skal bli god. Han er en veldig oppmerksomhetssyk mann som viser mye fysisk kjærlighet osv. gjennom dagene. Gir mye bekreftelse på at jeg er så fin og flott og verdens snilleste. Problemet er at når han blir sint, så sliter han med kontroll. Han sier selv han mister sinnet sitt og ikke mener det han sier. Men han sliter nok med å se skaden dette fører til...

Jeg har selv vært i et slikt forhold i 10 år, med mye psykisk og fysisk vold. Han fikk meg til å følte at jeg ikke fortjente noen andre enn han, han kalte meg stygg, feit, dumt osv. Han slo meg og jeg hadde ofte blåveis. Han kvelte meg ved flere anledninger, jeg ble bevisstløs, den ene gangen gikk det så langt at jeg brått våknet til hjerte og lunge redning, altså jeg mistet pulsen og var død. Han forsøkte å tenne på meg, han kastet meg ut midt på natten og jeg måtte sove på benk i parken, han sparket og spyttet. Det var rett og slett helt forferdelig! Jeg har alltid vært en jente med bein i nesa, oppegående, smart og sterk, men det denne mannen klarte var å bryte meg ned, lag for lag. Jeg ble passiv, alltid nedstemt og følte at jeg ikke var verdt noe. Når man er i et slikt forhold holder man ut, for de gode dagene veier mye mer opp enn de dårlige, selv om det er flest av de. Man får rett og slett Stockholmsyndrom. Vi var sammen i 10 år og fikk et barn sammen. Jeg brøt med han den dagen han slo hull i hodet på meg foran barnet vårt. Politet tok han i varetekt, ambulansen tok med meg og barnet og mine foreldre pakket tingene mine. Jeg angrer bittert på at jeg ikke avsluttet dette allerede 1 år inn i forholdet, men igjen, da hadde jeg ikke sittet her nå med verdens beste barn, og en selvtillit og trygget sterkere enn jeg noen gang har følt på før.

når jeg leser ditt innlegg leser jeg hvordan min historie starten, så hver så snill, kom deg ut mens du ennå kan, og før det blir verre. Jeg veit det er ekstremt vanskelig, og jeg hørte heller ikke etter når venner og familie sa det til meg. Ingenting av det som har skjedd er din skyld og du fortjener så utrolig mye mer. 

Anonymkode: 6a825...c27

[Gjest amt662]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har selv vært i et slikt forhold i 10 år, med mye psykisk og fysisk vold. Han fikk meg til å følte at jeg ikke fortjente noen andre enn han, han kalte meg stygg, feit, dumt osv. Han slo meg og jeg hadde ofte blåveis. Han kvelte meg ved flere anledninger, jeg ble bevisstløs, den ene gangen gikk det så langt at jeg brått våknet til hjerte og lunge redning, altså jeg mistet pulsen og var død. Han forsøkte å tenne på meg, han kastet meg ut midt på natten og jeg måtte sove på benk i parken, han sparket og spyttet. Det var rett og slett helt forferdelig! Jeg har alltid vært en jente med bein i nesa, oppegående, smart og sterk, men det denne mannen klarte var å bryte meg ned, lag for lag. Jeg ble passiv, alltid nedstemt og følte at jeg ikke var verdt noe. Når man er i et slikt forhold holder man ut, for de gode dagene veier mye mer opp enn de dårlige, selv om det er flest av de. Man får rett og slett Stockholmsyndrom. Vi var sammen i 10 år og fikk et barn sammen. Jeg brøt med han den dagen han slo hull i hodet på meg foran barnet vårt. Politet tok han i varetekt, ambulansen tok med meg og barnet og mine foreldre pakket tingene mine. Jeg angrer bittert på at jeg ikke avsluttet dette allerede 1 år inn i forholdet, men igjen, da hadde jeg ikke sittet her nå med verdens beste barn, og en selvtillit og trygget sterkere enn jeg noen gang har følt på før.

når jeg leser ditt innlegg leser jeg hvordan min historie starten, så hver så snill, kom deg ut mens du ennå kan, og før det blir verre. Jeg veit det er ekstremt vanskelig, og jeg hørte heller ikke etter når venner og familie sa det til meg. Ingenting av det som har skjedd er din skyld og du fortjener så utrolig mye mer. 

Anonymkode: 6a825...c27

Får veldig vondt av å lese dette, og blir oppriktig bekymret over at det kan gå samme vei med meg... Men du vet jo som sagt at plutselig er man den som ikke klarer å forlate.

Jeg kan nevne at han jobber i et yrke der det nettopp er de som skal arrestere folk, for nettopp dette. Og jeg lurer på om det er det som gjør at han enda ikke har gått så langt enda...