Vil ut av forholdet, tør ikke

[AnonymBruker]

Har gått mange runder med meg selv, og innsett at når alt kommer til alt så er jeg sammen med mannen min pga økonomi. Hadde jeg vunnet et par millioner i lotto, så hadde forholdet vært over. 

Er så bitter og irritert på meg selv. Hvorfor giftet jeg meg i en alder av 24 år? Hvorfor fikk jeg to barn før fylte 26? Hvorfor har jeg vært hjemme med begge barna, gått ned i stilling å hjulpet han å klatre oppover i karrieren? 

Nå føles alt for sent. Jeg er bare 30 år, men jeg er redd. Redd for å ikke klare meg alene. Han tjener godt, så jeg vil få et solid barnebidrag, som kan hjelpe meg i en overgang. Kanskje jeg kan ta noen kurs, få bedre lønn. Har utbetalt ca 19.000 i måneden. Jobber ikke fullt. Håper på å få mer jobb, men før jeg får til det, så tør jeg ikke. Stå der med boliglån, bil og alle utgifter alene. Jeg er livredd. 

Kan jeg rådføre meg med Nav? Hvilke stønader jeg eventuelt har krav på osv. Nøyaktig hva vil barnebidraget bli. Hva slags lån kan jeg betjene..

Om vi selger huset og får takst, så har vi en million hver i egenkapital. 

Hva med dere? Flere som kun holder sammen pga barna og økonomi? 

Anonymkode: 70959...9bd

[AnonymBruker]

Kjære deg, pust ut og ta et skritt frem i det ukjente. Du vil garantert klare deg bedre enn du tror. 

Anonymkode: 221f8...c26

[Nymerïa]

Enn om du snur på det hele? Du er 30, har 1 million i egenkapital, flere års yrkeserfaring, har allerede to barn som ikke er bleiebarn lenger. Jeg synes du ligger langt foran i løypa. Nå er det bare å planlegge. Legg opp en slagplan på hvordan du finner deg en bedre betalt jobb. Hvis det ikke lar seg gjøre med den bakgrunnen du har, så undersøker du hvilken utdannelse du kan ta på noen år som kvalifiserer til en bedre betalt jobb som er grei å få tak i der du bor.

Du er i forkant, TS, utnytt det godt og så kan du nyte livet om noen år med store barn og økonomisk frihet.

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Har gått mange runder med meg selv, og innsett at når alt kommer til alt så er jeg sammen med mannen min pga økonomi. Hadde jeg vunnet et par millioner i lotto, så hadde forholdet vært over. 

Er så bitter og irritert på meg selv. Hvorfor giftet jeg meg i en alder av 24 år? Hvorfor fikk jeg to barn før fylte 26? Hvorfor har jeg vært hjemme med begge barna, gått ned i stilling å hjulpet han å klatre oppover i karrieren? 

Nå føles alt for sent. Jeg er bare 30 år, men jeg er redd. Redd for å ikke klare meg alene. Han tjener godt, så jeg vil få et solid barnebidrag, som kan hjelpe meg i en overgang. Kanskje jeg kan ta noen kurs, få bedre lønn. Har utbetalt ca 19.000 i måneden. Jobber ikke fullt. Håper på å få mer jobb, men før jeg får til det, så tør jeg ikke. Stå der med boliglån, bil og alle utgifter alene. Jeg er livredd. 

Kan jeg rådføre meg med Nav? Hvilke stønader jeg eventuelt har krav på osv. Nøyaktig hva vil barnebidraget bli. Hva slags lån kan jeg betjene..

Om vi selger huset og får takst, så har vi en million hver i egenkapital. 

Hva med dere? Flere som kun holder sammen pga barna og økonomi? 

Anonymkode: 70959...9bd

Selvfølgelig er det flere. Hvor mange er dere egentlig?...som vil bort fra mannen for å få livet sitt tilbake? Skal jeg tippe ville 2 mill. i lotto fått deg til å heve lista til 4 mill...og fortsatt akkurat som før. 

Jeg har skrevet akkurat dette før i dag men her er livets store hemmelighet:    Audentes fortuna iuvat...Fortune favours the brave!... Mest sannsynlig kommer ingen av de problemene du ser for deg til noensinne å dukke opp, det reelle problemet er at du er på feil plass....og det problemet forsvinner ikke ved å vente..