Dødsfall som påvirker forholdet

[AnonymBruker]

Jeg mistet nylig moren min.

Har vært sykmeldt fra jobben pga jeg ikke orker å jobbe. Er i stor sorg. Har merket at det påvirket dama. Hun var veldig støttende i begynnelsen men merker at hun blir mer og mer kald. Har forklart Hun at jeg har det veldig vondt og ikke er meg selv, men allikevel påvirker det hennes humør. Hun viser lite hensyn, ber meg sove på sofaen fordi hun skal opp tidlig på jobb. Nå sover hun hos en venninne pga jeg trenger tid for meg selv. Føler hun kommer til å slå opp snart  trodde virkelig hun skulle forstå situasjonen min. 

Anonymkode: 02e3f...5fd

[Jojo2]

Hvorfor må du sove på sofaen? Holder du henne våken med gråt? 

Høres ikke ut som en person som takler "i gode og onde dager" dessverre. 

[molo80]

Du sier at hun var støttende i begynnelsen.. Hvor lenge har du vært i stor sorg?

Det er klart hun burde støtte deg gjennom dette.. Men det er stor forskjell å støtte deg i noen uker og når det strekker seg til flere mnd. 

[AnonymBruker]

Moren min døde forrige helg. 2 uker før var hun på lindrende behandling og ventet på å dø rett og slett. 

Anonymkode: 02e3f...5fd

[CMHuser]

Jeg ville ha spurt henne om hva hun føler rundt det. Hør hva hun har å si. Dødsfall påvirker også partneren, og en vet ikke alltid hva en skal si og gjøre! Føler du at du har forandret deg? Det er noe med det at en forventer støtte, men det er ikke like lett å gi når en selv ikke har opplevd det. Prat med henne om det! Jeg mistet mammaen min ikke så lenge etter jeg gikk inn i ett nytt forhold, og det er faktisk ikke noe jeg hadde gjort igjen. Det var enormt krevende for både meg og han. Om jeg forventet støtte? Kanskje. Om han visste hvordan en skal gi det tatt situasjonen i betraktning? Nei. Så prat med henne!

[Jadzia]

Hva mener du med at du er i stor sorg? Hvordan oppfører du deg? Er du av typen som graver seg totalt ned, hulker og griner og ikke løfter en finger fordi du er i sorg? Eller prøver du å la livet gå videre selv om det er vondt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Moren min døde forrige helg. 2 uker før var hun på lindrende behandling og ventet på å dø rett og slett. 

Anonymkode: 02e3f...5fd

Hun er utålmodig etter ei uke? 

Anonymkode: d68a8...c24

[AnonymBruker]

Jeg går lange turer hver dag, prøver å være positiv. Men sorgen tar på meg. Den kommer i bølger. Dama har sagt hun forstår det når hun har vært med meg, men endret seg veldig noen dager etter dødsfallet. Svarer kaldt på meldinger spør ikke hvordan det går med meg. Er helt likegyldig til alt. Vi kranglet litt da hun sa hun ikke kunne komme i begravelsen pga jobb men fikk melding dagen etterpå at hun hadde snakket med sjefen og fikk lov til å være med. Men ble veldig skuffet da hun først sa nei pga ny jobb... trengte tid for meg selv så hun sover hos en venninne og det var helt greit for hun.  Men hun sender ikke melding og spør hvordan det går med meg. Ingenting. Bare synes det er merkelig..

Anonymkode: 02e3f...5fd

[vikilLJA]

Syns også det er merkelig. Kanskje hun ikke vet hvordan hun skal takle dette. Kanskje hun er redd for å si noe dumt og oppføre seg feil, og derfor trekker seg unna. Dette er i beste fall. I verste fall eier hun ikke sympati. 

[AnonymBruker]

Jeg mistet min nære og aller kjæreste mor for 1 år siden. Opplevde stor og sterk støtte de første månedene. Men det blir fort glemt for andre. En må ha opplevd en sterk tilsvarende sorg etter tap selv for å kunne leve seg inn i andres sorg er min erfaring. I dag kan jeg feks fortelle om et kjært minne imens tårene triller. Og samboer snur seg heller vekk enn å gi meg en klem. Er ikke kald og vet hen elsker meg. Men denne samme empatien er der ikke lengre fordi de ikke forstår hva vi får igjennom. Sorg er tabu og slik kommer det nok alltid til å være. Men jeg vet hvordan du har det inni deg nå. Det er så vondt at det river og sliter i innvollene. Eneste trøsten jeg har er at det svært sakte, men sikkert blir lettere...og lettere etter som tiden går. Sorten går aldri 100% over. Men den blir lettere, samtidig som de gode minnene blir sterkere❤️
 

God klem til deg❤️

Anonymkode: 7d701...bb6

[AnonymBruker]

Her føler jeg du utelater veldig mye TS. For meg så høres det ut som om det ligger mer i dette enn kun det du sier. Tror nok du har vært svært vanskelig i lang tid, og nå som din mor døde endret du deg enda mer og det var liksom dråpen for dama di. 

Anonymkode: 01a17...58d

[AnonymBruker]

Gjennom et langt samliv har både jeg og mannen møtt livskriser. Det livet har lært meg er;

- det er også tungt å være pårørende til den som går gjennom noe tøft

- det at man har det tøft betyr ikke at man kan oppføre seg som man vil, man må fortsatt ta hensyn til at man bor sammen med andre. Er det slik at man ikke orker middag, kommuniserer man at man er utenfor, og trekker seg tilbake. I stedet for å kjefte og klage. 

- kommunikasjon er vanskelig. Spør man hvordan det går er det gjerne feil. Spør man ikke hvordan det går er det også feil. 

- man skylder den man bor med å jobbe aktivt med sorgen, eller situasjonen. 

Dette gjelder selvfølgelig når situasjonen varer over dager/uker. Da man får den initielle reaksjonen/sjokket har vi selvfølgelighet stor raushet. 

Det sagt synes jeg det at hun oppfører seg veldig urimelig bare etter få dager høres veldig merkelig ut. Hvis du tenker deg om, hva ville hennes historie vært om hun skrev et innlegg i denne tråden? 

Anonymkode: e6a52...d61

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Gjennom et langt samliv har både jeg og mannen møtt livskriser. Det livet har lært meg er;

Dette var et innlegg som ga mye næring til refleksjon. 

[AnonymBruker]

Jeg mistet faren min for noen måndter siden. Sto han veldig nær og han var den siste jeg hadde igjen av familie. Jeg hadde det vanskelig før han døde, men tippet rett ned i kjelleren etter hans død. Og det har vært veldig vanskelig for kjæresten min at jeg er deprimert, så jeg skjønner litt av situasjonen. Noe sier meg at du kansje har det vanskelig fra før du og ? 

Jeg merker at siden kjæresten min er alt jeg har igjen så analyserer jeg veldig hvordan han er mot meg og små ting blir veldig store.  Der og da ser jeg det ikke, men i ettertid. Råder deg til at dere tar en ordentlig samtale hvor dere begge får forklart litt om hvordan dere har det og veien videre.

Ting blir bedre.  Er hvertfall det folk sier. Har nå vært sykemeldt i 4 måndter.  Dette fordi jeg har en jobb som går på sikkerhet og det kreves at jeg er oppegående nok.  Ellers skulle jeg gjerne jobbet litt  😕

Anonymkode: f0410...2f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg mistet nylig moren min.

Har vært sykmeldt fra jobben pga jeg ikke orker å jobbe. Er i stor sorg. Har merket at det påvirket dama. Hun var veldig støttende i begynnelsen men merker at hun blir mer og mer kald. Har forklart Hun at jeg har det veldig vondt og ikke er meg selv, men allikevel påvirker det hennes humør. Hun viser lite hensyn, ber meg sove på sofaen fordi hun skal opp tidlig på jobb. Nå sover hun hos en venninne pga jeg trenger tid for meg selv. Føler hun kommer til å slå opp snart  trodde virkelig hun skulle forstå situasjonen min. 

Anonymkode: 02e3f...5fd

Kondolerer, TS. ❤️ 

Det einaste eg kan gje deg av råd er at akkurat no er du mest sannsynlig i sjokk. Sjokket vil gå over etterkvart, men alle sørger på sin måte. Det vil bli bedre og du vil komma til å smila igjen. På ekte. 

Klem til deg. 

Anonymkode: dbf36...af0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg går lange turer hver dag, prøver å være positiv. Men sorgen tar på meg. Den kommer i bølger. Dama har sagt hun forstår det når hun har vært med meg, men endret seg veldig noen dager etter dødsfallet. Svarer kaldt på meldinger spør ikke hvordan det går med meg. Er helt likegyldig til alt. Vi kranglet litt da hun sa hun ikke kunne komme i begravelsen pga jobb men fikk melding dagen etterpå at hun hadde snakket med sjefen og fikk lov til å være med. Men ble veldig skuffet da hun først sa nei pga ny jobb... trengte tid for meg selv så hun sover hos en venninne og det var helt greit for hun.  Men hun sender ikke melding og spør hvordan det går med meg. Ingenting. Bare synes det er merkelig..

Anonymkode: 02e3f...5fd

Er det bare jeg som stusser på dette? Har du vurdert muligheten for at hun rett og slett har fått inntrykk av at du ønsker å være i fred? Jeg synes det høres ut som hun prøver å gi deg rom til å sørge slik du vil selv. Du har jo tydeligvis gitt klar beskjed om at støtten hennes ikke er ønsket nå. 

Du kan ikke dytte henne så langt vekk og deretter bli forbauset over at hun ikke er der. 

Anonymkode: 0f1c8...7aa