Tror dere all angst bunner i det eksistensielle?

[Gjest Jon Are]

Hei alle sammen . Jeg opplever at jeg blir oftere plaget av angst nå som det går mot mørkere tider. Det ligger ikke noe spesielt til grunn for at jeg skulle få mere angst nå, men det bare er slik. Jeg har gått og grublet på hvorfor det er slik. Er det fordi vi i en lysere tid er litt sløvere med å tenke på det som livet egentlig dreier seg om, hvor kommer vi fra, hvor skal vi, og generell søken etter sannhet og åndelighet. Når mørketiden kommer , blir det naturlig å fokusere mere på slike ting. Ikke at jeg gjør det bevisst, men jeg tro det er slik for de fleste av oss. Det er det som har fått meg til å lure på om angsten egentlig bunner i det eksistensielle? Er det disse spørsmålene som blir for tunge for sjelen å bære , eller er det en kombinasjon av disse eksistensielle spørsmålstillinger og din livssituasjon generellt? Ville vært hyggelig med innspill fra andre .

Med hilsen fra Jon Are

[Gjest Gjest]

Jeg kan ikke svare deg sånn egentlig, men jeg kjenner flere som sliter litt med høstdepresjoner. Som synes at vinter og høst er ekstra tunge måneder. Dette gjelder både de som "bare" har de sesongbetonte depresjonene og de som sliter veldig året rundt.

[Gjest Hel]

Kan være SAD (Seasonal Affective Disorder).

[Ling]

eller er det en kombinasjon av disse eksistensielle spørsmålstillinger og din livssituasjon generellt?

←

[Gjest Gjesta]

Jeg tror det er en kombinasjon mellom en uutholdelig livssituasjon og eksistensielle spørsmål som utløser angsten.

[waco]

angst kommer jo av grubling..

[Gjest Embla s]

Angst for mørket tror jeg er en biologisk arv i (noen av) oss. Dernest tror jeg en del angst og depresjon skyldes biokjemiske forhold og tidligere traumatiske opplevelser.

[Gjest Spacegirl]

Jeg tror det er en kombinasjon mellom en uutholdelig livssituasjon og eksistensielle spørsmål som utløser angsten.

←

Helt enig