Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

I dag er det akkurat ett år siden mamma døde, uventet og brått av kreft og hjerneslag.

Jeg sa dette til kjæresten min i går. Sa at i morgen er det ett år siden mamma døde, at jeg er litt ekstra trist pga. det. Han sa ok, og jeg sa at jeg ble skuffet over at han ikke tilbød seg å komme for å være hos meg denne dagen, altså i kveld.

Da ble han sint og sa at sånne "forventninger" må jeg jo si ifra om tidligere. Og at han ikke kunne vite at jeg planla å "feire" eller "markere" at moren min døde. Jeg sa at nei, jeg har ikke tenkt å feire (?!) eller markere, men at jeg føler meg trist fordi det er ett år siden hun døde. Da spurte han om jeg "planla å være ekstra trist?" Sa at nei, har da ikke planlagt å være trist, jeg ER jo trist. Er ikke noe jeg ønsker eller har planlagt.

Så sa han at han har ikke møtt henne, at han er da ikke en del av denne sorgprossessen, og at jeg heller burde ringe søsknene mine (som han VET jeg ikke har et godt forhold til). Da begynte jeg å gråte, og spurte om han overhodet ikke husket noe jeg har sagt om mine søsken? Han sa at det var jo mer naturlig at jeg ringte dem, enn at han skulle "sitte og holde meg i hånda hele kvelden."

Er det jeg som overreagerer her, eller var han veldig kald og avvisende mot meg? Hadde ærlig talt forventet at han skulle tilby seg å komme, ikke anklage meg for at jeg har planlagt å være ekstra trist etc. Hadde ønsket, og trengt, at han ville spørre hva jeg trengte denne dagen f.eks., at han hadde sagt noe om at "åja, det er den dagen, selvsagt kommer jeg til deg og passer på deg." Men nei, helt motsatt reaksjon.

Han sa videre at han "feirer" da aldri årsdagen hans foreldre døde, det er en helt vanlig dag, verden går sin gang som han sa. Jeg innvendte og sa at det er jo noen år siden, at jeg synes det er spesielt trist å tenke på at det er ett år siden jeg mistet mamma. Prøvde å si at det kan være ganske vanlig; at mange som har mistet noen, synes det er litt ekstra trist når det ene, første året har gått. Det mente han var tull, kjente ingen som tenker sånn sa han. Følte han sykeliggjorde meg.

Han sa han kan komme, men ærlig talt så ønsker jeg på en måte ikke at han kommer etter det han sa, hvordan han kjeftet på meg. Kjeftet på meg fordi jeg trenger trøst av han fordi det er akkurat ett år siden mamma døde? Hvorfor kjefte på meg for det?

 

Er det noen som kan fortelle meg om jeg er helt syk her, om jeg forventer noe veldig uvanlig og stort av han fordi jeg ønsket han her denne kvelden? Jeg trodde det var vanlig å få støtte av kjæresten i en sånn situasjon, men det fikk jeg ikke. Resultatet er at jeg føler meg enda mye tristere i dag enn jeg hadde forventet.

Anonymkode: 2f81e...70b

  • Liker 8
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Han gikk rett i forsvarsmodus (grunnet det ...01f skriver).

Han håndterte det umodent, men han er et menneske. Det betyr ikke at han er et dårlig menneske.

Kondolerer med moren din 💗

Anonymkode: 53877...f2d

  • Liker 31
AnonymBruker
Skrevet

For en premieidiot. 

Anonymkode: 9cda7...3a9

  • Liker 12
AnonymBruker
Skrevet

Han er en drittsekk som ble sint på deg fordi du viste sårbarhet og svakhet. Les om Covert narcissism. 

INGEN, ABSOLUTT INGEN reagerer med sinne overfor noen som er i en sårbar situasjon som det du er i TS, uansett hva misforståelsen bunner i.

Anonymkode: 98553...06b

  • Liker 17
Skrevet

Herlighet for en uempatisk og kald type. Blir helt sjokkert. :hakeslepp:

  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet

Her ts, tipper du finner typen din beskrevet her. Dessverre..

 

Anonymkode: 98553...06b

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han ble ikke sint fordi du ønsket det. Han ble sint fordi du ikke kommuniserte hva du trengte og deretter bebreidet ham for å ikke være tankeleser. Det er ganske forståelig. 

Anonymkode: fd368...01f

Men hun kommuniserte jo hva hun trengte da hun spurte om han kunne være hos henne? Det kan være at han har et annet syn på hvordan man bearbeider sorg, men jeg synes da at når kjæresten din sørger over dødsfallet til en forelder, så legger man personlige synspunkter til side og er der for partneren sin. Jeg synes kjæresten til ts høres kjip og ufølsom ut. Du har helt rett til å reagere ts. 

  • Liker 16
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Han ble ikke sint fordi du ønsket det. Han ble sint fordi du ikke kommuniserte hva du trengte og deretter bebreidet ham for å ikke være tankeleser. Det er ganske forståelig. 

Anonymkode: fd368...01f

Er det forståelig? Jeg synes ikke det. 

Anonymkode: fd904...d90

  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker said:

For en premieidiot. 

Anonymkode: 9cda7...3a9

Uff... Ikke vær så hard mot deg selv da.

Anonymkode: b9aa2...c25

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Dette hadde faktisk vært dumpegrunn for meg. Hva skal du med en så uempatisk mann? En som du ikke kan regne med når du har det tøft? 

Selv trenger jeg en partner jeg kan lene meg på når livet er tøft og som lener seg på meg når han har det tøft og at vi løfter hverandre opp. 

Hadde avsluttet forholdet om jeg ikke fikk en uforbeholden unnskyldning 

Anonymkode: 17d47...30f

  • Liker 16
AnonymBruker
Skrevet
jennnny skrev (2 minutter siden):

Men hun kommuniserte jo hva hun trengte da hun spurte om han kunne være hos henne? Det kan være at han har et annet syn på hvordan man bearbeider sorg, men jeg synes da at når kjæresten din sørger over dødsfallet til en forelder, så legger man personlige synspunkter til side og er der for partneren sin. Jeg synes kjæresten til ts høres kjip og ufølsom ut. Du har helt rett til å reagere ts. 

Hun sa at hun var skuffet over at han ikke tilbydde seg å komme på besøk. Altså han fikk beskjed om at han ikke innfridde på en forventning han ikke visste om. Hadde hun i stedet sagt rett ut at jeg gruer meg til denne dagen, kan du komme å være sammen med meg, så hadde derimot oppførselen hans vært hensynsløs.

 

Anonymkode: dd288...d5b

  • Liker 30
AnonymBruker
Skrevet

En kjæreste som er normalt utrustet i hodet ville sagt: så klart vil jeg komme. Hva skal vi gjøre? Finne på noe hyggelig, lage en god middag? Se en film? Gå tur? 

Jeg synes måten han reagerer på er noe som bør få alarmen til å ule. Nå vet du hvor lite støtte du kan forvente fra denne mannen i framtiden. 

Anonymkode: 9cda7...3a9

  • Liker 22
AnonymBruker
Skrevet

Han eier ikke sympati eller empati, og jeg hadde navnet ut av forholdet allerede nå.

Jeg synes du kommuniserte tydelig nok hva du trengte av ham (selskap på en dag som er vond og vanskelig), og han orker ikke ta seg bryet med å stille opp for deg. Jeg opplevde noe lignende tidlig i mitt forhold, og min date (nå ektemann) kom hjem til meg på den vonde dagen, bestilte pizza og så lå vi bare inntil hverandre på sofaen og sløvet til en film. Han var omsorgsfull og forståelsesfull, sa han var der om jeg trengte ham, strøk på meg (ikke forventninger om sex) og holdt rundt meg. Han trygger meg, rett og slett. Senere viste han interesse for den avdøde personen, spurte om vårt forhold, gode minner osv.

det er ikke så mye mer man trenger enn å ikke være alene på slike dager, det burde han virkelig forstå! 

Anonymkode: 7d378...496

  • Liker 15
AnonymBruker
Skrevet

Det er ulikt hva folk ønsker på slike dager. Noen vil ha noen hos seg som trøster, mens andre vil være alene.

Siden ingen av oss er tankelesere må man si fra hva man ønsker, ikke forvente noe og bli skuffet når andre ikke vet hva de forventningene er.

Anonymkode: e33c2...9f1

  • Liker 19
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

En kjæreste som er normalt utrustet i hodet ville sagt: så klart vil jeg komme. Hva skal vi gjøre? Finne på noe hyggelig, lage en god middag? Se en film? Gå tur? 

Jeg synes måten han reagerer på er noe som bør få alarmen til å ule. Nå vet du hvor lite støtte du kan forvente fra denne mannen i framtiden. 

Anonymkode: 9cda7...3a9

Jeg er helt enig, bare så det er sagt. 

Men: Dette er det logiske svaret på spørsmålet "Dette er en vanskelig dag for meg, kan du komme og støtte meg?". Men det var ikke sånn han fikk det framlagt. Han fikk i stedet: "Jeg er skuffet over deg fordi....osv...". Det er veldig annerledes. Hun valgte å bebreide, heller enn å spørre. Det er veldig lite raust.

Så er det enda mindre raust av ham å reagere med å gå i forsvar. Jeg ville nok oversett bebreidelsene og latt som om spørsmålet ble stilt på en mer ålreit måte, men tror nok jeg ved en annen anledning tatt opp at jeg gjerne stiller opp, men setter pris på at slike spørsmål formuleres som spørsmål og ikke som bebreidelser. Jeg hadde ikke giddet det i lengden. 

  • Liker 20
Gjest AthenaRavenLuna
Skrevet

Jeg mener han er en empatiløs idiot, jeg hadde revurdert det forholdet.

 

Gjest Chroma
Skrevet
MollyJones skrev (21 minutter siden):

I motsetning til de to over synes jeg at kjæresten din høres ut som et usympatisk rasshøl.  

Kald, uten empati og uten evne til å tenke at andre har andre tanker og følelser enn han. 

 

Helt enig. 
Sorry, men du fortjener bedre. 

AnonymBruker
Skrevet

Hvor lenge har dere vært sammen?

Anonymkode: e2d6d...7c8

  • Liker 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...