Streber etter anerkjennelse og takler dårlig kritikk

[AnonymBruker]

Som jeg kjenner meg selv er jeg en som generelt i hverdagen streber etter anerkjennelse eller skryt og ros fra andre. Jeg har alltid vært en som hater å gjøre ting feil og blir kan stresse meg opp til det ekstreme av å bli bedt om å gjøre noe jeg ikke er helt trygg på eller får til (mye i jobbsammenheng). 

Jeg jobber som kvinne i et mannsdominert yrke og går somregel godt over ens med de fleste og jeg har generelt en del selvironi når det kommer til meg selv. Men kjenner med en gang når det kommer en bessewisser med nedlatende kommentarer om meg og har baksnakket til andre om meg så går jeg rett i kjelleren. Selv om jeg vet jeg må vise meg fra min beste side på jobb så får jeg et sterkt ønske om å bare gi en lang faen i jobben når jeg allikevel blir snakket ned når jeg gjør mitt beste. Hender å da at jeg setter ned tempoet for jeg er jo så dårlig eller uniformert eller surrete uansett i følge kollegaen som selvsakt bare fører til en evig rundans av negativitet.

Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal takle det når jeg havner i situasjoner hvor kolleger eller i og for seg andre snakker dritt om en uten gå fulstendig i kjelleren av dette.

Noen andre her som har noen tips eller har det på samme måten at litt negativitet knekker en sammen fullstendig?

Anonymkode: 5293c...540