Sinneproblem?

[AnonymBruker]

Hei. 
I kveld diskuterte jeg og samboer (barnefar), jeg fortalte han at jeg hadde satt pris på om han kunne hjelpt litt mer til med datteren vår, hun er 1 år nå. Jeg er også gravid og jeg trenger derfor å få litt mer hvile. Noe han ikke klarer å forstå, jeg prøvde å si mine meninger og da var det som om det bare turna i hodet på han. Han ble sint og reagerte med å kaste et glass inn i flere ting som sto på bordet, dette endte da med at flere glass knuste. Jeg ble redd og reagerte med panikkanfall.Han gikk deretter for å finne telefonen sin, og bilnøkkelen og stakk bare av. Jeg ble sittende i full panikk, og fikk gjentagende anfall. Jeg ble redd og jeg ringte for å si at det ikke var greit å reagere sånn, heller ikke å bare rømme huset og skrike ut at han hater meg gjentagende ganger.  
Jeg har tidligere vært i et voldelig forhold, og dette ble derfor veldig sterkt for meg, og jeg sliter veldig med å forstå hva som egentlig skjedde. 
 

Jeg elsker han så utrolig høyt, og får sjokk når han reagerer slik ettersom det er veldig unormalt av han og gjøre slikt. 
Nå sitter jeg igjen usikker, redd og vet egentlig ikke helt hva jeg skal gjøre. Vi venter jo et barn til, så det er viktig for meg at han forstår at han må hjelpe til mer hjemme. Han jobber mye, og har mye han ordner på fritiden etter jobb. Dette resulterer i at jeg blir sittende alene med datteren vår. 
 

Mitt største ønske da jeg fikk barn var og gi mitt barn en oppvekst med en familie og et trygt og godt hjem. Men nå vet jeg ikke helt om jeg bør bli værende, selv om han aldri har reagert slik før, så er jeg veldig usikker på hvordan neste sinneutbrudd blir. 
Setter veldig pris på innspill og forslag til hva jeg kan gjøre for at ting skal bli bedre. 

Anonymkode: b2863...822

[AnonymBruker]

Du burde gå.

Anonymkode: fb17c...619

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du burde gå.

Anonymkode: fb17c...619

Nå må du gi deg. 

Anonymkode: 3b331...d46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå må du gi deg. 

Anonymkode: 3b331...d46

Hvorfor mener du det? Jeg er enig. I det minste bør ts lufte sine tanker om at hun er usikker og at om det skjer igjen må hun gå fra han. 

Anonymkode: fe1d8...68d

[AnonymBruker]

Prat om dette når dere begge har roet dere. Fortell her hvordan det gikk

Anonymkode: 11571...8a1

[CorvusCorax]

Det var da en voldsom reaksjon. Har det skjedd noen endringer i livet hans? Det beste er kanskje at han drar ut for å roe seg - kanskje det er slik han håndterer voldsomt temperament. 

Det med glass og roping bør du ta opp da ting har roet seg - for sånn skal det ikke være. Glasskår og høye lyder og bråk er slettes ikke bra for et lite barn. Da er det bedre at han går for å lufte seg litt. 

Dere bør egentlig snakke med en parterapeut så fort som mulig - slik at dere får løsnet opp i kommunikasjonen. 

[AnonymBruker]

Det blir skjelden bedre etter den grensa krysses. Hvis han aldri har gjort slikt før er det rimelig at han får en sjanse til å skjerpe seg. Slik oppførsel er uakseptabel. Hvis han finner på unnskyldninger for hvorfor hans adferd var akseptabel ? Løp! Da viser han det at han syns det er greit, og vil neppe skjerpe seg siden han ikke ser det som ett problem.

Anonymkode: 1b151...a1d

[AnonymBruker]

CorvusCorax skrev (2 minutter siden):

Det var da en voldsom reaksjon. Har det skjedd noen endringer i livet hans? Det beste er kanskje at han drar ut for å roe seg - kanskje det er slik han håndterer voldsomt temperament. 

Det med glass og roping bør du ta opp da ting har roet seg - for sånn skal det ikke være. Glasskår og høye lyder og bråk er slettes ikke bra for et lite barn. Da er det bedre at han går for å lufte seg litt. 

Dere bør egentlig snakke med en parterapeut så fort som mulig - slik at dere får løsnet opp i kommunikasjonen. 

Har ikke skjedd noe nytt, isåfall ikke som han har fortalt meg om. Han roet seg ned, kom hjem og ryddet etter seg. Jeg ble så skremt at jeg gikk på soverommet for å prøve å roe ned panikken. 

Jeg tør ikke snakke til han før jeg vet sikkert at han er helt rolig. Det er unormalt at han reagerer slik 

Anonymkode: b2863...822

[Kvinnenavn]

Du VAR i et voldelig forhold... 

Den oppførselen med sinneutbrudd og avreagerer med å kaste og knuse ting, skrike at han hater deg, for så å forlate deg i mens du har panikkanfall... det er ikke normal oppførsel og voldelig nok i mine øyne. Han skremte deg, tråkket på deg og forlot deg. Du er gravid med hans barn og det andre barnet var hvor i denne situasjonen? Jeg ville gått. Kunne kanskje godtatt å gitt han en ny sjanse hvis han tryglet meg og virkelig forstod at dette aldri skal skje igjen og viste det, over tid. Vær sterk og pass på deg selv. Du vet selv at dette ikke er gode tegn..

[CorvusCorax]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har ikke skjedd noe nytt, isåfall ikke som han har fortalt meg om. Han roet seg ned, kom hjem og ryddet etter seg. Jeg ble så skremt at jeg gikk på soverommet for å prøve å roe ned panikken. 

Jeg tør ikke snakke til han før jeg vet sikkert at han er helt rolig. Det er unormalt at han reagerer slik 

Anonymkode: b2863...822

Huff. 

Og han vet vel også at du har tidligere traumer? Skjønner at dette var svært ubehagelig. Absolutt ikke greit. Tør du å snakke om det om dere snakker med en terapeut? 

Håper han gir deg en unnskyldning, og at han har selvinnsikt nok til å forstå at han gikk over streken, og at det er en grunn til at du ble skremt. 

[AnonymBruker]

Kvinnenavn skrev (1 minutt siden):

Du VAR i et voldelig forhold... 

Den oppførselen med sinneutbrudd og avreagerer med å kaste og knuse ting, skrike at han hater deg, for så å forlate deg i mens du har panikkanfall... det er ikke normal oppførsel og voldelig nok i mine øyne. Han skremte deg, tråkket på deg og forlot deg. Du er gravid med hans barn og det andre barnet var hvor i denne situasjonen? Jeg ville gått. Kunne kanskje godtatt å gitt han en ny sjanse hvis han tryglet meg og virkelig forstod at dette aldri skal skje igjen og viste det, over tid. Vær sterk og pass på deg selv. Du vet selv at dette ikke er gode tegn..

Barnet lå og sov, da dette var etter leggetid. Hun våknet riktig nok når han smalt med døra. Hun har et veldig godt sovehjerte, og det var ikke reaksjon før hun hørte utgangsdøra. 
Noe jeg er ekstremt takknemlig for, hadde hun vært til stede hadde jeg pakket baggen og reist til moren min.

Anonymkode: b2863...822

[AnonymBruker]

CorvusCorax skrev (Akkurat nå):

Huff. 

Og han vet vel også at du har tidligere traumer? Skjønner at dette var svært ubehagelig. Absolutt ikke greit. Tør du å snakke om det om dere snakker med en terapeut? 

Håper han gir deg en unnskyldning, og at han har selvinnsikt nok til å forstå at han gikk over streken, og at det er en grunn til at du ble skremt. 

Han er fult klar over hvordan mitt forrige forhold var, da jeg har snakket mye med han om det. Jeg sleit veldig mye bare ved å se biltypen eksen min kjørte, og det gav meg en del flashbacks. Han har vært veldig støttende og har trøstet meg og roet meg ned flere ganger i slike situasjoner. 
Han har også sagt flere ganger at han ikke forstår hvordan mennesker kan gjøre slikt, og at han aldri ville gjort meg noe vondt. 
 

Jeg ønsker å snakke om det, for jeg trenger å forstå hva som skjedde. 
Regner med at han beklager seg, men jeg vet ikke om det er tilfelle. Krysser bare fingrene for at han er reflektert nok til å forstå hva han gjorde galt, og at det aldri vil skje igjen. 

Anonymkode: b2863...822

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

 
Jeg har tidligere vært i et voldelig forhold, og dette ble derfor veldig sterkt for meg, og jeg sliter veldig med å forstå hva som egentlig skjedde. 
 

Anonymkode: b2863...822

Du er fortsatt i et voldelig forhold. Jeg anbefaler deg å gå. Du er traumatisert fra før, når han ikke evner å ta hensyn til det kan det ikke gå bra. 

Anonymkode: e7154...6c0

[AnonymBruker]

Update: 

Han gav meg kun et blikk når han skulle dra på jobb, det ble ikke sagt noe. Håper ikke han er så feig at han beklager seg over melding, for det her er noe han må gjøre ansikt til ansikt.  Jeg har heldigvis planer i dag, så jeg kan tenke litt på noe annet en liten stund, men jeg vurderer sterkt og fortelle min nærmeste venninne om det som skjedde i går. Bør jeg unngå å si det til noen, eller skal jeg si det til henne? Hva tenker dere?

 

Anonymkode: b2863...822

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Update: 

Han gav meg kun et blikk når han skulle dra på jobb, det ble ikke sagt noe. Håper ikke han er så feig at han beklager seg over melding, for det her er noe han må gjøre ansikt til ansikt.  Jeg har heldigvis planer i dag, så jeg kan tenke litt på noe annet en liten stund, men jeg vurderer sterkt og fortelle min nærmeste venninne om det som skjedde i går. Bør jeg unngå å si det til noen, eller skal jeg si det til henne? Hva tenker dere?

 

Anonymkode: b2863...822

Det er lurt å dele det med noen, få støtte, og andre innspill. Så det ville jeg også gjort om jeg var deg. Da vet hun at det har skjedd,og hvis det skulle skje igjen, kan du ringe henne og spørre om hjelp. Men kommer han ikke med en unnskyldning snart, så ville jeg faktisk revurdert forholdet. For dette var ikke greit. Barn tar også skade av slikt. Du kan si til han at han må få terapi for sinne sitt, og bidra mer hjemme(da må han kanskje begrense hobbyer og kanskje jobbe litt mindre) for at du skal kunne vurdere å fortsette. Til da ville jeg flyttet til familie/venninne så lenge. Og det skal handling til for at det skal vurderes 

Anonymkode: 25e16...cb2

[AnonymBruker]

Det må handling til for at han skal forstå at du ikke syns dette er greit. Derfor ville jeg flyttet ut så lenge med 1 åringen. Blir du boende nå,og ikke gir han noen konsekvenser, så vil han tro at du aksepterer det og kan fort fortsette med det. Krev at han går i terapi. Det er en selvfølge at han skal bidra hjemme, med både hus og barn. Dere har et felles ansvar 

Anonymkode: 25e16...cb2

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Nå må du gi deg. 

Anonymkode: 3b331...d46

?

Anonymkode: fb17c...619

[AnonymBruker]

Del dette med noen du stoler på. Og dersom du tenker at du ønsker å prøve å fortsette forholdet bør du kontakte familievernkontor el.l og kreve at kjæresten din blir med i samtaler. Om du bor i nærheten av et atv-kontor, tenker jeg du med din historikk kanskje kunne hatt godt av et tilbud der, sammen med kjæresten din, slik at han får innsyn i hvordan hans reaksjon er for deg, og lærer at det han gjorde er langt over grensen. https://atv-stiftelsen.no/om-oss/avdelinger/

Anonymkode: 00668...3a5

[AnonymBruker]

Hvordan går det ts? Har dere snakket sammen? Har du fått en unnskyldning?  Dro du til familie med 1 åringen? 

Anonymkode: 25e16...cb2