Frykter intens familie..

[AnonymBruker]

Hei dere, 

Ønsker egentlig bare å lufte litt tanker/få høre noen erfaringer/evt få tips. 

Jeg er gravid og vi har ikke fortalt familie enda, men tenker å gjøre det snart(er i uke 12). 
Jeg gleder meg til å fortelle familien, men kjenner på en liten frykt for at det kommer til å bli ganske intenst. Det kan godt være at alt går fint og at dette ikke skjer, men jeg ønsker å ha tenkt litt gjennom det på forhånd.

Samboer har en fantastisk familie som jeg setter enormt stor pris på! Vi tilbringer mye tid sammen og jeg er mye sammen med de uten samboer. Jeg har alltid satt stor pris på måten de har tatt meg inn i familien på, og jeg ønsker at vi skal holde på det nære forholdet når baby kommer. 

Med det sagt så bor det en liten frykt i meg for at det kan bli litt vel mye de kommende månedene/årene. Familien hans har pratet mye om hvor mye de gleder seg til vi får barn, jeg har allerede fått en HAUG med velmenende råd, jeg har fått høre om alle tingene vi skal få arve, kommende bestemor påpeker stadig vekk hvor viktig det er at vi ikke blir høne-foreldre og at vi må slippe familie til/takke ja til barnepass. Og alt dette uten at de vet at vi har prøvd/blitt gravid. 
 

Jeg ønsker noen tips til hvordan jeg kan sette tydelige grenser uten at noen skal føle seg oversett/ikke føle seg satt pris på. Særlig kommende bestemor har snakket grenseløst om hvor mye hun var sammen med sin datter i hennes barseltid. Jeg får litt fnatt av tanken på å ha svigers på døra hver eneste dag..... 

(Til info har jeg et mye nærere forhold til svigerfamilie enn til min egen).   

 

Har noen av dere tanker/erfaringer/tips?

Anonymkode: 97a96...4f3

[AnonymBruker]

Har hatt litt tendenser her når det kommer til prat i forkant, også før jeg i det hele tatt ble gravid. Det var vanskelig og sårt, fordi vi strevde og kunne selvfølgelig ikke vite da om det noensinne ville bli noe barn. Men det kom nå et barn til slutt Min datter er 8 uker nå. Heldigvis har svigers ikke vært så veldig påtrengende i barselperioden, de spør før de kommer (selv om de helt klart forventer å få komme på besøk). Selv om svigermor har sine meninger om hvordan ting skal gjøres og gjerne deler disse, så blir hun ikke såret om vi ikke følger rådene hennes. Er også tydelig på at det er våre regler/ønsker for barnet som gjelder, også når på besøk hos farmor.

Skjønner godt at du synes det er vanskelig, tror vi er mange som strever litt med grensesetting (man vil jo ikke være den kjipe). Du må rett og slett bare øve på det, både for din egen skyld og også for den lille. Det er jo viktig at mor og barn får ro i barselperioden, ikke stresse med besøk. Kanskje det er lettere om faren tar en prat med de om det? Det er uansett greit å være forsiktige med besøk så tidlig mtp. å beskytte den lille mot smitte av det ene og det andre. Ikke komme hvis de er syke, vaske hendene, ikke kysse på babyen, osv.

En ting til, hva mener de med høneforeldre egentlig? Jeg lurer fordi jeg har hatt litt uenigheter med min egen mor blant annet ang. trygg soving. Hun ser ikke problemet med samsoving eller å sove med ungen i fanget (hun tror man vil våkne hvis ungen beveger på seg). Da har jeg sagt at slik og sånn sier de evidensbaserte rådene og at jeg ikke ønsker å ta noen sjanser. Tenker at med en del ting så vet vi faktisk bedre i dag enn før i tida/da vi var små  

Anonymkode: 96ae3...bc7

[AnonymBruker]

Hei TS! Jeg har dessverre ingen råd å komme med her, men jeg ønsker gjerne også innspill, da jeg er i en noe liknende situasjon. Forstår derfor frykten din godt.

Jeg har også noen fantastisk varme og gode svigerforeldre, men de har sine meninger - som jeg er bekymret for at vi skal bli gjenstand for når vi får barn selv. Svigermor har mange barn, og var en så kalt husmor i sin tid. Noen av hennes barn har nå fått småbarn selv, og når de ikke er tilstede "baksnakker" hun oppdragelsesmåten deres til oss andre. Et helt tilfeldig eksempel: "Stakkars Ida og Per sover ikke om natten enda, Ole bare gråter og gråter... Men ikke rart Ole ikke sover hele natten, sånn som de duller med ham. De må bare gjøre sånn og sånn, så ordner det seg - det gjorde jeg med mine" osv. Altså er det nok bare velment, men kjenner ikke kommer til å tolere denslags dersom det blir rettet mot meg. 

Anonymkode: ba4ee...153

[AnonymBruker]

Ikke ta sorgene på forskudd - vær tydelig og direkte når du føler noe faktisk blir for mye. 
Foreslår de navn - ja vi foreldrene gleder oss til å velge navn, men vi vil helst finne forslagene selv så vi ikke blir påvirket av alle andre sine meninger. Tål å si de i mot og fortelle om dine behov og ønsker. 

Anonymkode: 04024...af4