Tips til å gjennomføre en overnatting for første gang hos en klassevenninne?

[AnonymBruker]

Hei. 

Hva er ditt beste tips for å gjøre en overnatting for første gang hyggelig og gjennomførbart? 

 

 

Anonymkode: 79cfd...f27

[AnonymBruker]

Skal ditt barn bort for overnatting eller skal ditt barn ha  en gjest på overnatting hos dere? Forstår ikke helt problemstillingen hvis ditt barn skal bort på overnatting. Det blir vel opp til verten å gjøre det hyggelig 

Anonymkode: ba7aa...4c6

[AnonymBruker]

Mitt barn skal på sin første overnatting i livet 

Anonymkode: 79cfd...f27

[AnonymBruker]

Send med kosebamse og klær. Resten tar verten seg av. Er der virkelig noe mer å tenke på? 

Anonymkode: a16a3...af1

[GammelKaktus]

Må du gjøre så mye da?  Overnattingen er jo høydepunktet. Du kan jo sende med litt snacks og slikt, noe de kan holde på med kanskje.

[Ulrikke]

Send med det hun trenger, evt noe snop/kjeks for å være hyggelig, og vær tilgjengelig for venninnens foreldre mens hun er der. Er vel ikke noe mer hokus pokus enn som så?

Jo mindre styr du lager, jo bedre for barnet. 

[AnonymBruker]

Hvor gammel er hun?

Anonymkode: 717a4...684

[AnonymBruker]

En barndomsvenninne av meg fikk alltid låne morens tskjorte når hun skulle sove borte, da følte hun seg trygg. Når vi overnattet hjemme hos henne sov hun i eget nattøy, og da var det nesten litt rart at hun ikke hadde på seg en svær tskjorte.

Anonymkode: 2ac78...44d

[AnonymBruker]

Følg ungen, hils hyggelig på foreldrene, hent henne til avtalt tid dagen etter. 🤷🏼‍♀️ Det virker på meg som at du legger litt vel mye i dette 😅

Anonymkode: 972aa...f8d

[AnonymBruker]

Barnet er i skolealder og har ALDRI overnattet borte uten foreldre før? Ikke hos slektninger engang? Jeg har ingen tips til gjennomføring, utover å være i nærheten for henting utpå natta, for alle barna vi kjenner (og selv har vært) har sovet borte først hos besteforeldre, så hos andre slektninger og så hos bestevenner flere år før skolestart. Dermed har vi voksne kunnet bruke teknikker for å trygge som skolebarn ikke nødvendigvis er mottakelige for lenger. 
 

Er det noen spesiell grunn til at dere har ventet så lenge? 

Anonymkode: efd9e...33b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Barnet er i skolealder og har ALDRI overnattet borte uten foreldre før? Ikke hos slektninger engang? Jeg har ingen tips til gjennomføring, utover å være i nærheten for henting utpå natta, for alle barna vi kjenner (og selv har vært) har sovet borte først hos besteforeldre, så hos andre slektninger og så hos bestevenner flere år før skolestart. Dermed har vi voksne kunnet bruke teknikker for å trygge som skolebarn ikke nødvendigvis er mottakelige for lenger. 
 

Er det noen spesiell grunn til at dere har ventet så lenge? 

Anonymkode: efd9e...33b

Skjønner du reagerer,  men alle barn er ulike. Vi begynte å "trene " på overnatting hos  bestemor(bor 150 m unna oss) ds barnet var ca 2 år. Det endte i katastrofe,  hyling stort sett hele natta, vi hentet henne i 23-tiden for å gi bestemor litt søvn. Barnet sov utrolig lite den natta....og tiden etter ble hun veldig redd for at vi skulle bli borte. Vi ha jevnlig forsøkt å få henne på overnatting hos venner, men hun blir ekstremt redd(holder oss fast i jerngrep, gråter intenst,  har hjertebank og rister) hver gang. Mulig du er en person som tenker at det vil roe seg, hun må bare prøve,  men for vårt barn er det ikke tilfelle. Vi har snakket med familieterapeut og psykolog som alle har rådet oss til å vente til hun selv viser tegn på at hun er klar. Vi har tenkt at nå er den tiden-og forsøkt igjen flere ganger i  barnehagen.  Det har ifølge psykologen gjort henne enda mere usikker.  Nå er det ca 2 år siden vi forsøkte sist. Forskjellen nå er at hun slev har spurt om det-og hun gleder seg(og er litt spent). Så derfor vil det være en stor boost for datter om dette går fint. 

Anonymkode: 79cfd...f27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skjønner du reagerer,  men alle barn er ulike. Vi begynte å "trene " på overnatting hos  bestemor(bor 150 m unna oss) ds barnet var ca 2 år. Det endte i katastrofe,  hyling stort sett hele natta, vi hentet henne i 23-tiden for å gi bestemor litt søvn. Barnet sov utrolig lite den natta....og tiden etter ble hun veldig redd for at vi skulle bli borte. Vi ha jevnlig forsøkt å få henne på overnatting hos venner, men hun blir ekstremt redd(holder oss fast i jerngrep, gråter intenst,  har hjertebank og rister) hver gang. Mulig du er en person som tenker at det vil roe seg, hun må bare prøve,  men for vårt barn er det ikke tilfelle. Vi har snakket med familieterapeut og psykolog som alle har rådet oss til å vente til hun selv viser tegn på at hun er klar. Vi har tenkt at nå er den tiden-og forsøkt igjen flere ganger i  barnehagen.  Det har ifølge psykologen gjort henne enda mere usikker.  Nå er det ca 2 år siden vi forsøkte sist. Forskjellen nå er at hun slev har spurt om det-og hun gleder seg(og er litt spent). Så derfor vil det være en stor boost for datter om dette går fint. 

Anonymkode: 79cfd...f27

Psykolog og familieterapeut for at ungen ikke vil sove borte?

Anonymkode: 717a4...684

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Skjønner du reagerer,  men alle barn er ulike. Vi begynte å "trene " på overnatting hos  bestemor(bor 150 m unna oss) ds barnet var ca 2 år. Det endte i katastrofe,  hyling stort sett hele natta, vi hentet henne i 23-tiden for å gi bestemor litt søvn. Barnet sov utrolig lite den natta....og tiden etter ble hun veldig redd for at vi skulle bli borte. Vi ha jevnlig forsøkt å få henne på overnatting hos venner, men hun blir ekstremt redd(holder oss fast i jerngrep, gråter intenst,  har hjertebank og rister) hver gang. Mulig du er en person som tenker at det vil roe seg, hun må bare prøve,  men for vårt barn er det ikke tilfelle. Vi har snakket med familieterapeut og psykolog som alle har rådet oss til å vente til hun selv viser tegn på at hun er klar. Vi har tenkt at nå er den tiden-og forsøkt igjen flere ganger i  barnehagen.  Det har ifølge psykologen gjort henne enda mere usikker.  Nå er det ca 2 år siden vi forsøkte sist. Forskjellen nå er at hun slev har spurt om det-og hun gleder seg(og er litt spent). Så derfor vil det være en stor boost for datter om dette går fint. 

Anonymkode: 79cfd...f27

Altså, det er jo ingen som har sagt at man skal begynne å øve på det når ungen er 2 år, da. Finnes en mellomting, tenker nå jeg. Og det kommer helt an på tilknytningen!

Dere har jo helt klart traumatisert barnet i toårsalderen, ved å sette det igjen på overnatting hos en besteforelder barnet ikke var klar for å sove hos. Det er mest sannsynligvis derfor dere nå har et skolebarn som aldri tidligere har bedt om å sove borte uten dere, ikke fordi vi andre som har fått ungene ut i det der tidligere er insensitive foreldre. 🤷🏼‍♀️
 

Lille her var 2 første gang hun sov borte uten oss, og da ba hun om det selv og så seg aldri tilbake. Hvis bestemor var i nærheten var hun ikke interessert i meg eller far; hun hadde trygg tilknytning til henne også, uten at det betydde at hennes tilknytning til oss var noe mindre trygg. Det går faktisk fint an å få til. Den typen tilknytning må være aktivt til stede FØRST. Ellers er det klart det blir kaos. 
 

Håper for all del at overnattingen blir en suksess for barnet, og at dere dermed kan avslutte det kapittelet med bekymring. 

Anonymkode: efd9e...33b

[AnonymBruker]

Min datter er 12 år og har aldri sovet borte med unntak av hos besteforeldre, og det kan jeg telle på én hånd. Tro meg, jeg har prøvd, men hun er ikke klar. Hun er tett og slett en engstelig sjel, så hvorfor stresse? Og det er ikke oppdragelsen det er noe galt med, for hennes søsken overnattet hos venner i bhg-alder,

Anonymkode: 2713f...e4e

[AnonymBruker]

Det stiller seg jo annerledes dersom barnet ditt har spesielle behov, noe jeg vil anta siden dere går til psykolog.

Anonymkode: c22c7...fec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det stiller seg jo annerledes dersom barnet ditt har spesielle behov, noe jeg vil anta siden dere går til psykolog.

Anonymkode: c22c7...fec

Barnet har en høysensitiv personlighet.  For henne innebærer det større engstelse for separasjon.  Vi voksne har snakket mef familieterapeut og psykolog for å gå råd og veiledning. Barnet har ikke vært med

Anonymkode: 79cfd...f27

[AnonymBruker]

Trodde man skulle øve omtrent slik: først være littegrann alene hjemme, foreldre går en kveldstur eller noe. Så ha overnattingsbesøk hjemme. Så være hos venninne til sent. Så overnatte hos venninne. 
Hvordan forberede henne ville jeg trodd dere hadde snakket med psykolog om? Ingen tips derfra? Kanskje går det aldeles utmerket, det hjelper i hvert fall ikke hvis du forventer at dette kan/kommer til å gå skeis. Tvert i mot: dette er den naturligste ting i verden, og veldig gøy «ha det bra, ses i morgen tidlig». Ikke ring, og best hvis hun ikke ringer dere. 

Anonymkode: 26a73...d8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Trodde man skulle øve omtrent slik: først være littegrann alene hjemme, foreldre går en kveldstur eller noe. Så ha overnattingsbesøk hjemme. Så være hos venninne til sent. Så overnatte hos venninne. 
Hvordan forberede henne ville jeg trodd dere hadde snakket med psykolog om? Ingen tips derfra? Kanskje går det aldeles utmerket, det hjelper i hvert fall ikke hvis du forventer at dette kan/kommer til å gå skeis. Tvert i mot: dette er den naturligste ting i verden, og veldig gøy «ha det bra, ses i morgen tidlig». Ikke ring, og best hvis hun ikke ringer dere. 

Anonymkode: 26a73...d8f

Hun er alene hjemme innemellom, og hun har hatt flere venninner på overnatting her hos oss....men her er hun jo kjent. Hun har vært med denne venninnen her hjem fra skolen 2x og har også vært på besøk der noen timer i helger. Poenget mitt er at det å sove et annet sted uten at vi er i huset har til nå vært vanskelig å mestre for henne, hun har fått store reaksjoner  som vi har fått veiledning på for å hjelpe henne gjennom reaksjonen. 

Anonymkode: 79cfd...f27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hun er alene hjemme innemellom, og hun har hatt flere venninner på overnatting her hos oss....men her er hun jo kjent. Hun har vært med denne venninnen her hjem fra skolen 2x og har også vært på besøk der noen timer i helger. Poenget mitt er at det å sove et annet sted uten at vi er i huset har til nå vært vanskelig å mestre for henne, hun har fått store reaksjoner  som vi har fått veiledning på for å hjelpe henne gjennom reaksjonen. 

Anonymkode: 79cfd...f27

Er hun ordentlig trygg på venninnens foreldre? Tør hun å gå inn på rommet deres hvis hun våkner på natten og er redd?

Har hun vært på besøk uten dere når det har vært mørkt?
Kan dere evt. la henne være der på besøk til sent på kveld hvor hun gjør tannpuss og slikt der, men så henter dere henne sånn at hun sover hjemme? 

Kan hun få komme til dem tidlig en helgemorgen og spise frokost med dem? Så slipper hun å lure på hvordan frokosten foregår hos dem. Tror en del engstelige barn bruker veldig mye energi på å engste seg for sånne småting som kanskje ikke alle andre tenker på. Hvis hun er vant med faste rutiner hjemme og f.eks. alltid spiser det brødet med det pålegget og drikker den juicen, så kan det hende hun er usikker på hva hun skal spise til frokost når hun ikke er hjemme hos seg selv. Og hvis hun er usikker på mange sånne småting kan kanskje hele overnattingen kjennes litt overveldende? Mens hvis hun på forhånd har fått prøve å pusse tenner der og vet hvordan frokosten foregår der, så slipper hun å engste seg for de småtingene og dermed kanskje klarer å samle nok mot til å sove der?

Anonymkode: 2ac78...44d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.4.2021 den 20.12):

Min datter er 12 år og har aldri sovet borte med unntak av hos besteforeldre, og det kan jeg telle på én hånd. Tro meg, jeg har prøvd, men hun er ikke klar. Hun er tett og slett en engstelig sjel, så hvorfor stresse? Og det er ikke oppdragelsen det er noe galt med, for hennes søsken overnattet hos venner i bhg-alder,

Anonymkode: 2713f...e4e

Helt enig med deg. Barn er forskjellige. Min datter på 12 sov borte hos bestemor da hun var 2 år og oppover sammen med storebror, hos fetter og kusine da hun ble litt eldre. Så turte hun plutselig ikke det mer. Hun gruet seg fryktelig til leirskolen i 7.klasse men med litt tilrettelegging i forhold til hvem hun delte rom med gikk det strålende. Til sommeren skal hun overnatte hos venninne på hytta så nå går det greit. 

Anonymkode: 42fa2...7ac