Problemfokuserte mennesker.

[AnonymBruker]

Hva er det med mennesker som hele tiden fokuserer på problemer.Jeg har et mantra, alle mennesker har sitt, når da noen føler for å snakke om det ene problemet etter det andre,glemmer de at den de snakker til kan ha verre ting  i bagasjen som de ikke deler med andre. Hvis man har problemer tar man kontakt med psykolog, han/ hun får betalt for å hjelpe, og da slipper man å bruke venner som ubetalte psykologer. I tillegg har de ofte en vane å snakke mye om seg og sitt og glemmer helt at en samtale består av to personer hvor begge bør få komme til orde. Når jeg snakker med venner er jeg veldig obs på at begge skal få slippe til i samtalen,mine opplevelser er ikke mer viktige enn min vennnines. Merker ikke problemfokuserte mennesker at vennskapet er veldig skjevt, at det blir en monolog og ikke en samtale?

Anonymkode: c2e7b...f85

[AnonymBruker]

Det du beskriver er mennesker som strever med mentalisering (de har vansker med å se seg selv utenifra og se andre mennesker innenifra). De ser ikke hvilken slitasje de utgjør på omgivelsene. De kan ha behov for validering og å bli sett og møtt, behov som er udekte fra oppveksten. De kan streve med emosjonsregulering og ha forventninger om at andre skal fikse og ordne og respondere empatisk, slik at de føler seg bedre med seg selv. Det er som om man fyller på vann i en bøtte med bull i bunnen; uansett hvor mye tid, støtte og bekreftelse du gir de som blir det aldri nok (vannet, eller omsorgen, renner jo tvers gjennom bøtta). 

De liker å snakke om seg selv og sine problemer fordi det er gjennom problemprat at de blir sett og hørt, føler seg viktige og får følelsene regulert av andre. Problemprating gjør at andre må lytte til de og ta de på alvor, noe som føles godt for de. De har vansker med å roe seg ned selv, og trenger derfor andre til å gjøre den jobben for de.

Enkelte av disse menneskene er bare "klagere", noe som kan være slitsomt nok. Andre kan ha mer alvorlige forstyrrelser, ala narsissisme og emosjonell ustabilitet.

Hilsen en med erfaring i å være søppelbøtte for andres problemprat..

Anonymkode: 2dc7e...592

[AnonymBruker]

To av disse har jeg kjent i 10 år,og den ene fikk mye skryt av psykologen fordi hun var så flink til å snakke om følelser, altså hadde hun ingen problemer med å se hva hun måtte endre på,for å få det bedre.Andre igjen har bare et kaos av følelser og klarer ikke å finne ord på hva de føler. Den ene klager mye over problemer,mens den andre lever sitt liv i " taushet" pga manglende evne til åsette ord på følelser.Man skulle jo tro at førstemann hadde lite behov for å " lesse" sine problemer over på andre,men slik er det altså ikke. Jeg har møtt mennesker med store traumer i bagasjen, men har aldri opplevd at disse har overbelastet sine venner med sine traumer.Deres problemer har mer kommet i bisetninger. 

Anonymkode: c2e7b...f85