Rødmer hele tiden.

[AnonymBruker]

Det er så flaut! Jeg rødmer bare jeg møter på folk på butikken, når folk jeg ikke kjenner så godt snakker til meg, når noen spør meg om  noe eller snakker til meg! Spesielt på jobb. Men og familie. Jeg hat begynt å tenke over ting jeg sier hele tiden, jeg tørr ikke si så mye mer for jeg vet jeg blir knall rød. Det koker i ansiktet. 
Har aldri hatt det sånn før, og aldri brydd meg.. Helt til noen kommenterte at jeg ble knall rød en gang for 1 år siden. 

 Før tørte jeg å gå uten sminke, nå tørr jeg ikke gå ut av huset uten sminke pga den kommentaren. 

Slitsomt 😛 andre som har det sånn? Tips? Og viser det at folk blir rød i ansiktet med sminke? 

og hva tenker dere når dere ser andre blir flau eller rødmer? 

Anonymkode: c82ec...cd2

[CorvusCorax]

Jeg tenker det er usikkerhet, og er nysgjerrig på hvorfor. Hvorfor er det skummelt å snakke med familie? Har du ofte følte deg tråkket på for hvem du er? 

Om du tenker at du kommer til å bli rød - og frykter det allerede før det skjer, vil det komme til å skje. Du må heller snu tankene. Tenk at det gjør ikke noe. Etter hvert vil det nok bli bedre. 

[AnonymBruker]

CorvusCorax skrev (52 minutter siden):

Jeg tenker det er usikkerhet, og er nysgjerrig på hvorfor. Hvorfor er det skummelt å snakke med familie? Har du ofte følte deg tråkket på for hvem du er? 

Om du tenker at du kommer til å bli rød - og frykter det allerede før det skjer, vil det komme til å skje. Du må heller snu tankene. Tenk at det gjør ikke noe. Etter hvert vil det nok bli bedre. 

Redd for å si feil, dumme meg ut osv. har alltid hatt dårlig selvtillit. Har ofte fått kommentarer fra familie om jeg sier noe feil eller teit.. 

Når jeg blir stresset så sier jeg ting som jeg ikke skjønner noe av selv.🤣Og da går jeg rundt å tenker over hvor dum og teit jeg er som sa det etterpå. 
 

Har prøvd å tenkt at det ikke gjør noe, men når det skjer så klarer ikke ta meg sammen, vil bare springe vekk, og klarer ikke si noe😅

det skjedde idag, da gikk jeg bare. Utrolig flaut🤷🏼‍♀️

Anonymkode: c82ec...cd2

[AnonymBruker]

Jeg slet med dette flere år fra da jeg kom i puberteten og til jeg var ca 25år. Er nå 30år. Kan fremdeles rødme, men det er mye sjeldnere nå. 

Begynte å rødme når jeg ble spurt om ting jeg synes var ubehagelig. Jeg likte ikke å ha oppmerksomheten rettet mot meg. F.eks likte jeg ikke om noen spurte meg om kjærlighetslivet og den typen ting. Rødmet også foran familie og venner. På skolen skjedde det også ofte. Begynte å unngå situasjoner hvor jeg kunne begynne og rødme, hadde løst hår slik jeg kunne prøve å skjule ansiktet mer, satt alt på siden og ikke mellom noen slik jeg kunne late som jeg plutselig måtte på wc osv. Slitsomt. Og veldig slitsomt når noen kommenterer. Mange kommenterer faktisk for å være stygg. De vet jo at man blir flau når man rødmer, også skal de kommentere "hvorfor er du rød? Er du flau"? Blir enda verre da. 

Jeg har egentlig ikke vært usikker på meg selv, men tror puberteten spilte inn. Siden jeg nå er voksen og rødmer mindre. Jeg slipper også en del situasjoner nå som voksen hvor jeg rødmet mye før, f.eks når læreren stilte meg spørsmål eller jeg måtte ha fremføring. Jeg er også tryggere på kjærlighetslivet og seksualitet. Så blir ikke flau over slike samtaler lengre. Men det har skjedd at jeg har vært syk på jobb når jeg har skulle deltatt på møter hvor jeg vet noen er veldig på å sette meg i søkelyset. Jeg orker rett og slett ikke. Dette skjer veldig sjeldent, og jeg har faktisk ikke dårlig samvittighet over det. Disse kollegaene er typer som liker å stille folk til veggs. 

Det er lett for andre å si at man ikke skal tenke på det, men man tenker jo på det. Umulig å ikke tenke på når man kjenner man blir glovarm i ansiktet og folk stirrer rart på deg. Er man i en situasjon hvor man føler seg veldig presset, så si at du har allergi. Noen kan jo tro det er alvorlig, men finn opp et eller annet. At du har allergi for sjømat eller noe og kanskje kan ha fått litt i deg via en dressing eller noe, men at du aldri har reagert med annet enn blussende ansikt. Folk som ikke rødmer forstår sjeldent hvorfor andre rødmer. Og kan klage over at det ikke er noe å være flau over osv. Og det gjør alt verre, for da føler man seg dum som blir flau over noe andre ikke ser på som flaut. 

Anonymkode: 10dc4...055

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.4.2021 den 0.02):

Jeg slet med dette flere år fra da jeg kom i puberteten og til jeg var ca 25år. Er nå 30år. Kan fremdeles rødme, men det er mye sjeldnere nå. 

Begynte å rødme når jeg ble spurt om ting jeg synes var ubehagelig. Jeg likte ikke å ha oppmerksomheten rettet mot meg. F.eks likte jeg ikke om noen spurte meg om kjærlighetslivet og den typen ting. Rødmet også foran familie og venner. På skolen skjedde det også ofte. Begynte å unngå situasjoner hvor jeg kunne begynne og rødme, hadde løst hår slik jeg kunne prøve å skjule ansiktet mer, satt alt på siden og ikke mellom noen slik jeg kunne late som jeg plutselig måtte på wc osv. Slitsomt. Og veldig slitsomt når noen kommenterer. Mange kommenterer faktisk for å være stygg. De vet jo at man blir flau når man rødmer, også skal de kommentere "hvorfor er du rød? Er du flau"? Blir enda verre da. 

Jeg har egentlig ikke vært usikker på meg selv, men tror puberteten spilte inn. Siden jeg nå er voksen og rødmer mindre. Jeg slipper også en del situasjoner nå som voksen hvor jeg rødmet mye før, f.eks når læreren stilte meg spørsmål eller jeg måtte ha fremføring. Jeg er også tryggere på kjærlighetslivet og seksualitet. Så blir ikke flau over slike samtaler lengre. Men det har skjedd at jeg har vært syk på jobb når jeg har skulle deltatt på møter hvor jeg vet noen er veldig på å sette meg i søkelyset. Jeg orker rett og slett ikke. Dette skjer veldig sjeldent, og jeg har faktisk ikke dårlig samvittighet over det. Disse kollegaene er typer som liker å stille folk til veggs. 

Det er lett for andre å si at man ikke skal tenke på det, men man tenker jo på det. Umulig å ikke tenke på når man kjenner man blir glovarm i ansiktet og folk stirrer rart på deg. Er man i en situasjon hvor man føler seg veldig presset, så si at du har allergi. Noen kan jo tro det er alvorlig, men finn opp et eller annet. At du har allergi for sjømat eller noe og kanskje kan ha fått litt i deg via en dressing eller noe, men at du aldri har reagert med annet enn blussende ansikt. Folk som ikke rødmer forstår sjeldent hvorfor andre rødmer. Og kan klage over at det ikke er noe å være flau over osv. Og det gjør alt verre, for da føler man seg dum som blir flau over noe andre ikke ser på som flaut. 

Anonymkode: 10dc4...055

Uff.. men bra det er blitt litt bedre da 😊

jeg er 30 år... irriterende at det er blitt sånn nå...

Anonymkode: c82ec...cd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Uff.. men bra det er blitt litt bedre da 😊

jeg er 30 år... irriterende at det er blitt sånn nå...

Anonymkode: c82ec...cd2

Jeg rødmer også, men ikke i ansiktet. På brystet. Fryktelig plagsomt... Et utadvendt, men liker ikke all oppmerksomhet rettet på meg. Er 33år. 

Anonymkode: df859...24a

[AnonymBruker]

Rødmet av alt fra 11-20 år gammel. Myyye usikker, sjenert osv Deretter ble det mindre. Men blir fortsatt fort rød nå 40 år gammel men takler det bedre nå. Nå kan jeg tulle med det selv. Bare jeg jogger blir jeg peon liksom. 

Anonymkode: 13236...fbf

[AnonymBruker]

Jeg rødmet av alt mulig tidligere, spesielt i puberteten. Utrolig slitsomt! F.eks på skolen da læreren underviste, og hvis læreren plutselig stilte meg et spørsmål, som jeg ikke var forberedt på, da rødmet jeg. Rødmet  bestandig når jeg hadde oppmerksomheten rettet mot meg, uavhengig av situasjon.
 

Jeg kan fremdeles rødme, men ikke så ille som da jeg var yngre. Man må prøve å tenke på at du ikke er så interessant for andre som du skulle tro. Folk bryr seg ikke hvis du sier/gjør noe feil. I det store og det hele er ikke hvert enkelt individ noe viktig. Ikke misforstå. I dagens samfunn har folk nok med å tenke på seg selv, man bryr seg ikke om hvordan andre ser ut eller oppfører seg. 

Anonymkode: 253e6...034